KRISTIANSUND: Rundt fotografiene i Nordic Light Fotohuset møttes representanter for nordmørsk nærings- og kulturliv og offisielle kinesiske æresgjester til en kveld der ambisjonen var større enn å presentere lokale produkter. «Nordmøre møter Kina» skulle skape personlige forbindelser i forkant av høstens satsing mot Kina og CIFTIS 2026.
.jpg)
fv: Yang Qiong, Bank of China (Europe), Stockholm Branch og Geng Hongzhou, Economic and Commercial Counsellor ved Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge var blant gjestene da Nordic Light og næringsliv på Nordmøre møtte kinesiske representanter. Foto: Erik Aukan / Aplausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKRISTIANSUND: Rundt fotografiene i Nordic Light Fotohuset møttes representanter for nordmørsk nærings- og kulturliv og offisielle kinesiske æresgjester til en kveld der ambisjonen var større enn å presentere lokale produkter. «Nordmøre møter Kina» skulle skape personlige forbindelser i forkant av høstens satsing mot Kina og CIFTIS 2026.
For Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) og Nordic Light handler arbeidet om å koble regionens eksporthistorie, næringsliv og kulturkompetanse til nye markeder, og særlig å gjøre det gjennom relasjoner som kan vare.
Blant de kinesiske gjestene var Geng Hongzhou, Economic and Commercial Counsellor ved Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge, og Yang Qiong, Deputy General Manager ved Bank of China (Europe), Stockholm Branch. De møtte lokale bedrifter, kulturaktører og deltakere i satsingen som skal fortsette med en faglig samling om markedsmuligheter i Kina og senere med reisen til Beijing.
Kvelden på Nordic Light Fotohuset var bevisst lagt opp som den uformelle delen av dette arbeidet. Her skulle deltakerne få tid til å snakke sammen før møterommene, presentasjonene og de mer konkrete diskusjonene om marked og samarbeid overtok.
Leder i KNN, Ole Jonny Rugset, ønsket de kinesiske gjestene og de øvrige deltakerne velkommen. Han trakk frem at hensikten med samlingen først og fremst var å møte mennesker, bygge relasjoner og undersøke hvilke nye muligheter som kan finnes mellom Nordmøre og Kina.
– Tonight is about meeting people, building relationships and exploring new opportunities, sa Ole Jonny Rugset.
Nordmøre er en region med et sterkt og sammensatt næringsliv og med lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid. Flere lokale selskaper har allerede erfaring med kinesiske samarbeidspartnere og markeder. Samtidig er ambisjonen med den nye satsingen å undersøke hvor det finnes grunnlag for å utvikle forbindelsene videre.
Rugset pekte særlig på områder der Nordmøre allerede har betydelig kompetanse: sjømat, havnæringer, maritim teknologi, energi, bærekraftige løsninger, kultur og kreative næringer. Den grønne omstillingen ble også trukket frem som et område der nye forbindelser kan være aktuelle.
Det sentrale budskapet var samtidig at internasjonalt samarbeid ikke begynner med kontrakter. Det begynner med mennesker som kjenner hverandre.
– Successful international business starts with trust, relations and understanding, sa Rugset.
Det var også begrunnelsen for å samle deltakerne i en uformell sammenheng før det faglige programmet. Rugset oppfordret de fremmøtte til å introdusere seg for hverandre, utveksle ideer og bruke besøket til å etablere nye kontakter med de kinesiske gjestene.
– We are very pleased to have you here, and we hope this evening can be the beginning of continuing dialogue and future cooperation, sa Rugset.
Samlingen inngår i et større arbeid rundt CIFTIS 2026, China International Fair for Trade in Services. Lokale aktører skal senere reise til Beijing, og målet er å bruke perioden før reisen til både kunnskapsbygging og etablering av kontakter.
Deltakerne skulle derfor ikke bare møte representanter for Kinas ambassade og Bank of China. I satsingen er også aktører som Innovasjon Norge Kina og NorArt involvert, sammen med Nordic Light, KNN og lokale virksomheter.
Den uformelle kvelden på Nordic Light ble fulgt av den faglige samlingen «Markedsmuligheter i Kina» på Campus Kristiansund fredag 21. august, før arbeidet fortsetter fram mot reisen til Beijing i september.
Slik inngår «Nordmøre møter Kina» i en prosess der den enkelte bedrift og institusjon skal få bedre kjennskap til både markedet og menneskene de eventuelt skal samarbeide med.
