TV-suksessen har introdusert Jægers univers for et nytt og omfattende publikum, både nasjonalt og internasjonalt. I anledning merkedagen reflekterer han over overgangen fra en sen oppstart i litteaturlivet til å bli en av landets mest leste krimforfattere. Videre om opplevelsen av å se karakterene materialisere seg på skjermen, samt arbeidet med sin kommende roman.

Tidløshet og alder

Mottakelsen av TV-serien faller sammen med forfatterens runde dag, en kombinasjon Jørgen Jæger beskriver som en realisering av en universell forfatterdrøm. Han understreker at tidspunktet i livet ikke svekker opplevelsen av å få bøkene filmatisert:

– Å oppleve at bøkene dine blir filmet er alle forfatteres drøm, så det er virkelig stort. Om det skjer tidlig eller sent i livet gjør ingen forskjell. Klisjeen «I hodet mitt er jeg en ung gutt» brukes av mange eldre og gjelder sikkert meg og. Alder er bare et tall, er det ikke? Jeg føler meg egentlig ganske tidløs om jeg kan si det sånn.

Karakterer og rollebesetning

Produksjonen er utviklet av Nordisk Film, et valg av samarbeidspartner som var avgjørende for forfatteren på grunn av risikoen en svak adopsjon kunne medført for bokuniversets omdømme. Siden overgangen fra tekst til levende bilder krever strukturelle endringer, er verken persongalleriet eller handlingen gjengitt slavisk. Jørgen Jæger uttrykker stor tilfredshet med at den internasjonale skuespilleren Kristoffer Hivju takket ja til hovedrollen som Ole Vik, en besetning forfatteren selv foreslo tidlig i prosessen:

– Jeg må innrømme at jeg var svært spent på hvem Nordisk Film ville velge. Siden bok er bok og film er film, blir presentasjonen nødvendigvis ulik, og bøkene mine er ikke gjengitt slavisk, heller ikke hele persongalleriet. At en internasjonal stjerne som Kristoffer Hivju har takket ja til rollen som Ole Vik ser jeg imidlertid på som en stor ære. Jeg gikk faktisk inn for ham i vill optimisme og foreslo ham på et tidlig tidspunkt, men drømte ikke om at han ville si ja. For meg er han en perfekt Ole Vik. Javel, han er tynn og veltrent, og håret og skjegget hans er rødt og ikke mørkt. Jeg sa til ham på spøk at han måtte legge på seg, og da diskuterte vi en sånn «body» men kom frem til at han måtte få slippe. Det viktigste med Hivju er at han speiler personligheten til Ole Vik og at han på en fin måte gjenskaper Oles evne til å bygge menneskelige relasjoner, kort sagt at han bidrar til å videreformidle hele atmosfæren som er så viktig i bøkene. Så er han internasjonal, noe som er viktig for filmselskapet når de skal selge serien i utlandet. Valget av Eili Harboe som Cecilie er også glimrende, og det synes jeg alle de andre også er. Spesielt overrasket ble jeg over Morten Abel, som spiller den schizofrene Ingolf Holgersen (Skyggejakten) på en fabelaktig måte.

Skillet mellom bok og TV-serie

TV-serien har introdusert flere narrative endringer som avviker fra kildematerialet, blant annet ved å utstyre hovedkarakteren med en annen ekskone samt en sønn som ikke eksisterer i bøkene. Jørgen Jæger vurderte innledningsvis å harmonisere bøkene med TV-manuskriptet ved å introdusere denne ukjente sønnen i sin neste utgivelse, men har valgt å holde de to universene adskilt:

– Jeg har vært gjennom en runde med meg selv om det. I serien har Ole en annen ekskone enn i bøkene, og han har en sønn som jeg aldri har skrevet inn. Jeg vurderte en stund å skrive inn en ukjent sønn som dukket opp i neste bok, men har bestemt meg for å bli ved min lest for å si det sånn, og la bokuniverset fortsette upåvirket av TV-serien.

Publikumsrespons og internasjonal spredning

Serien har oppnådd et gjennomsnittlig seertall på over en million per episode. Seermålingene viser en unik stabilitet uten vesentlig frafall mellom episodene, noe som har resultert i et markant økt boksalg. Den kommersielle suksessen strekker seg også utenfor Norges grenser, med sterk vekst i Danmark og Sverige, samt topplasseringer på bestselgerlistene i Finland. Serien skal sendes i Tyskland i slutten av inneværende år eller tidlig neste år, etterfulgt av en tysk utgivelse av romanen Monster til høsten. Forfatteren påpeker at han er avhengig av forlagenes distribusjonsarbeid, men reflekterer slik over den brede appellen:

– Jeg hadde tro på at dette var i gode hender, siden et så stort og seriøst selskap som Nordisk Film sto bak. Det var en forutsetning, jeg ville ikke takket ja til et filmselskap som jeg ikke hadde tro på, siden en dårlig TV-serie kunne skadet hele bokuniverset mitt. S損 ser det da ut til at det motsatte har skjedd, at serien er strålende godt mottatt og folk løper og kjøper bøkene mine etter å ha sett serien. Mord i Sogn har mer enn en million seere i snitt for hver episode, noe som er et usedvanlig høyt tall, og målingen viser også at det ikke har vært noe særlig frafall fra episode til episode, noe som også er ganske unikt.

