Kunstig intelligens påvirker forholdet mellom stormakter, måten bransjer organiserer arbeidet på og hvem som får tilgang til framtidens arbeidsverktøy. Sollid trakk også fram en forskjell hun mener fortjener oppmerksomhet. Menn bruker KI mer enn kvinner. Hun viste til tall som tilsier at andelen aktive mannlige brukere globalt er 20 prosent høyere.

– Nå står vi midt oppe i et stort skifte. Det er en ny industriell epoke som er på gang.

Sollid sammenlignet KI-utviklingen med tidligere industrielle skifter, fra jernbanen til elektrifiseringen. Elektrisitet ble ikke et konkurransefortrinn bare fordi teknologien fantes, mente hun. Gevinsten kom da samfunnet lærte å ta den i bruk. Det samme gjelder KI: Spørsmålet er hvor mye den enkelte og virksomhetene kan få gjort på kortere tid.

Teknologi har blitt geopolitikk

En stor del av foredraget handlet om konkurransen mellom USA og Kina. Sollid beskrev hvordan teknologi nå er en del av geopolitikken, og hvordan de to landene bygger ulike veier mot teknologisk og økonomisk innflytelse.

USA har en sterk posisjon innen sentrale teknologiselskaper og databrikker. Kina forsøker på sin side å bygge opp egen digital infrastruktur og egne modeller for å redusere avhengigheten av amerikanske leverandører. Sollid trakk en kontrast til Europa, som i stor grad benytter amerikanske selskaper til grunnleggende digitale tjenester.

For å beskrive utviklingen i Kina fortalte hun om en studietur til Hongkong, Shenzhen og Shanghai. Shenzhen, som hun omtalte som et kinesisk svar på Silicon Valley, har vokst fra en mindre by til et stort industrisentrum. Hun beskrev et land som har gått fra å være kjent som «verdens fabrikk» og for å kopiere vestlige produkter, til å bli en betydelig industrimakt med egne selskaper og teknologi.

Hun viste blant annet til BYD og elbilindustrien, og til den raske automatiseringen i kinesiske fabrikker. I noen av fabrikkene hun besøkte, så hun få mennesker på produksjonsgulvet. Roboter arbeidet med å produsere både biler og andre roboter. Kina, sa hun, satser på robotikk blant annet fordi landet har en aldrende befolkning og synkende fødselstall – en utvikling som gjør produktivitetsvekst viktig.

Sollid beskrev også en kinesisk industripolitikk der myndighetene bygger infrastruktur og støtter selskaper, mens virksomhetene konkurrerer hardt seg imellom. Som eksempel trakk hun fram elbilmarkedet, der mange aktører konkurrerer om å utvikle produkter og teknologi. Hun understreket samtidig at denne utviklingen kan få konsekvenser for europeisk industri: Det handler ikke bare om hvem som har den nyeste teknologien, men også om hvem som kan produsere til lavere kostnad.

Det amerikanske selskapet Tesla ble et annet eksempel. Ifølge Sollid har Kina invitert selskapet til å bygge fabrikker i et sentralt industriområde, samtidig som kinesiske biler møter handelsbarrierer i USA. Hun brukte dette til å illustrere hvordan Kina både konkurrerer med andre land og forsøker å lære av ledende selskaper.

Konsekvensene for etablerte virksomheter kan bli store, mente hun. Hun viste til presset mot tradisjonelle bilprodusenter som et eksempel på hvordan nye konkurrenter kan utfordre eksisterende forretningsmodeller.

Hvem kontrollerer KI-verdikjeden?

For Sollid er det misvisende å snakke om KI som én enkelt teknologi. Hun beskrev i stedet en verdikjede som omfatter internett og sensorer, data, maskinlæring, databrikker, datasentre, nettverk, skytjenester og modeller. Før nye tjenester bygges på toppen.

Den som ønsker å forstå mulighetene og risikoen ved KI, må også forstå denne kjeden, sa hun. Flere av de første og mest kostnadskrevende leddene kontrolleres av et lite antall store selskaper. Det skaper avhengighet for virksomheter som bygger tjenestene sine på infrastrukturen deres.