Samtidig valgte arrangørene å bruke kultur som en vesentlig del av introduksjonen til regionen. De kinesiske gjestene ble ikke bare presentert for hva Nordmøre produserer og eksporterer, men også for fotografi, musikk, mat, håndverk og historier som sier noe om hvor produktene og virksomhetene kommer fra.
Fra Nordic Light ønsket Jens Morten Viktil gjestene velkommen til fotohuset og fortalte om festivalens rolle og utvikling.
I 2026 markerer Nordic Light sitt 20. år. Gjennom disse årene har fotografiet vært kjernen i festivalen, men Viktil understreket at virksomheten også ønsker å arbeide tydeligere med historiefortelling.
– We don't just want to have photographs, but we also want to work with storytelling. So all of the exhibitions have their story to tell, sa Jens Morten Viktil.
Denne kompetansen ønsker Nordic Light også å koble tettere til det lokale næringslivet.
– For the future, we want to cooperate more with local businesses who want to go to new markets like China, to help them with their storytelling, sa Viktil.
Slik blir fotografiet ikke bare presentert som et kulturuttrykk, men også som en mulig del av hvordan virksomheter fra Nordmøre kan presentere seg internasjonalt.
%20(1).jpg)
Tidspunktet for besøket gjorde også at de kinesiske gjestene fikk møte Nordic Lights 2026-utstilling mens den fremdeles var komplett. Samlingen fant sted i den siste uken før deler av utstillingen skulle tas ned.
Tre av fotografene som deltok i årets utstilling var til stede denne kvelden, og gjestene fikk anledning til å gå gjennom utstillingene sammen med fotografene og høre dem fortelle om arbeidene.
Det har en direkte forbindelse til Kina-satsingen. Deler av Nordic Light-utstillingen skal senere i 2026 vises under den internasjonale fotofestivalen Jimei x Arles i Xiamen i Kina.
Dermed er kulturutvekslingen mellom Nordmøre og Kina ikke bare et framtidig mål. Fotografiet gir allerede en konkret forbindelse mellom Kristiansund og et kinesisk publikum.
For Nordic Light åpner det samtidig for en videre diskusjon om hvilken rolle en kulturinstitusjon på Nordmøre kan ha i internasjonalt samarbeid. Festivalen presenterer fotografisk kunst, men sitter også med erfaring innen kuratering, visuell kommunikasjon, nettverksbygging og historiefortelling. Det er kompetanse som kan være relevant også utenfor den tradisjonelle festivalrammen.
Synnøve Nes fra KNN fikk oppgaven med å presentere maten, drikken og produktene som var samlet i fotohuset. Også denne delen av kvelden var bygget rundt tanken om at produktene skulle fortelle noe om regionen.
– Tonight, we invite you to experience Nordmøre through food and drink, craftsmanship, photography and also music, sa Synnøve Nes.
På bordene var det produkter fra lokale produsenter, og deltakerne fikk en kort innføring i historiene bak dem.
Blant disse var ost fra Tingvollost, med Kraftkar som det mest kjente eksempelet. Blåmuggosten fikk internasjonal oppmerksomhet da den i 2016 ble kåret til verdens beste ost under World Cheese Awards.
– The strongest blue cheese, called Kraftkar, was named world champion cheese in 2016, sa Nes.
På drikkesiden ble det servert cider fra Tingvoll Cider fra Strupstad, som Nes beskrev som en liten kvalitetsprodusent som arbeider med å føre cidertradisjonen tilbake til regionen.
– We also have cider from Tingvoll Cider, which is a small quality producer, bringing the tradition of cider making back to our region, sa Nes.
Produktene fungerte her som innganger til forskjellige sider av Nordmøres nærings- og kulturhistorie.
Det gjaldt særlig kveldens kanskje mest historisk ladede matvare.
Senere på kvelden ble det servert klippfisk. For utenlandske gjester krever produktet en forklaring: torsken saltes og tørkes, men i Kristiansund er klippfisken langt mer enn en matrett.
Nes knyttet produktet direkte til byens historie.
– The clipfish, it is salted and dried cod, and it is the heart of Kristiansund's history, sa Nes.
Hun viste til hvordan byen ble bygget opp rundt produksjon og handel med klippfisk.
– This city was built on the production and industrial trade of this specific product. It shaped the city's economy, its culture and its connections with the world, sa Nes.
