Designeren Elin Takvam har utviklet en ny strikkemetode for hundegensere etter at hennes egen chihuahua, Zita, fikk gnagsår av vanlige dekken. Den tradisjonelle utformingen ga ikke den ønskede bevegelsesfriheten, noe som førte til eksperimentering med raglankonstruksjon. Gjennom arbeidet med hundrevis av plagg har hun skapt en metode som gjør det enklere å tilpasse strikkeplaggene til alt fra chihuahua til grand danois.

Elin Takvam med chihuahuaen Zita. Foto: Bonnier Norsk Forlag
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementOppskriftene og erfaringene, som også har fått internasjonale tilhengere i land som Japan, Australia, Sør-Afrika og USA, er nå samlet i boken HOTDOG. Den store hundestrikkboken utgitt av Bonnier Norsk Forlag. Utgivelsen bygger på én enkelt grunnoppskrift i 13 ulike størrelser, som danner utgangspunkt for alt fra enkle hverdagsgensere til mønstre inspirert av halloween og jul. Elin Takvam, som er basert i Bergen, har tidligere utgitt Hekledilla og e-boken HOTDOG – Varme gensere for kalde hunder.

Bakgrunnen for boken handler om reelle fysiologiske behov hos moderne hunderaser i møte med det norske været. Elin Takvam forklarer bakgrunnen for prosjektet og behovet for funksjonelle hundeklær på denne måten:
– Stadig flere nordmenn har hunderaser som opprinnelig er avlet for langt varmere klima enn det norske. Hunder med tynn pels eller uten underull, eldre hunder og hunder med stive ledd kan ha behov for ekstra varme. Samtidig er det viktig at klærne sitter godt og brukes med omtanke. En hundegenser skal ikke bare være fin. Den skal holde hunden varm uten å hemme bevegelsene.

Samtidig som bekledning kan beskytte utsatte hunder mot kulde, presiserer forfatteren at plaggene må brukes med omtanke. Det er vesentlig at hundeeiere gjør individuelle vurderinger for sitt eget dyr. Elin Takvam understreker viktigheten av å kjenne begrensningene for bruk av hundeklær:
– Samtidig er det like viktig å vite når hunden ikke trenger klær. Hunder kan nemlig bli overopphetet hvis de kles på unødvendig, så klær må tilpasses den enkelte hunds behov.
Oppskriftene og erfaringene, som også har fått internasjonale tilhengere i land som Japan, Australia, Sør-Afrika og USA, er nå samlet i boken HOTDOG. Den store hundestrikkboken utgitt av Bonnier Norsk Forlag. Utgivelsen bygger på én enkelt grunnoppskrift i 13 ulike størrelser, som danner utgangspunkt for alt fra enkle hverdagsgensere til mønstre inspirert av halloween og jul. Elin Takvam, som er basert i Bergen, har tidligere utgitt Hekledilla og e-boken HOTDOG – Varme gensere for kalde hunder.

Bakgrunnen for boken handler om reelle fysiologiske behov hos moderne hunderaser i møte med det norske været. Elin Takvam forklarer bakgrunnen for prosjektet og behovet for funksjonelle hundeklær på denne måten:
– Stadig flere nordmenn har hunderaser som opprinnelig er avlet for langt varmere klima enn det norske. Hunder med tynn pels eller uten underull, eldre hunder og hunder med stive ledd kan ha behov for ekstra varme. Samtidig er det viktig at klærne sitter godt og brukes med omtanke. En hundegenser skal ikke bare være fin. Den skal holde hunden varm uten å hemme bevegelsene.

Samtidig som bekledning kan beskytte utsatte hunder mot kulde, presiserer forfatteren at plaggene må brukes med omtanke. Det er vesentlig at hundeeiere gjør individuelle vurderinger for sitt eget dyr. Elin Takvam understreker viktigheten av å kjenne begrensningene for bruk av hundeklær:
– Samtidig er det like viktig å vite når hunden ikke trenger klær. Hunder kan nemlig bli overopphetet hvis de kles på unødvendig, så klær må tilpasses den enkelte hunds behov.

På onsdag står Ingebjørg Bratland alene på scenen i Normoria. To dager senere kommer «Eg held handa di», en ny duett med Kristian Kristensen – en sang som springer ut av en alvorlig beskjed i Bratlands nærmeste familie.

Bandet CURBZ slipper i disse dager ut låten «Zhuggah» som en smakebit på sitt kommende debutalbum. Låten som kan plasseres i alternativ rock, hardcore og punk sjangermessig oppleves som full guffe fra start til slutt.

På Campus Kristiansund beskrev teknologigründer og investor Bente Sollid hvordan kunstig intelligens endrer maktforhold, verdikjeder og kunnskapsarbeid. Hovedpoenget var ikke at alle virksomheter trenger en ny teknologiavdeling, men at ledelsen må forstå hvor utviklingen går og få med seg sine medarbeiderne.