Åse Wetås, direktør for Språkrådet gjennom over ti år, er utnevnt til ny nasjonalbibliotekar. Hun har en doktorgrad i nordisk språkvitenskap og solid erfaring fra forvaltning og formidling. Nå skal hun lede en av landets viktigste kultur- og kunnskapsinstitusjoner.
.jpg)
Åse Wetås. Foto: Oda Hveem
Språkdirektør og språkforsker får ansvaret for å forvalte kulturarven i ny nasjonal rolle
Åse Wetås, direktør for Språkrådet gjennom over ti år, er utnevnt til ny nasjonalbibliotekar. Med en doktorgrad i nordisk språkvitenskap og solid erfaring fra forvaltning og formidling, skal hun nå lede en av landets viktigste kultur- og kunnskapsinstitusjoner.
Utnevnelsen ble kunngjort i statsråd fredag 6. februar. Wetås tar over etter Aslak Sira Myhre, som har hatt stillingen siden 2014. Nøyaktig tidspunkt for tiltredelse er ennå ikke fastsatt.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery trekker frem både faglig og administrativ tyngde som avgjørende for utnevnelsen.
– Med Åse Wetås får Nasjonalbiblioteket en meget god Nasjonalbibliotekar. Wetås har solid ledererfaring og god forståelse for samfunnsoppdraget og jeg er sikker på at Nasjonalbiblioteket er i trygge hender under hennes ledelse, uttaler Jaffery.
Hun viser også til institusjonens brede mandat og hvordan Wetås’ bakgrunn passer inn i dette.
Wetås har vært direktør i Språkrådet siden 2015 og har spilt en sentral rolle i arbeidet med språkpolitikk, normering og språkteknologi. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Oslo (2008), med faglig tyngde innen nordisk språkvitenskap.
Om oppdraget som nå venter, sier Wetås:
– Nasjonalbibliotekets oppdrag handler om å forvalte kulturarven vår, å tilgjengeliggjøre kunnskap til alle og legge til rette for demokrati og et opplyst offentlig ordskifte. Det er svært meningsfulle og viktige oppgaver som jeg gleder meg til å arbeide med, sammen med et stort lag av flinke fagfolk.
Nasjonalbiblioteket har rundt 560 ansatte fordelt på Oslo og Mo i Rana. De har fått et stadig bredere ansvar i løpet av de siste to tiårene. Oppgavene spenner fra digitalisering i storskala og bibliotekutvikling, til språkteknologisk utvikling, forskning og formidling.
I sentrum for alt dette står ideen om kunnskap som fellesgode – og et digitalt og fysisk arkiv for alt som publiseres for den norske offentligheten. Nasjonalbiblioteket er i dag blant de mest omfattende dokumentasjonsinstitusjoner i Europa, og samarbeider med forskere, forlag, teknologer og kulturarbeidere.
Stillingen som nasjonalbibliotekar er ikke bare administrativ. Den krever både strategisk lederskap og evne til offentlig kommunikasjon. I dette perspektivet har Aslak Sira Myhre satt en tydelig retning gjennom sitt virke, og forventningene til etterfølgeren er høye.
Åse Wetås fremstår som en naturlig viderefører – og videreutvikler – av Nasjonalbibliotekets rolle i det norske kunnskapssamfunnet med bakgrunnen sin i språk og samfunnsforståelse, og erfaring fra offentlig forvaltning,
Språkdirektør og språkforsker får ansvaret for å forvalte kulturarven i ny nasjonal rolle
Åse Wetås, direktør for Språkrådet gjennom over ti år, er utnevnt til ny nasjonalbibliotekar. Med en doktorgrad i nordisk språkvitenskap og solid erfaring fra forvaltning og formidling, skal hun nå lede en av landets viktigste kultur- og kunnskapsinstitusjoner.
Utnevnelsen ble kunngjort i statsråd fredag 6. februar. Wetås tar over etter Aslak Sira Myhre, som har hatt stillingen siden 2014. Nøyaktig tidspunkt for tiltredelse er ennå ikke fastsatt.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery trekker frem både faglig og administrativ tyngde som avgjørende for utnevnelsen.
– Med Åse Wetås får Nasjonalbiblioteket en meget god Nasjonalbibliotekar. Wetås har solid ledererfaring og god forståelse for samfunnsoppdraget og jeg er sikker på at Nasjonalbiblioteket er i trygge hender under hennes ledelse, uttaler Jaffery.
Hun viser også til institusjonens brede mandat og hvordan Wetås’ bakgrunn passer inn i dette.
Wetås har vært direktør i Språkrådet siden 2015 og har spilt en sentral rolle i arbeidet med språkpolitikk, normering og språkteknologi. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Oslo (2008), med faglig tyngde innen nordisk språkvitenskap.
Om oppdraget som nå venter, sier Wetås:
– Nasjonalbibliotekets oppdrag handler om å forvalte kulturarven vår, å tilgjengeliggjøre kunnskap til alle og legge til rette for demokrati og et opplyst offentlig ordskifte. Det er svært meningsfulle og viktige oppgaver som jeg gleder meg til å arbeide med, sammen med et stort lag av flinke fagfolk.
Nasjonalbiblioteket har rundt 560 ansatte fordelt på Oslo og Mo i Rana. De har fått et stadig bredere ansvar i løpet av de siste to tiårene. Oppgavene spenner fra digitalisering i storskala og bibliotekutvikling, til språkteknologisk utvikling, forskning og formidling.
I sentrum for alt dette står ideen om kunnskap som fellesgode – og et digitalt og fysisk arkiv for alt som publiseres for den norske offentligheten. Nasjonalbiblioteket er i dag blant de mest omfattende dokumentasjonsinstitusjoner i Europa, og samarbeider med forskere, forlag, teknologer og kulturarbeidere.
Stillingen som nasjonalbibliotekar er ikke bare administrativ. Den krever både strategisk lederskap og evne til offentlig kommunikasjon. I dette perspektivet har Aslak Sira Myhre satt en tydelig retning gjennom sitt virke, og forventningene til etterfølgeren er høye.
Åse Wetås fremstår som en naturlig viderefører – og videreutvikler – av Nasjonalbibliotekets rolle i det norske kunnskapssamfunnet med bakgrunnen sin i språk og samfunnsforståelse, og erfaring fra offentlig forvaltning,

Forestillingen «Røyster», er et koreografisk verk av Solveig Styve Holte. Verket ble nylig presentert i en forestilling ved Kristiansund Kunsthall. Danserne var en sammensatt gruppe bestående av både profesjonelle dansekunstnere og ungdom fra Ålesund, Ørsta, Volda og Nordfjord. «Røyster» tar for seg hvordan ulike kropper, viljer og stemmer kan sameksistere i et felles koreografisk uttrykk.

I forbindelse med In2it-festivalen ble paneldiskusjonen «From where do we speak?» holdt på biblioteket i Kristiansund. Denne samtalen samlet kunstnere med afrikansk bakgrunn, som arbeider i og på tvers av Norden, for å reflektere over hvordan identiteter, kontekster og relasjoner påvirker kunstneriske stemmer.

Pinar Ciftci med nyskrevet «Coming of Age»-Teaterstykke fra Wien. Ciftci konfronteres med et fremmed system i Østerrike, der hun kjemper for retten til å være mor, samtidig som hun møter strukturell vold i en barnefordelingssak. Stykket avdekker fascistiske strukturer i Østerrike, og skildrer hennes kamp for både sine egne og datterens rettigheter.