Her ser Sollid mulige fortrinn for Norge, særlig innen energi, datasentre og utvikling av tjenester. KI krever mye regnekraft, og dermed energi. Datasentre, databrikker og nettverk er nødvendige deler av infrastrukturen. Men Norge må ikke nøye seg med å levere energi og kapasitet til utenlandske selskaper, argumenterte hun: Norske virksomheter trenger også tilgang til regnekraft dersom de skal utvikle en mer intelligent industri.

Hun viste til at en stor del av verdens sol- og vindkraft bygges ut i Kina, og til at flere datasentre er under utvikling i Norge. Datasentrene alene er likevel ikke nok. De trenger databrikker og rask nettilgang, mens skytjenestene domineres av noen få store leverandører. Kina bygger egne alternativer, fortalte Sollid, nettopp for å unngå at andre land eller selskaper kan stenge tilgangen til viktige digitale tjenester.

Også utviklingen av KI-modeller er del av konkurransen. Sollid trakk fram amerikanske og kinesiske modeller, og en fransk aktør, som eksempler på hvem som former dette markedet. Hun brukte den kinesiske modellen DeepSeek til å vise hvordan nye tekniske løsninger kan utfordre forventningene om hvor mye energi og datakraft som trengs. Markedsreaksjonene rundt slike lanseringer illustrerte, slik hun framstilte det, hvor tett teknologiutviklingen nå henger sammen med økonomi og geopolitikk.

Når oppgaver som tok dager, tar minutter

Den samme utviklingen vil merkes inne i virksomhetene. Sollid mener KI kan endre kunnskapsarbeid i yrker som juss, revisjon og ingeniørvirksomhet. Oppgaver som tidligere tok dager eller uker, kan i enkelte tilfeller gjennomføres langt raskere.

– Intelligens er i ferd med å bli billig.

Når kostnaden ved å bruke KI går ned, kan den samlede bruken likevel øke, sa hun. For den enkelte ansatte kan teknologien bli en måte å utvide egen kapasitet på. For virksomheten kan den endre hvordan tjenester produseres, prises og selges.

Sollid viste til Legora, som hun brukte som eksempel på et selskap som utvikler KI-verktøy for juridisk arbeid. Hun trakk også fram nye virksomheter som vil automatisere deler av revisjonsarbeidet og modellering i regneark. Slike eksempler viser, mente hun, hvordan nye selskaper kan utfordre etablerte bransjer ved å automatisere oppgaver som tidligere krevde omfattende manuelt arbeid.

Hun viste også til et norsk ingeniørselskap startet av kvinner, som ble solgt til det amerikanske selskapet AECOM, og til nye gründere som forsøker å bruke teknologi til å endre rådgivende og prosjekterende arbeid. Poenget var ikke at bransjene forsvinner over natten, men at konkurransevilkårene kan endre seg raskt når teknologien og ressursene er på plass.

Sollid trakk en parallell til smarttelefonen. Selskaper som Nokia og Blackberry ble marginalisert da mobiltelefonen utviklet seg til en datamaskin i lomma, sa hun. Utfordringen for etablerte virksomheter er å se endringen før den nye teknologien er blitt normalen.

Fra lineær utvikling til eksponentiell vekst

Det krever en annen måte å tenke på enn den lineære utviklingen mange er vant til, fortsatte Sollid. Teknologiske endringer kan lenge se gradvise ut, før veksten tiltar raskt. Hun brukte bildet av en hockeykølle: Utviklingen kan gå langsomt i starten, før kurven brått peker oppover.

Som advarsel viste hun til et amerikansk programvareselskap som hjalp skoleelever med lekser. Da generativ KI ble tilgjengelig, kunne elevene få hjelp direkte fra en ny teknologi og uten den samme betalingen for tjenesten. Sollid brukte eksemplet til å vise hvordan et selskap kan bli utfordret av en løsning det ikke selv kontrollerer.

Hun viste samtidig til mediebransjens lange digitale omstilling. Avisene har brukt mange år på å utvikle nye tjenester og forretningsmodeller, sa hun. Noen endringer går sakte, men det betyr ikke at virksomheter kan vente med å forstå hva som er i ferd med å skje.