Om mottakelsen i utlandet tilføyer Jørgen Jæger:

– Det er faktisk vanskelig å vite, men jeg antar at de samme mekanismene gjelder ute som hjemme. I Tyskland skal TV-serien vises senere i år eller tidlig neste år, og den første boken som er kjøpt, Monster, skal utgis i bokform til høsten. Så der gjenstår det å se. I Sverige og Danmark derimot går det veldig bra og der vokser interessen jevnt og trutt, og i Finland har responsen på bøkene tatt helt av, med topplassering på bestselgerlistene der. Men ute som hjemme gjelder nok det samme, at jeg er avhengig av at forlagene gjør en god jobb.

Erfaring og språklig utvikling

Gjennom de nesten 25 årene som har gått siden debuten, mener Jørgen Jæger at de grunnleggende personlige egenskapene er uendrede, men fremhever at akkumulert livserfaring er en forutsetning for å skildre samfunnsforhold. Samtidig medfører alderen utfordringer knyttet til språklig fornyelse, der han bevisst må motvirke foreldede uttrykksformer i dialog med yngre generasjoner:

– Ikke noe særlig. Jeg er litt mer stiv og støl nå enn før, men later som jeg ikke merker det. Ut over det så har jeg bygd opp masse livserfaring siden jeg var 57, og det trengs jo når jeg skal speile verdens virkelighet. Så er det unektelig sånn at alder også er til ulempe, spesielt når det gjelder språk, hvor jeg må være på vakt mot gammelmodige formuleringer som sniker seg inn. Språket endrer seg hele tiden! Noen ganger søker jeg bistand hos barn og barnebarn om slikt.

Råd til vordende skribenter

Som en som selv etablerte seg sent i litteaturlivet, avviser Jørgen Jæger bastant forestillingen om at det finnes en øvre aldersgrense for kunstnerisk og litterært arbeid. Han oppfordrer aspirerende forfattere til å opprettholde utholdenhet i møte med et selektivt marked:

– Det er aldri for sent å begynne! Forfattere og politikere har det til felles at de ikke begrenses av noen øvre aldersgrense. Mange spør meg om dette, og jeg svarer alltid det samme, og legger til at det er viktig å aldri gi opp selv om det kan virke vanskelig å nå gjennom.

Livsstil, helse og familie

Nøkkelen til den vedvarende produktiviteten tilskriver han en god allmenntilstand og ektefellens oppfordringer til fysisk aktivitet som motvekt til det stillesittende arbeidet ved datamaskinen. Jørgen Jæger trekker frem en nylig fjelltur som et eksempel på fysisk funksjonalitet, og ser frem til en privat feiring med storfamilien i august, som i dag teller 24 personer inkludert barn og barnebarn:

– At jeg har helsen i behold. Forleden var min kone Marit og jeg på lang tur innover Vikafjellet med hundene, i 1100 meters øde. At jeg i en alder av 80 får lov til det, er jeg ydmykt takknemlig for. Marit pleier å si til meg at jeg må bevege meg mer, siden jeg sitter alt for mye i ro foran Mac-en, så jeg gir henne mye av æren. Så er jeg velsignet med en stor familie som vokser til, og vi skal samle barn og barnebarn med ektefeller og kjærester i august. Da blir vi 24 rundt bordet. Jeg synes det er en stor gave.

Det pågående bokprosjektet

Jubilanten er allerede i gang med sin neste kriminalroman og har passert de første 70 sidene av manuskriptet. Den innledende fasen er ferdigstilt og har passert redaksjonell kontrollesing. Forfatteren indikerer at bokens tematiske fundament vil sentrere seg rundt et allment kjent og gjenkjennbart samfunnsspørsmål:

– Det er nok litt tidlig å si, men jeg er rundt 70 sider ute i historien nå, og er ferdig med selve den viktige oppstarten, det vanskeligste av alt, siden en historie kan bygges opp på så uendelig mange måter og jeg er nødt til å finne den beste. Jeg har hatt starten ute til kontrollesing hos min redaktør og en tekstleser, og begge er meget fornøyd. Så kan jeg røpe at alle der ute har et forhold til samfunnstemaet jeg har valgt å bygge historien min opp rundt denne gang.

‍