Det gjør klippfisken særlig relevant i en sammenkomst som handler om internasjonalisering. Kristiansunds forbindelse til verden er ikke et nytt fenomen. Handel over landegrensene har gjennom flere hundre år vært med på å forme byen økonomisk, sosialt og kulturelt. Kristiansund har vært en del av global handel siden 1700-tallet, blant annet med nasjoner som Spania, Portugal, Italia, Brasil, Storbritannia og Nederland.
Når dagens næringsliv ser mot Kina, skjer det dermed fra en region der eksport og internasjonale handelsforbindelser allerede er en vesentlig del av den lokale historien og som har vært med å utforme en unik kystkultur med et inkluderende syn på internasjonal kultur og inntrykk.
Den lokale matpresentasjonen hadde også mindre tradisjonelle kombinasjoner. Blant produktene var håndlaget sjokolade fra en lokal produsent, der enkelte biter inneholdt torsk.
Nes gjorde et lite poeng av at gjestene selv kunne forsøke å finne ut hvilke.
– Two of the small pieces actually have codfish inside, so you can guess which one. The other one is lime and basil. The one that is shaped as a bird is the safest one, maybe, sa Nes.
Slik ble også klippfisken og torsken presentert i en nyere produktform. Den samme råvaren som ligger til grunn for en vesentlig del av Kristiansunds historie, dukket opp i en moderne lokal sjokoladeproduksjon.
.jpg)
Rundt i lokalet var det også stilt ut produkter som viste andre deler av regionens håndverk og småskalaproduksjon.
Kathrine Lindman presenterte smykker fra Fiora-serien, mens produkter fra Tingvoll Ull representerte den lange tradisjonen for å arbeide med ull og andre naturmaterialer.
Utstillingen var del av arbeidet med å etablere et mindre nordmørsmarked, der utvalgte lokale produsenter og virksomheter kunne vise fram produkter for de kinesiske gjestene.
Dermed fikk delegasjonen møte flere nivåer av regionens næringsliv på samme sted: fra virksomheter som arbeider mot internasjonale markeder til mindre produsenter med tydelig lokal forankring.
Fellesnevneren var at produktene ikke ble presentert løsrevet fra stedet de kommer fra. Mat, design og håndverk ble knyttet til råvarer, tradisjoner, kompetanse og historie.
Kulturprogrammet var ikke et tillegg til næringslivsdelen, men en del av den samlede presentasjonen av Kristiansund.
Nes viste til at Kristiansund har status som Norges kulturkommune i en periode på to år, og trakk samtidig fram byens lange operatradisjon.
– Culture is an important part of Kristiansund's identity, sa Nes.
Hun fortalte de distingverte gjestene at Kristiansund er hjemsted for Norges eldste operavirksomhet, med røtter mer enn hundre år tilbake i tid.
– Our city and region have a strong and deeply rooted opera tradition. And this tradition has helped foster generations of singers and musicians from the city and the region surrounding it, sa Nes.
Det kulturelle innslaget denne kvelden ble dermed plassert inn i en større lokal sammenheng. Operatradisjonen er en institusjonell del av byens historie, men også en tradisjon som fortsatt produserer nye utøvere.
En av de unge stemmene som fører tradisjonen videre, ble presentert gjennom kveldens musikalske innslag. Operatenoren Nils Arne Halle Erstad fremførte «En svane» av Edvard Grieg, med tekst av Henrik Ibsen, akkompagnert av kantor Vegard By på keyboard.
I presentasjonen av musikken ble Grieg omtalt som komponisten mange nordmenn vil regne som Norges nasjonalkomponist, mens Ibsen representerer en tilsvarende sentral posisjon i norsk litteratur.
Etter den nasjonale kulturarven beveget programmet seg geografisk nærmere Nordmøre.
Neste verk var av Henning Sommerro, med tekst av den nordmørske poeten Hans Hyldbakk. Sangen ble presentert som en skildring av en reise gjennom det nordvestnorske landskapet en vårkveld, med grønne trær og syngende elver.
Overgangen var bevisst: først Grieg og Ibsen, deretter Sommerro og Hyldbakk. De kinesiske gjestene fikk dermed høre både et uttrykk fra den etablerte norske kunstmusikken og et verk med tydeligere regional tilknytning.
Gjennom kvelden ble det stadig tydeligere hvorfor Nordic Light Fotohuset var valgt som arena. Kina-satsingen ble ikke presentert utelukkende som et spørsmål om eksporttall eller markedsadgang.
