Med manus av Christopher Nielsen og musikk av Joachim «Jokke» Nielsen, har denne forestillingen «Verdiløse menn» befestet sin posisjon som en slitesterk forestilling. Stykket har nylig feiret triumfer på sin norgesturné og er nå bekreftet for oppsetning på Nordmoria i Kristiansund fredag 23. april 2027, samt i Bjørnsonhuset i Molde lørdag 24. april 2027.

Vi åpner samtalen med å trekke linjer tilbake til premieren på Teateret Vårt sin ferske oppsetning av «Fanny og Alexander», der ensemblets skuespillerprestasjoner og sceniske grep umiddelbart utmerket seg. Vi sitter oppe ved Storyville, på Plassen ved Teateret Vårt i Molde.

Per Egil Aske reflekterer over utfordringene ved å overføre Ingmar Bergmans monumentale og Oscar-vinnende verk fra film- og serieformatet til en intima teaterscene, og sammenligner produksjonen med tidligere, mer storslåtte erfaringer:

– Du vet vi, det er jo litt sånn mine landskap fordi at filmen er jo så kjent og fikk Oscar, og kanskje de fleste har sett den som serie eller på kino. Den var jo både kinofilm og serie på tv, så det er klart det at det å gjøre teater av den, det kan være det er det dilemmaet. Da jeg var med på den annen variant av stykket på hovedscenen på Nationaltheatret som var mer påkostet, og der var alle 3 brødrene med, og der spilte broren som ikke er med er Carl Ekdahl, professor og fyllik og gift med en tysk dame.

I «Fanny og Alexander» versjonen på Teateret Vårt, Spiller han, Oscar Ekdahl & Biskop Edvard Vergerus. Oscar er far til Fanny og Alexander og biskopen er stefaren som danner mye av dramatikken i stykket.

Gjestespill og det nasjonale teaterkretsløpet

Jeg bemerker det positive i at oppsetninger tilføres også skuespillere utenfra, noe som skaper en spennende dynamikk. Per Egil, som opprinnelig er fra Stavanger og som har hatt deler av sin oppvekst i Molde, har de seneste to årene gjestet scener over hele landet etter at han gikk av med pensjon fra Nationaltheatret.

Han etterlyser en mer offensiv utveksling i teaterene, slik at forskjellige steder får sett nye skuespillere utenfra. Han snakker om at teatrene kommer som gjester og og han påpeker at det kunne vært en større utveksling.

– Det er et stort teknisk apparat, sier Per Egil. Han er inne på at det er mange perler som ikke blir sett utenfor regionene og regionsteatrene. At forestilligene som settes opp kunne hatt en riksteaterfunksjon er en god tanke.

Han undersektreke med selvfølgelighet:

– De som bor i regionen skal selvfølgelig ha teateret sitt, men det kunne vært flere som kunne hatt glede av det.

Jeg smetter inn at slike forestillinger nesten kunne vært hvor som helst fordi de har en iboende kvalitet som gjør dem uavhengige av spesifikke geografiske rammer, og jeg viser til at Trøndelag Teater også har en oppsetning av Arne Lygres «Fanny og Alexander». Noe Per Egil synes er utlukkende positivt.

‍Klassekamp og sosiokulturelle digresjoner

Vi holder oss innen det sosiokulturelle aspektet, og berører de historiske og sosiokulturelle strukturene som har preget Kristiansund i etterkrigstiden. Jeg drodler rundt dype, eldre arbeiderklasseholdninger i generasjoner fungerte som en barriere mot høyere utdannelse og til en vis grad institusjonell kultur, der «gølvet» var det eneste naturlige arbeidsstedet:.

Per Egil Aske er spørrende rundt dette sosiologiske fenomenet ut fra sitt ståsted:

– Så altså ble det det å for eksempel å gå på teater blir bare litt sånn finkulturelt det da.

Jeg nyanserer bildet ved å peke på at mens Festiviteten og operaen historisk sett representerte denne finkulturen, har kulturlivet i dag gjennomgått en omfattende demokratisering og blitt genuint folkelig.

Snakker en skuespiller og en kulturredaktør sammen oppstår det digresjoner, som ofte kan bære inn i landskap med antropologisk preg. Kristiansund og Molde kulturelt bør være som to ben på en felles kulturell kropp.

