CURBZ slapp debutsingelen «Zhuggah» i oktober. Nå kommer oppfølgeren «Bleach», som viser en mer melankolsk side av vestlandsbandet. Samtidig annonserer de debut-EP-en «CURBZSUCKS», som utgis 12. februar 2027. Før EP-en er ute, venter konserter i Norge og Storbritannia – og neste sommer står bandet på festivaler som Øyafestivalen og Malakoff.

CURBZ Foto: Chai Saedi
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet har gått raskt for de fem kompisene fra Vestlandet. Før de hadde gitt ut musikk, hadde CURBZ allerede vakt interesse i den internasjonale musikkbransjen. Ifølge bandets plateselskap hadde de fått med seg teamene bak artister som Biffy Clyro og Phoebe Bridgers.
Da debutsingelen «Zhuggah» kom 23. oktober, fulgte oppmerksomheten raskt. NRK P3 Urørt omtalte bandet som en «absolutt favoritt i 2026» og viet dem nærmere åtte minutter på radio. GAFFA og NRK trakk fram «Zhuggah» blant ukas beste norske utgivelser, mens britiske NME og The Line of Best Fit skrev om bandet internasjonalt.
For CURBZ var det en uvant opplevelse å høre musikken sin på radio:
– Første gang låten blei spelt på P3 eksploderte gruppechatten fullstendig. Alle sendte opptak og skjermbilde frå kvar sin kant, og ingen fekk gjort noke fornuftig resten av dagen.

Oppfølgeren «Bleach», som ble sluppet 20. november, beveger seg i en annen følelsesmessig retning enn debutsingelen. Der «Zhuggah» presenterte et lekent og selvsikkert band med et snev av arroganse, beskrives «Bleach» som mer melankolsk og dramatisk. Energiske gitarer og et insisterende refreng følger en tekst om å ha fått nok og om resignasjonen som kan komme når en relasjon har falmet.
Ideen til låten oppsto en vårkveld i 2025, i det bandet omtaler som «verdens tristaste øvingslokale» midt i Oslo. Et gitarhook ble utgangspunktet for både musikken og teksten. Senere spilte bandet inn «Bleach» med Bob Junior som produsent, i Amper Tone. Et studio CURBZ hadde vært med på å bygge på dugnad.
– Bleach blei spelt inn i studioet Amper Tone som vi va med å bygge på dugnad, så den har mykje av den same heimelaga energien som Zhuggah. Vi prøvde å la gitar-hooket styre heile låten og ikkje pynte for mykje rundt det. Og så må vi jo nemne bridgen. Der va det en lang diskusjon om den va for dramatisk. Håkon meinte nei, og Håkon vann. Vi angra ingenting!
Selv om «Bleach» har noe av den samme energien som debuten, er grunntonen en annen. Bandet beskriver låten som mindre preget av sinne enn av resignasjon, men med et lite håp i bunnen. De ønsker at lytteren skal kunne kjenne seg igjen i følelsen av å være ferdig med noe, uten at låten bare trekker stemningen ned.
– Vi håpa folk kjenne seg igjen i følelsen av å være heilt ferdig med noke, men at dei også får med seg glimtet av håp. Låten skal ikkje dra deg ned, den skal heller gi deg lov til å være litt dritlei en stund. Og ender man opp i sofaen med Taylor Swift etterpå, så e det heilt greit det også!
Mottakelsen av «Zhuggah» har også gjort at bandet merker et visst press før singel nummer to. De sier at de nå vet at folk følger med, men ser «Bleach» som en anledning til å vise at uttrykket deres rommer mer enn lekenhet og selvtillit.
– Litt, kanskje. Det e jo litt meir nerver når nummer to skal ut, for no veit vi at folk høyre etter. Men Bleach vise ei anna side av oss, og vi gleda oss til at folk skal få høyre at vi ikkje berre er leikne og arrogante. Vi kan også være litt dramatiske og lei oss!

Sammen med singelslippet annonserte CURBZ debut-EP-en «CURBZSUCKS», som kommer på Indie Recordings 12. februar 2027. EP-en skal også ut på vinyl, og plateselskapet opplyser at den kan forhåndsbestilles hos Platekompaniet, Big Dipper og Indie Recordings’ nettbutikk. Den kan også forhåndslagres digitalt på Spotify.
Tittelen kombinerer selvironi med en forventning om kritikk. Musikalsk spenner EP-en fra punk og hardcore til indie og pop. Bandet trekker fram Turnstile og Drug Church som inspirasjoner, og beskriver uttrykket som en blanding av tunge gitarer og melodiske hooks – uten å ville begrense seg til én sjanger.
– Tittelen e en blanding av sjølvironi og å ta brodden av kritikken før den kjem. Lika du Turnstile og Drug Church, men har en svakhet for en god poplåt, så trur vi du kjem til å like oss. Og gjer du ikkje det, så står det jo i tittelen på EP-en.
Singlene har så langt vist ulike sider ved bandet. Ifølge CURBZ skal EP-en gi et bredere bilde av hvem de er. Noen av låtene har fulgt bandet i flere år, mens andre er skrevet nylig. Den samlende ideen er energi og et ønske om å lage musikk som fungerer både på plate og fra en scene.
– Den røde tråden e energien. Kvar einaste låt skal kunne løfte et rom, og det har vært utgangspunktet heile vegen. Tematisk handla mykje om livet i 20-åra, med festen, forvirringa og uroa som ulma under overflata. Musikalsk spenne den ganske vidt, men det e liksom litt poenget. Det e oss!
EP-en består av fem låter:
Det har gått raskt for de fem kompisene fra Vestlandet. Før de hadde gitt ut musikk, hadde CURBZ allerede vakt interesse i den internasjonale musikkbransjen. Ifølge bandets plateselskap hadde de fått med seg teamene bak artister som Biffy Clyro og Phoebe Bridgers.
Da debutsingelen «Zhuggah» kom 23. oktober, fulgte oppmerksomheten raskt. NRK P3 Urørt omtalte bandet som en «absolutt favoritt i 2026» og viet dem nærmere åtte minutter på radio. GAFFA og NRK trakk fram «Zhuggah» blant ukas beste norske utgivelser, mens britiske NME og The Line of Best Fit skrev om bandet internasjonalt.
For CURBZ var det en uvant opplevelse å høre musikken sin på radio:
– Første gang låten blei spelt på P3 eksploderte gruppechatten fullstendig. Alle sendte opptak og skjermbilde frå kvar sin kant, og ingen fekk gjort noke fornuftig resten av dagen.