Fotografiene på veggene, klippfisken, Kraftkar, cideren, ullproduktene, smykkene og musikken viste forskjellige sider av det samme Nordmøre.
Samlingen viste hvordan arrangørene ønsker å bygge opp satsingen: først gjennom kunnskap om hverandre og etablering av personlige forbindelser, kultur og historiefortelling som beskriver både en kvalitativ dybde og om regionens sjel uttrykt igjennom kultur. Deretter blir det gjennom mer målrettet arbeid med marked og samarbeid.
Nordic Lights ambisjon om å bistå lokale bedrifter med historiefortelling peker samtidig mot en bredere forståelse av internasjonalisering. For en lokal produsent eller virksomhet er det ikke nødvendigvis nok å ha et godt produkt. I møte med et nytt marked må virksomheten også kunne forklare produktets bakgrunn.
Det er sterk konkurranse i Kina, det gjorde de kinesiske representantene klart for oss. Det er derimot store muligheter for de som har et unikt produkt av høy kvalitet.
På Nordmøre finnes mange av disse historiene allerede. Utfordringen er å gjøre dem forståelige og relevante utenfor regionen.
Kina-satsingen skjer i en region der internasjonal handel har lange historiske linjer. Klippfisken er det tydeligste eksempelet. Kristiansund utviklet seg gjennom produksjon og eksport av en vare som bandt byen sammen med markeder langt utenfor Norge.
I dag er næringsstrukturen en annen, men flere av områdene KNN trekker fram har den samme grunnleggende internasjonale orienteringen: sjømat, havnæringer, maritim teknologi og energi er sektorer som ikke kan forstås utelukkende innenfor et lokalt eller nasjonalt marked. De var, er og forblir derfor sektorer som er rettet mot et globalt marked.
Samtidig løfter satsingen fram bærekraft, kultur og kreative næringer som mulige samarbeidsområder. At Nordic Light allerede skal vise deler av utstillingen under Jimei x Arles i Xiamen, gir kultursporet et konkret innhold.
For de distingverte gjestene Geng Hongzhou, Yang Qiong og den øvrige kinesiske delegasjonen ble besøket på Nordic Light derfor en konsentrert introduksjon til regionen de var kommet til: en eksportby bygget på fisk, en region med sterke hav- og industrimiljøer, lokale matprodusenter med internasjonale utmerkelser, håndverk basert på lokale materialer og et kulturliv med institusjoner og tradisjoner som går flere hundre år tilbake.
For deltakerne fra Nordmøre var kvelden samtidig en anledning til å etablere de første kontaktene før samtalene blir mer konkrete.
– Successfully international business starts with trust, relations and understanding, sa Ole Jonny Rugset.
Det var også arbeidsformen for «Nordmøre møter Kina»: først presentere regionen og menneskene som arbeider her, deretter gå videre til marked, muligheter og mulige samarbeid når deltakerne møtes igjen i den faglige delen av Kina-satsingen og senere i Beijing.
Applausen mener at vi ikke kommer unna å vise frem Kristiansunds kultur i møte med kulturnasjonen Kina, med sine rike historiske tradisjoner og dype kulturelle røtter. Gjennom kulturutvekslinger møtes vi på et helt annet og dypere nivå. Hvis kultur defineres bredt, som at den er summen av menneskelig aktivitet, kan kulturen fortelle oss mer om hverandre og hvem vi er enn hva Excel-ark kan gjøre.
Gjennom en vellykket utveksling ser vi en langsiktig forbindelse, noe som er forfriskende i en verdenssituasjon hvor vi har det nåværende regimet i USA som er opptatte av å gjøre kjappe «art of the deals» av lav kvalitet, basert på overfladisk kunnskap, misforståelse av kultur og igjennom å bygge tollbarrierer fremfor vennlig frihandel. Historisk sett har slike tollbarrierer ført til økonomisk depresjon og resesjon, blant dem finner vi depresjonen på 1930-tallet.
De som ikke kan huske fortiden, er dømt til å gjenta den.
Nordmøre er en region som i vår lange historie har basert seg på frihandel og utveksling av varer, tanker og tatt imot kulturelle inntrykk med åpne armer.
Gjennom å studere og forstå fortiden kan vi gjøre veltenkte beslutninger for fremtiden.
