Det midtnorske rock’n’roll- og americana-bandet Nerli There gjestet nylig Kulturfabrikken i Kristiansund. Med fem engelskspråklige studioalbum og ett livealbum bak seg, har kvintetten gjennomgått en fundamental kunstnerisk endring ved å skifte uttrykksspråk til egen dialekt. Resultatet er et mer nakent, personlig og direkte møte med lytteren.

Mat Nerli. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDer band som Hellbillies over tid har beveget seg mot et mer polert og strømlinjeformet uttrykk, velger Nerli There en mer kompromissløs og hardtslående sti. Musikalsk plasserer de seg i det fruktbare landskapet mellom tradisjonell countryrock og den røffe sydstatsrocken til band som Blackfoot. Konserten i Kristiansund demonstrerte et samspilt kollektiv preget av stor dynamisk spennvidde, tostemte gitarsoloer som tilfører arrangementene substans, og en usminket formidlingsglede.
Det mest definerende trekket ved bandets nåværende profil er overgangen fra engelsk til romsdalsdialekt dialekt. Mats Nerli utdypet motivasjonen bak dette språkskiftet, og hvordan det har endret dynamikken mellom scenen og salen:
– Vi har jo drevet og gitt ut album på engelsk helt fram til nå nylig. Egentlig så var det ingen som forsto oss. Og så det var egentlig godt å skifte til vårt språk som folk skjønte.
Dette valget har ikke bare preget nykomposisjonene, men har også ført til et omfattende arbeid med å revurdere og gjendikte eldre materiale. Prosessen med å oversette eldre verk til en kontekst som gir ny mening for publikum.:
Ett av de eldste eksemplene på denne transformasjonen strekker seg helt tilbake til bandmedlemmenes tidlige ungdomsår på folkehøgskole. Mats Nerli forklarte bakgrunnen for sangen, som opprinnelig krevde mye arbeid for å fungere på engelsk, men som nå har funnet sin endelige form på norsk:
– Nå skal vi tilbake til det første låten jeg skrev. Jeg tror vi var 16 år og vi gikk på folkehøgskole på Verdalen og brukte litt tid på å få til skikkelig engelsk tekst, og så spilte vi den inn på andreplaten år. Og så presenteres den nå på norsk.
Bandet presenterte flere smakebiter fra sitt kommende studioalbum, som etter planen skal utgis i januar 2027. Blant disse var albumets åpningsspor, «Ligg på været».
Kjærlighet og relasjonell trygghet er sentrale motiver i bandets nye låtmateriale. Vektleggingen av å finne en livspartner som fungerer som en stabiliserende kraft i hverdagen, ble trukket frem av Mats Nerli før en av de nye kjærlighetslåtene. Den emosjonelle spennvidden i repertoaret ble ytterligere tydeliggjort da bandet spilte låter knyttet til livets siste fase. Om opplevelsen av å fremføre musikk i rituelle og alvorlige sammenhenger, bemerket Mats Nerli:
– Skal ta en låt om jeg har spilt fryktelig mye i begravelser.
Kort tid etter fulgte fremføringen av den ferske singelen «Vektløs i himmelen», som ble utgitt 7. september. Vokalisten markerte låtens inntog i konsertprogrammet med følgende ord:
– Den har vi lyst å spille for dere nå, så her kommer den.
Nerli There reflekterte også over tilværelsen som turnerende musikere i et krevende landskap, og kontrasten mellom de økonomiske usikkerhetene og gleden ved å møte et tallrikt publikum.
Anekdoter av mer humoristisk og sivilisasjonskritisk karakter fikk også plass mellom sangene. Før fremføringen av en låt som omhandler pågående representanter for religiøse eller politiske organisasjoner, delte Mats Nerli en erfaring om hvordan han holdt uønskede besøkende unna inngangsdøren:
– Det er lov at om ubudne gjester som kommer på døra di og inviterer seg selv inn? Slike folk tilbyr gjerne politikk eller religion? Altså Jehovas vitne kommer ikke lenger på døren min. Fordi jeg åpnet opp døra og hadde på meg Dimmu Borgir sjorte. Det er det stod, jeg er antikrist på brystet mitt, og jeg har ikke sett dem siden.
Det tekstlige innholdet understøttes av en presis instrumentell leveranse. Mats Nerli håndterer gitarer og kor, mens Terje Ræstad leverer utfyllende gitararbeid og kor. Det rytmiske fundamentet ivaretas av Endre Hindhammer på bass og Stian Rekdal på trommer. André Gussiås på tangenter og kor tilfører arrangementene den nødvendige harmoniske dybden som kreves i americana-sjangeren. Repertoaret inkluderte også kjente titler som «Dugg på Glasa», «En pose godt», «Ut å spele», «Folk må berre glo» samt den karakteristiske fortellingen om katten til Peder.
Mot slutten av kvelden rettet frontfiguren en takk til det fremmøtte publikummet på Kulturfabrikken, før han markerte avslutningen på konserten:
– Takk for at dere kom og holdt ut en lang kveld.
Konserten med Nerli There i Kristiansund bekreftet at bandets overgang til det nasjonale språket har tilført prosjektet en modenhet og en tydeligere musikalsk identitet. Fremføringen viste et ensemble som har maktet å forene sjangertro americana med en ektefølt, lokal forankring.
Nerli There leverer solid rock rett og slett. De har et stort repertoar og trenger ikke å låne låter fra andre for å få settet til å gå opp. Det er gledelig, og vi heier frem folk som synger egne sanger. De er rutinerte musikere og levrer med trygg erfaring og stor troverdighet. Vi gleder oss selvsagt til fortsettelsen.