‍Arven etter Jokke: «Verdiløse menn» til Nordmoria

Fra de samfunnspolitiske digresjoner vender vi tilbake til kunsten, og de konkrete planene for oppsetningen av «Verdiløse menn» på Nordmoria i april 2027. Forestillingen har opplevd massive publikumssuksesser over hele landet, med utsolgte hus i Rogaland, og over 1300–1400 tilskuere i Olavshallen i Trondheim.

Ved siden av å nå ha besøkt Nordmøre og Sunndal med «Fanny og Alexander» er altså Per Egil Aske aktuell for Møre og Romsdal på nyåret 2027. 23. april spilles «Verdiløse menn» på Normoria i Kristiansund og påfølgende dag, 24. april i Bjørnsonhuset i Molde. «Verdiløse menn» er en prisbelønnet norsk rockemusikal skrevet av Christopher Nielsen. Stykket er bygget rundt de udødelige sangene og tekstene til hans avdøde bror, rockelegenden Joachim «Jokke» Nielsen (1964–2000). Stykket berører jo aspekter vi kjenner oss igjen i fra Oslo. Spesielt for oss som husker Jokke, som har møtt han og som ikke minst har frekventert noen stedene som har dannet historien.

Per Egil Aske bekrefter i samtalen dette mørke bakteppet som ligger bak som en dominerende skygge. Han har selv fått skildringer fra sin tidligere ektefelle, som var en del av det samme pukermiljøet på 80-tallet. Likevel er det musikken og verkets unike appell som overlever:

– Men altså arven hans ligger jo igjen da, og jeg opplever jo når vi er på turné. På Sandnes, på Jæren og i Stavanger så spilte vi to forestillinger. Et stappfullt og et ganske fullt hus på Sandnes kulturhus som er svært.

Per Egil blir er entusiastisk når han snakker om opplevelsene, og legger til:

– Du verden så mange som folk synger med... Og nå skal vi spille i Stavanger og i Haugesund er jo nesten utsolgt allerede. I Haugesund som er en rockeby. Der står arven etter Jokke sterkt.

Et rocka sosiologisk tverrsnitt i Nationaltheatret

Per Egil Aske overtok den markante rollen som «Herr Smith» i 2018 etter Finn Schau. Forestillingen ble opprinnelig unnfanset på Torshovteatret-scenen i Soria Moria-bygningen, men ble flyttet direkte til Nationaltheatrets hovedscene. Møtet med publikum ble en åpenbaring for ham:

– Stykket har jo 20 årsjubileum i nå i 2028 det har gått i 20 år snart. Det ble flyttet fra Torshov og rett ned på hovedscenen på Nationaltheateret. Den gangen tenkte jeg, dette er ikke det vanlige nasjonalteateret publikum. Det var rockere på min generasjon og yngre freaks. Tatoverte herfra til månen, og det var alt mulig og alle sang med.

Per Egil fremhever den fine balansen mellom det tradisjonelle teateret og den intense konsertopplevelsen:

– Ja altså. Du ser jo den blandingen av teater og konsert, og det at det er konsert. Det er jo så mange slående låter og, og det er jo så mange som ser forestillingen flere ganger på grunn av den konsert effekten. De vil høre det om igjen, ikke sant? Så vi regner nok en del på det at at det like mye konsert som teater da og humoren er jo der..

Jeg bemerker at dette fanger tidsånden fra Jokkes Oslo perfekt, en epoke der grensene mellom øst og vest fløt sammen. Per Egil Aske understreker nostalgiens kraft:

– Det er nok kanskje en del nostalgi i det for veldig mange av publikummerne. Det har du rett i. Jeg tipper det er mange som kommer for å gjenoppleve denne atmosfæren, stemningen. Den korteste veien til følelsene.

Han opplyser at turnéplanene innebærer spilling på helgedager fra begynnelsen av april til slutten av september, noe jeg kommenterer kan være ypperlig for folk som tar det som en tur ut på byen.

En mann av mange roller

Per Egil Aske er en skuespiller som har båret mange roller på teater, på film og på TV. Hvert år er han bruspulvergutt når det nærmer seg jul. Nå sist så jeg han utmerkede tolkninger av en litt distre og koselig teater far, gjenferd og en asketisk biskop med sadistiske tilsnitt: Tidligere i sommer var han også prest på «Atlanterhavsspelet» på Bud. Noen husker kanskje Georg i Budbringeren. Da har vi ikke engang begynt på uttaligge teater tolkninger han har gjort

Oppsummert til april 2027 er det bare en ting som gjelder:

– Hei folkens, her kommer Smith og gjett om han er tørst i dag...

‍

‍

‍