Våtmarksrestaureringen på Harøya gjenoppretter naturfunksjoner som gikk tapt da området ble drenert på 1970-tallet
Naturrestaureringsprosjektet Selviktjønna på Harøya i Møre og Romsdal er tildelt Landskapsarkitekturprisen 2026 Foto: Øivind Leren / Rambøll
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementSelviktjønna på Harøya i Møre og Romsdal er tildelt Landskapsarkitekturprisen 2026. Prosjektet er utført av Rambøll og Henning Larsen på oppdrag fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Prisen deles ut av Norske landskapsarkitekters forening (NLA), og regnes som den fremste utmerkelsen innen norsk landskapsarkitektur.
Juryen løfter fram prosjektet som et eksempel på hvordan landskapsarkitekter kan bidra til «de viktigste oppgavene våre» i FNs tiår for naturrestaurering. Arbeidet har tatt sikte på å gjenskape naturens egne prosesser og gi området tilbake funksjoner det mistet da våtmarka ble tørrlagt.
Selviktjønna var tidligere et viktig våtmarksområde med rikt fugleliv. På 1970-tallet ble tjernet drenert og tørrlagt. Restaureringsarbeidet har gjenopprettet både tjernet og tilførselsbekken. Målet er at området igjen skal fungere som leveområde for fugler, amfibier og vanninsekter, og samtidig bidra til vannrensing, flomregulering og karbonlagring.
Landskapsarkitekt Jan Ole Lein i Rambøll beskriver prisen som en anerkjennelse av naturrestaureringens betydning for framtidige samfunn:
– Denne prisen er en anerkjennelse av betydningen naturrestaurering har for framtidens samfunn. Selviktjønna viser hvordan vi gjennom tverrfaglig samarbeid og solid fagkunnskap kan gi naturen tilbake sine funksjoner og skape verdier for både mennesker og økosystemer, sier Lein.
Prosjektet er utviklet med utgangspunkt i historiske fotografier og kart, sammen med omfattende faglige analyser innen miljø, hydrologi og geoteknikk. Denne kunnskapen skulle danne grunnlag for å gjenskape naturens egne prosesser og legge til rette for størst mulig biologisk mangfold.
Lein framhever at resultatene ikke bare gjelder naturverdier, men også klima og lokalsamfunn:
– Vi er stolte over å ha fått bidra til et prosjekt som viser hvordan landskapsarkitektur kan skape målbare gevinster for natur, klima og lokalsamfunn. Restaurering av våtmarker blir stadig viktigere i arbeidet med å styrke naturens motstandskraft mot klimaendringer, sier han.
Rambøll omtaler Selviktjønna som et konkret eksempel på selskapets globale satsing på motstandsdyktige byer og samfunn. I denne satsingen ses restaurering av natur og styrking av økosystemer som virkemidler i møte med både klima- og naturkrisen.
Prosjektet ligger på Harøya i Møre og Romsdal, og er gjennomført for Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Rambøll og Henning Larsen har hatt landskapsarkitektrollen. Arbeidet er klassifisert som naturrestaurering og våtmarksrehabilitering.
Rambøll opplyser at selskapet har over 18 000 eksperter i mer enn 35 land, og rundt 1 550 ansatte i Norge. Selskapet arbeider innen blant annet arkitektur, bygg, transport, vann, miljø, energi og management consulting, i tillegg til arkitektstudioet Henning Larsen.
Selviktjønna på Harøya i Møre og Romsdal er tildelt Landskapsarkitekturprisen 2026. Prosjektet er utført av Rambøll og Henning Larsen på oppdrag fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Prisen deles ut av Norske landskapsarkitekters forening (NLA), og regnes som den fremste utmerkelsen innen norsk landskapsarkitektur.
Juryen løfter fram prosjektet som et eksempel på hvordan landskapsarkitekter kan bidra til «de viktigste oppgavene våre» i FNs tiår for naturrestaurering. Arbeidet har tatt sikte på å gjenskape naturens egne prosesser og gi området tilbake funksjoner det mistet da våtmarka ble tørrlagt.
Selviktjønna var tidligere et viktig våtmarksområde med rikt fugleliv. På 1970-tallet ble tjernet drenert og tørrlagt. Restaureringsarbeidet har gjenopprettet både tjernet og tilførselsbekken. Målet er at området igjen skal fungere som leveområde for fugler, amfibier og vanninsekter, og samtidig bidra til vannrensing, flomregulering og karbonlagring.
Landskapsarkitekt Jan Ole Lein i Rambøll beskriver prisen som en anerkjennelse av naturrestaureringens betydning for framtidige samfunn:
– Denne prisen er en anerkjennelse av betydningen naturrestaurering har for framtidens samfunn. Selviktjønna viser hvordan vi gjennom tverrfaglig samarbeid og solid fagkunnskap kan gi naturen tilbake sine funksjoner og skape verdier for både mennesker og økosystemer, sier Lein.
Prosjektet er utviklet med utgangspunkt i historiske fotografier og kart, sammen med omfattende faglige analyser innen miljø, hydrologi og geoteknikk. Denne kunnskapen skulle danne grunnlag for å gjenskape naturens egne prosesser og legge til rette for størst mulig biologisk mangfold.
Lein framhever at resultatene ikke bare gjelder naturverdier, men også klima og lokalsamfunn:
– Vi er stolte over å ha fått bidra til et prosjekt som viser hvordan landskapsarkitektur kan skape målbare gevinster for natur, klima og lokalsamfunn. Restaurering av våtmarker blir stadig viktigere i arbeidet med å styrke naturens motstandskraft mot klimaendringer, sier han.
Rambøll omtaler Selviktjønna som et konkret eksempel på selskapets globale satsing på motstandsdyktige byer og samfunn. I denne satsingen ses restaurering av natur og styrking av økosystemer som virkemidler i møte med både klima- og naturkrisen.
Prosjektet ligger på Harøya i Møre og Romsdal, og er gjennomført for Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Rambøll og Henning Larsen har hatt landskapsarkitektrollen. Arbeidet er klassifisert som naturrestaurering og våtmarksrehabilitering.
Rambøll opplyser at selskapet har over 18 000 eksperter i mer enn 35 land, og rundt 1 550 ansatte i Norge. Selskapet arbeider innen blant annet arkitektur, bygg, transport, vann, miljø, energi og management consulting, i tillegg til arkitektstudioet Henning Larsen.
Laget av ScaleFlow.
