Katrine Engberg setter punktum ved sin bestselgende krimserie om privatetterforsker Liv Jensen. Serien har blitt hyllet for sin psykologiske kompleksitet og evnen til å skape troverdige karakterer.
Katrine Engberg. Foto: Kjetil S. Andersen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHelt siden København serien kom på norsk, har Engbergs bøker gjort stor suksess. I oppfølgeren om Liv Jensen har anmeldere fremhevet Engbergs imponerende evne til å skape dyptgående persontegninger og realistiske miljøskildringer.
NRKs Ola Hegdal oppsummerte det godt i sin anmeldelse av den første boken, Det brennende bladet: – Romanen fungerer aldeles ypperlig som spenningslitteratur. Der den virkelig utmerker seg, er den psykologiske innsikten i karakterenes indre liv. Katrine Engberg lykkes med denne mystiske kunsten det er å skrive fram fiktive skikkelser som er så troverdige, så virkelige, at vi lever oss inn i dem og bryr oss om dem.
Livs siste sak
I trilogiens avsluttende bok, De uønskedes paradis, blir Liv Jensen involvert i en sak med urovekkende forbindelser til hennes egen familie. Etter et innbrudd i hjemmet til advokat Bo Riebenau, som kjente Livs avdøde farfar, blir hun bedt om hjelp. Oppdraget tar en dramatisk vending. Mens hun installerer overvåkningskameraer, og blir innestengt i kjelleren og må høre Bo bli myrdet.
Politiet overtar saken, men Liv kan ikke slippe det som har skjedd. Sporene leder henne til en gammel, uløst sak fra Christiania. Der en ung mann ble funnet død under mystiske omstendigheter. Denne saken ble delvis etterforsket av Livs farfar. For å avdekke sannheten må Liv ikke bare jakte på en hensynsløs morder, men også konfrontere sin egen families hemmeligheter.
En internasjonal suksess
Katrine Engberg har tidligere vært danser, koreograf og teaterinstruktør. Hun debuterte i 2017 som forfatter med Krokodillevokteren, en debut som ble en stor suksess i Danmark. Bøkene hennes er nå oversatt til 30 språk og har vært på bestselgerlistene i flere land, inkludert USA og Tyskland.
Helt siden København serien kom på norsk, har Engbergs bøker gjort stor suksess. I oppfølgeren om Liv Jensen har anmeldere fremhevet Engbergs imponerende evne til å skape dyptgående persontegninger og realistiske miljøskildringer.
NRKs Ola Hegdal oppsummerte det godt i sin anmeldelse av den første boken, Det brennende bladet: – Romanen fungerer aldeles ypperlig som spenningslitteratur. Der den virkelig utmerker seg, er den psykologiske innsikten i karakterenes indre liv. Katrine Engberg lykkes med denne mystiske kunsten det er å skrive fram fiktive skikkelser som er så troverdige, så virkelige, at vi lever oss inn i dem og bryr oss om dem.
Livs siste sak
I trilogiens avsluttende bok, De uønskedes paradis, blir Liv Jensen involvert i en sak med urovekkende forbindelser til hennes egen familie. Etter et innbrudd i hjemmet til advokat Bo Riebenau, som kjente Livs avdøde farfar, blir hun bedt om hjelp. Oppdraget tar en dramatisk vending. Mens hun installerer overvåkningskameraer, og blir innestengt i kjelleren og må høre Bo bli myrdet.
Politiet overtar saken, men Liv kan ikke slippe det som har skjedd. Sporene leder henne til en gammel, uløst sak fra Christiania. Der en ung mann ble funnet død under mystiske omstendigheter. Denne saken ble delvis etterforsket av Livs farfar. For å avdekke sannheten må Liv ikke bare jakte på en hensynsløs morder, men også konfrontere sin egen families hemmeligheter.
En internasjonal suksess
Katrine Engberg har tidligere vært danser, koreograf og teaterinstruktør. Hun debuterte i 2017 som forfatter med Krokodillevokteren, en debut som ble en stor suksess i Danmark. Bøkene hennes er nå oversatt til 30 språk og har vært på bestselgerlistene i flere land, inkludert USA og Tyskland.
En nesten ti meter lang småbåt fra det berømte Gokstadfunnet i Vestfold skal lånes ut til Moesgaard Museum utenfor Århus i Danmark. Riksantikvaren har gitt tillatelse til at den over tusen år gamle båten kan føres ut av Norge. Utlånet kan vare i opptil ti år, men norske myndigheter understreker at den sjeldne kulturskatten skal tilbake.
Møre og Romsdal har et betydelig antall registrerte steinalderboplasser, men funnene er ujevnt fordelt. Skyldes det hvor menneskene faktisk levde, eller hvor arkeologene har lett? Dette var et av hovedspørsmålene da Kristoffer Dahle og Carl Fredrik Vemmestad fra Møre og Romsdal fylkeskommune presenterte utfordringer og nye satsingsområder under årets AMR-konferanse i Kristiansund. Et nytt faglig program for steinalderen er under utvikling.
Laget av ScaleFlow.
