Statssekretær Trude Storheim i Kultur og likestillingsdepartementet holdt en klar og overbevisende tale om kulturens fundamentale verdi. Under NOKU-konferansen på Normoria i Kristiansund fremhever hun hvordan kultur fungerer som en betydelig bærebjelke i vårt samfunn.
Statssekretær Trude Storheim i Kultur og likestillingsdepartementet. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementTrude Storheim fremhevet at kunst og kultur er en del av sjølve grunnmuren i samfunnet. Hun mener at kultur ikke bare skaper aktivitet, men også bygger fellesskap, tillit og tilhørighet.
– For i motsetning til hva mange nettroll hevder, så har vi en plan, sier Storheim, og henviser til regjeringens kulturpolitikk som en viktig del av deres plan for Norge.
Et av de mest slående eksemplene hun trekker frem, er analysen av kulturlivet i Voss. Den viser at kultur tilbudet, fra festivaler til kulturskolen ikke bare har skapt aktivitet, men også en økt tilhørighet til bygda. Hun delte en erfaring fra Voss: – Jeg flytter ikke til Voss på grunn av jobben, jeg flyttet hit fordi jeg ville at ungene mine skulle vokse opp i et lokalsamfunn som levde.
Storheim legger vekt på at kultur skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, inntekt eller bakgrunn. Hun understreker at kulturpolitikk er – en investering i levende lokalsamfunn, og viser til Kristiansund som et eksempel på en by som har satset på kultur med Normoria som eksempel.
Regjeringen har igangsatt arbeidet med en nasjonal kulturarena-strategi, som tar sikte på å løse utfordringer relatert til tilgjengelige kultur- og øvingslokaler.
Storheim påpeker at mange aktører i dag mangler tilgang til egnede lokaler, og at mange eksisterende bygg står tomme. Hun sier:
– Dette er ikke bare praktisk problem. Det er også et demokratisk og samfunnsmessig spørsmål.
I lys av økonomiske utfordringer fremhever hun at fremtidig utvikling ikke nødvendigvis må innebære store, nye kulturbygg. I stedet oppfordrer hun til smartere bruk av eksisterende ressurser og sambruk av lokaler.
– Dette er både økonomisk klokt og helt nødvendig i et bærekraftperspektiv, mener hun.
Trude Storheim avslutter med å understreke at kulturarenaer er mye mer enn bare bygninger. De er viktige møteplasser som styrker lokalsamfunn og dermed også demokratiet. Investeringer i kultur er ikke bare ønskelige, men essensielle for å sikre et levende, skapende og motstandsdyktig samfunn.
– For vi trenger å trygge fellesskapet gjennom en sterk og fri kultur, avsluttet hun.
Trude Storheim gir en klar oppfordring til både politikere og samfunnsaktører. Kultur er ikke bare en luksus, men en nødvendighet for et velfungerende samfunn. Hun minner oss om at investeringer i kultur er en av de mest treffsikre tiltakene vi kan gjøre for å sikre fremtiden for våre lokalsamfunn.
Trude Storheim fremhevet at kunst og kultur er en del av sjølve grunnmuren i samfunnet. Hun mener at kultur ikke bare skaper aktivitet, men også bygger fellesskap, tillit og tilhørighet.
– For i motsetning til hva mange nettroll hevder, så har vi en plan, sier Storheim, og henviser til regjeringens kulturpolitikk som en viktig del av deres plan for Norge.
Et av de mest slående eksemplene hun trekker frem, er analysen av kulturlivet i Voss. Den viser at kultur tilbudet, fra festivaler til kulturskolen ikke bare har skapt aktivitet, men også en økt tilhørighet til bygda. Hun delte en erfaring fra Voss: – Jeg flytter ikke til Voss på grunn av jobben, jeg flyttet hit fordi jeg ville at ungene mine skulle vokse opp i et lokalsamfunn som levde.
Storheim legger vekt på at kultur skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, inntekt eller bakgrunn. Hun understreker at kulturpolitikk er – en investering i levende lokalsamfunn, og viser til Kristiansund som et eksempel på en by som har satset på kultur med Normoria som eksempel.
Regjeringen har igangsatt arbeidet med en nasjonal kulturarena-strategi, som tar sikte på å løse utfordringer relatert til tilgjengelige kultur- og øvingslokaler.
Storheim påpeker at mange aktører i dag mangler tilgang til egnede lokaler, og at mange eksisterende bygg står tomme. Hun sier:
– Dette er ikke bare praktisk problem. Det er også et demokratisk og samfunnsmessig spørsmål.
I lys av økonomiske utfordringer fremhever hun at fremtidig utvikling ikke nødvendigvis må innebære store, nye kulturbygg. I stedet oppfordrer hun til smartere bruk av eksisterende ressurser og sambruk av lokaler.
– Dette er både økonomisk klokt og helt nødvendig i et bærekraftperspektiv, mener hun.
Trude Storheim avslutter med å understreke at kulturarenaer er mye mer enn bare bygninger. De er viktige møteplasser som styrker lokalsamfunn og dermed også demokratiet. Investeringer i kultur er ikke bare ønskelige, men essensielle for å sikre et levende, skapende og motstandsdyktig samfunn.
– For vi trenger å trygge fellesskapet gjennom en sterk og fri kultur, avsluttet hun.
Trude Storheim gir en klar oppfordring til både politikere og samfunnsaktører. Kultur er ikke bare en luksus, men en nødvendighet for et velfungerende samfunn. Hun minner oss om at investeringer i kultur er en av de mest treffsikre tiltakene vi kan gjøre for å sikre fremtiden for våre lokalsamfunn.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