Et spørsmål hun mener ledere bør stille, er hvordan virksomheten ville blitt bygget dersom den startet i dag – med dagens tilgjengelige teknologi. Hvor skapes verdiene? Hvilke arbeidsoppgaver kan endres eller bli overflødige? Og hvilke nye tjenester kan bli mulige?

Et internett der agenter handler

Sollid beskrev også hvordan internett kan være på vei inn i en ny fase. I det nettet mange kjenner, finner brukeren informasjon, besøker en nettside og utfører selv en handling. I et mer agentbasert internett kan KI-agenter gjøre deler av dette arbeidet på brukerens vegne.

Hun brukte netthandel som eksempel: En bruker kan beskrive hva slags plagg hun leter etter, få forslag fra en agent og i framtiden gi agenten fullmakt til å gjennomføre kjøpet. Tilsvarende kan søk etter nyheter ende med at brukeren leser et KI-sammendrag i stedet for å gå direkte til en avis.

Dette kan påvirke hvordan virksomheter blir funnet og hvordan de når kundene sine. Hvis agentene blir et mellomlag mellom mennesker og tjenester, må virksomhetene forstå hvordan tilbudene deres skal kunne oppdages og brukes i et slikt system.

Ledelse, risiko og involvering

Foredragets hovedbudskap lå i tittelen: KI handler mer om ledelse enn teknologi. Når KI kan endre arbeidsprosesser og deler av forretningsmodellen, holder det ikke å kjøpe nye verktøy. Ledelsen må forstå retningen, vurdere hvor det er riktig å investere og ta stilling til risikoen ved å bygge på teknologi virksomheten ikke selv kontrollerer.

– Men det handler mye, mye mer om ledelse enn om teknologi.

Sollid viste til Oljefondets bruk av KI som et eksempel på at teknologien kan gi bedre oversikt og støtte arbeidet med risiko. Hun trakk fram muligheten til å gå gjennom store mengder dokumenter og få sammendrag av informasjon om selskap fondet har investert i. Hun viste også til medieoppslag om investeringer i KI og mulig automatisering av teknologiarbeid i banksektoren, som eksempler på at spørsmålene om arbeidsplasser og investeringer allerede er aktuelle.

Hun mente samtidig at de store virkningene på produktivitet og sysselsetting ennå ikke er fullt synlige. Det er likevel ikke en grunn til å vente, sa hun. Virksomheter må både utforske teknologien og tenke gjennom hvordan mennesker og maskiner kan utfylle hverandre. Maskiner kan behandle store datamengder og oppdage mønstre, mens mennesker bidrar med andre kvaliteter. Det er samspillet mellom disse kapasitetene som må utvikles.

Å få alle med er en del av lederoppgaven. Sollid advarte mot å la forskjeller i bruk vokse, særlig når teknologien kan gi ansatte større kapasitet. Det gjelder også forskjellen hun trakk fram mellom menn og kvinner. I et arbeidsliv der evnen til å produsere mer kan bli viktig, kan tilgang til og erfaring med verktøyene få konsekvenser.

Hun åpnet for at KI-investeringene kan vise seg å være en boble på børsen, slik internettinvesteringene var det rundt årtusenskiftet. Men en mulig korreksjon i verdsettingen betyr ikke nødvendigvis at den teknologiske retningen er feil. Internettboblen sprakk, sa hun, men internett forsvant ikke. Det avgjørende er derfor å forstå utviklingen uten å forveksle kortsiktig markedsuro med den langsiktige endringen.

Gjøre seg klar for retningen

Mot slutten vendte Sollid tilbake til spørsmålet om hva utviklingen betyr for den enkelte. Å ta i bruk KI handler, slik hun beskrev det, både om å holde tritt og om å gjøre seg mer relevant i jobben. For virksomhetene handler det om å forstå hvor verdiene flytter seg, investere med omtanke og modernisere arbeidsmåtene uten å miste medarbeiderne av syne.

Avslutningen ble dermed mindre en spådom om én bestemt framtid enn en oppfordring til å følge med på retningen. Teknologien kommer til å påvirke arbeidslivet, tjenestene og konkurransen mellom land, mente Sollid. Men hvordan den tas i bruk, og hvem som får ta del i utviklingen, er også spørsmål om ledelse.

‍