Der band som Hellbillies over tid har beveget seg mot et mer polert og strømlinjeformet uttrykk, velger Nerli There en mer kompromissløs og hardtslående sti. Musikalsk plasserer de seg i det fruktbare landskapet mellom tradisjonell countryrock og den røffe sydstatsrocken til band som Blackfoot. Konserten i Kristiansund demonstrerte et samspilt kollektiv preget av stor dynamisk spennvidde, tostemte gitarsoloer som tilfører arrangementene substans, og en usminket formidlingsglede.
Det mest definerende trekket ved bandets nåværende profil er overgangen fra engelsk til romsdalsdialekt dialekt. Mats Nerli utdypet motivasjonen bak dette språkskiftet, og hvordan det har endret dynamikken mellom scenen og salen:
– Vi har jo drevet og gitt ut album på engelsk helt fram til nå nylig. Egentlig så var det ingen som forsto oss. Og så det var egentlig godt å skifte til vårt språk som folk skjønte.
Dette valget har ikke bare preget nykomposisjonene, men har også ført til et omfattende arbeid med å revurdere og gjendikte eldre materiale. Prosessen med å oversette eldre verk til en kontekst som gir ny mening for publikum.:
Ett av de eldste eksemplene på denne transformasjonen strekker seg helt tilbake til bandmedlemmenes tidlige ungdomsår på folkehøgskole. Mats Nerli forklarte bakgrunnen for sangen, som opprinnelig krevde mye arbeid for å fungere på engelsk, men som nå har funnet sin endelige form på norsk:
– Nå skal vi tilbake til det første låten jeg skrev. Jeg tror vi var 16 år og vi gikk på folkehøgskole på Verdalen og brukte litt tid på å få til skikkelig engelsk tekst, og så spilte vi den inn på andreplaten år. Og så presenteres den nå på norsk.
Bandet presenterte flere smakebiter fra sitt kommende studioalbum, som etter planen skal utgis i januar 2027. Blant disse var albumets åpningsspor, «Ligg på været».
Kjærlighet og relasjonell trygghet er sentrale motiver i bandets nye låtmateriale. Vektleggingen av å finne en livspartner som fungerer som en stabiliserende kraft i hverdagen, ble trukket frem av Mats Nerli før en av de nye kjærlighetslåtene. Den emosjonelle spennvidden i repertoaret ble ytterligere tydeliggjort da bandet spilte låter knyttet til livets siste fase. Om opplevelsen av å fremføre musikk i rituelle og alvorlige sammenhenger, bemerket Mats Nerli:
– Skal ta en låt om jeg har spilt fryktelig mye i begravelser.
Kort tid etter fulgte fremføringen av den ferske singelen «Vektløs i himmelen», som ble utgitt 7. september. Vokalisten markerte låtens inntog i konsertprogrammet med følgende ord:
– Den har vi lyst å spille for dere nå, så her kommer den.
Nerli There reflekterte også over tilværelsen som turnerende musikere i et krevende landskap, og kontrasten mellom de økonomiske usikkerhetene og gleden ved å møte et tallrikt publikum.
Anekdoter av mer humoristisk og sivilisasjonskritisk karakter fikk også plass mellom sangene. Før fremføringen av en låt som omhandler pågående representanter for religiøse eller politiske organisasjoner, delte Mats Nerli en erfaring om hvordan han holdt uønskede besøkende unna inngangsdøren:
– Det er lov at om ubudne gjester som kommer på døra di og inviterer seg selv inn? Slike folk tilbyr gjerne politikk eller religion? Altså Jehovas vitne kommer ikke lenger på døren min. Fordi jeg åpnet opp døra og hadde på meg Dimmu Borgir sjorte. Det er det stod, jeg er antikrist på brystet mitt, og jeg har ikke sett dem siden.
Det tekstlige innholdet understøttes av en presis instrumentell leveranse. Mats Nerli håndterer gitarer og kor, mens Terje Ræstad leverer utfyllende gitararbeid og kor. Det rytmiske fundamentet ivaretas av Endre Hindhammer på bass og Stian Rekdal på trommer. André Gussiås på tangenter og kor tilfører arrangementene den nødvendige harmoniske dybden som kreves i americana-sjangeren. Repertoaret inkluderte også kjente titler som «Dugg på Glasa», «En pose godt», «Ut å spele», «Folk må berre glo» samt den karakteristiske fortellingen om katten til Peder.
Mot slutten av kvelden rettet frontfiguren en takk til det fremmøtte publikummet på Kulturfabrikken, før han markerte avslutningen på konserten:
– Takk for at dere kom og holdt ut en lang kveld.
Konserten med Nerli There i Kristiansund bekreftet at bandets overgang til det nasjonale språket har tilført prosjektet en modenhet og en tydeligere musikalsk identitet. Fremføringen viste et ensemble som har maktet å forene sjangertro americana med en ektefølt, lokal forankring.
Nerli There leverer solid rock rett og slett. De har et stort repertoar og trenger ikke å låne låter fra andre for å få settet til å gå opp. Det er gledelig, og vi heier frem folk som synger egne sanger. De er rutinerte musikere og levrer med trygg erfaring og stor troverdighet. Vi gleder oss selvsagt til fortsettelsen.

Vangsgutane tok med seg irsk og britisk folkrock, egne låter og mer enn tre tiår med konserterfaring til en intim kveld på Innlandet kultur- og samfunnshus. Med Magne Steinsvoll som frontfigur og Britt Elise Skram i en sentral musikalsk rolle fikk publikum en nær konsert der særlig de folkemusikalske innslagene traff godt.