Oppfølgeren «Bleach», som ble sluppet 20. november, beveger seg i en annen følelsesmessig retning enn debutsingelen. Der «Zhuggah» presenterte et lekent og selvsikkert band med et snev av arroganse, beskrives «Bleach» som mer melankolsk og dramatisk. Energiske gitarer og et insisterende refreng følger en tekst om å ha fått nok og om resignasjonen som kan komme når en relasjon har falmet.
Ideen til låten oppsto en vårkveld i 2025, i det bandet omtaler som «verdens tristaste øvingslokale» midt i Oslo. Et gitarhook ble utgangspunktet for både musikken og teksten. Senere spilte bandet inn «Bleach» med Bob Junior som produsent, i Amper Tone. Et studio CURBZ hadde vært med på å bygge på dugnad.
– Bleach blei spelt inn i studioet Amper Tone som vi va med å bygge på dugnad, så den har mykje av den same heimelaga energien som Zhuggah. Vi prøvde å la gitar-hooket styre heile låten og ikkje pynte for mykje rundt det. Og så må vi jo nemne bridgen. Der va det en lang diskusjon om den va for dramatisk. Håkon meinte nei, og Håkon vann. Vi angra ingenting!
Selv om «Bleach» har noe av den samme energien som debuten, er grunntonen en annen. Bandet beskriver låten som mindre preget av sinne enn av resignasjon, men med et lite håp i bunnen. De ønsker at lytteren skal kunne kjenne seg igjen i følelsen av å være ferdig med noe, uten at låten bare trekker stemningen ned.
– Vi håpa folk kjenne seg igjen i følelsen av å være heilt ferdig med noke, men at dei også får med seg glimtet av håp. Låten skal ikkje dra deg ned, den skal heller gi deg lov til å være litt dritlei en stund. Og ender man opp i sofaen med Taylor Swift etterpå, så e det heilt greit det også!
Mottakelsen av «Zhuggah» har også gjort at bandet merker et visst press før singel nummer to. De sier at de nå vet at folk følger med, men ser «Bleach» som en anledning til å vise at uttrykket deres rommer mer enn lekenhet og selvtillit.
– Litt, kanskje. Det e jo litt meir nerver når nummer to skal ut, for no veit vi at folk høyre etter. Men Bleach vise ei anna side av oss, og vi gleda oss til at folk skal få høyre at vi ikkje berre er leikne og arrogante. Vi kan også være litt dramatiske og lei oss!

Sammen med singelslippet annonserte CURBZ debut-EP-en «CURBZSUCKS», som kommer på Indie Recordings 12. februar 2027. EP-en skal også ut på vinyl, og plateselskapet opplyser at den kan forhåndsbestilles hos Platekompaniet, Big Dipper og Indie Recordings’ nettbutikk. Den kan også forhåndslagres digitalt på Spotify.
Tittelen kombinerer selvironi med en forventning om kritikk. Musikalsk spenner EP-en fra punk og hardcore til indie og pop. Bandet trekker fram Turnstile og Drug Church som inspirasjoner, og beskriver uttrykket som en blanding av tunge gitarer og melodiske hooks – uten å ville begrense seg til én sjanger.
– Tittelen e en blanding av sjølvironi og å ta brodden av kritikken før den kjem. Lika du Turnstile og Drug Church, men har en svakhet for en god poplåt, så trur vi du kjem til å like oss. Og gjer du ikkje det, så står det jo i tittelen på EP-en.
Singlene har så langt vist ulike sider ved bandet. Ifølge CURBZ skal EP-en gi et bredere bilde av hvem de er. Noen av låtene har fulgt bandet i flere år, mens andre er skrevet nylig. Den samlende ideen er energi og et ønske om å lage musikk som fungerer både på plate og fra en scene.
– Den røde tråden e energien. Kvar einaste låt skal kunne løfte et rom, og det har vært utgangspunktet heile vegen. Tematisk handla mykje om livet i 20-åra, med festen, forvirringa og uroa som ulma under overflata. Musikalsk spenne den ganske vidt, men det e liksom litt poenget. Det e oss!
EP-en består av fem låter:

Morten Myklebust er i disse dager ute med albumet «Post Morten» Et Singer-songwriter album med melankolske tekster med mørk humor, selvironi og fine melodier.

Et velkledd ekorn fra Manhattan ble et symbol på håp under andre verdenskrig. Soldater betrodde seg til ham, barn sendte fanbrev, og han bidro til å samle inn penger til krigsinnsatsen. Nå har poeten Kjersti Bjørkmo hentet den glemte amerikanske kjendisen Tommy Tucker frem fra historiens mørke – i en diktsamling som forener humor, krigens alvor og menneskets behov for trøst.