KRISTIANSUND: Rundt fotografiene i Nordic Light Fotohuset møttes representanter for nordmørsk nærings- og kulturliv og offisielle kinesiske æresgjester til en kveld der ambisjonen var større enn å presentere lokale produkter. «Nordmøre møter Kina» skulle skape personlige forbindelser i forkant av høstens satsing mot Kina og CIFTIS 2026.
For Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) og Nordic Light handler arbeidet om å koble regionens eksporthistorie, næringsliv og kulturkompetanse til nye markeder, og særlig å gjøre det gjennom relasjoner som kan vare.
Blant de kinesiske gjestene var Geng Hongzhou, Economic and Commercial Counsellor ved Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge, og Yang Qiong, Deputy General Manager ved Bank of China (Europe), Stockholm Branch. De møtte lokale bedrifter, kulturaktører og deltakere i satsingen som skal fortsette med en faglig samling om markedsmuligheter i Kina og senere med reisen til Beijing.
Kvelden på Nordic Light Fotohuset var bevisst lagt opp som den uformelle delen av dette arbeidet. Her skulle deltakerne få tid til å snakke sammen før møterommene, presentasjonene og de mer konkrete diskusjonene om marked og samarbeid overtok.
Leder i KNN, Ole Jonny Rugset, ønsket de kinesiske gjestene og de øvrige deltakerne velkommen. Han trakk frem at hensikten med samlingen først og fremst var å møte mennesker, bygge relasjoner og undersøke hvilke nye muligheter som kan finnes mellom Nordmøre og Kina.
– Tonight is about meeting people, building relationships and exploring new opportunities, sa Ole Jonny Rugset.
Nordmøre er en region med et sterkt og sammensatt næringsliv og med lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid. Flere lokale selskaper har allerede erfaring med kinesiske samarbeidspartnere og markeder. Samtidig er ambisjonen med den nye satsingen å undersøke hvor det finnes grunnlag for å utvikle forbindelsene videre.
Rugset pekte særlig på områder der Nordmøre allerede har betydelig kompetanse: sjømat, havnæringer, maritim teknologi, energi, bærekraftige løsninger, kultur og kreative næringer. Den grønne omstillingen ble også trukket frem som et område der nye forbindelser kan være aktuelle.
Det sentrale budskapet var samtidig at internasjonalt samarbeid ikke begynner med kontrakter. Det begynner med mennesker som kjenner hverandre.
– Successful international business starts with trust, relations and understanding, sa Rugset.
Det var også begrunnelsen for å samle deltakerne i en uformell sammenheng før det faglige programmet. Rugset oppfordret de fremmøtte til å introdusere seg for hverandre, utveksle ideer og bruke besøket til å etablere nye kontakter med de kinesiske gjestene.
– We are very pleased to have you here, and we hope this evening can be the beginning of continuing dialogue and future cooperation, sa Rugset.
Samlingen inngår i et større arbeid rundt CIFTIS 2026, China International Fair for Trade in Services. Lokale aktører skal senere reise til Beijing, og målet er å bruke perioden før reisen til både kunnskapsbygging og etablering av kontakter.
Deltakerne skulle derfor ikke bare møte representanter for Kinas ambassade og Bank of China. I satsingen er også aktører som Innovasjon Norge Kina og NorArt involvert, sammen med Nordic Light, KNN og lokale virksomheter.
Den uformelle kvelden på Nordic Light ble fulgt av den faglige samlingen «Markedsmuligheter i Kina» på Campus Kristiansund fredag 21. august, før arbeidet fortsetter fram mot reisen til Beijing i september.
Slik inngår «Nordmøre møter Kina» i en prosess der den enkelte bedrift og institusjon skal få bedre kjennskap til både markedet og menneskene de eventuelt skal samarbeide med.
Samtidig valgte arrangørene å bruke kultur som en vesentlig del av introduksjonen til regionen. De kinesiske gjestene ble ikke bare presentert for hva Nordmøre produserer og eksporterer, men også for fotografi, musikk, mat, håndverk og historier som sier noe om hvor produktene og virksomhetene kommer fra.
Fra Nordic Light ønsket Jens Morten Viktil gjestene velkommen til fotohuset og fortalte om festivalens rolle og utvikling.
I 2026 markerer Nordic Light sitt 20. år. Gjennom disse årene har fotografiet vært kjernen i festivalen, men Viktil understreket at virksomheten også ønsker å arbeide tydeligere med historiefortelling.
– We don't just want to have photographs, but we also want to work with storytelling. So all of the exhibitions have their story to tell, sa Jens Morten Viktil.
Denne kompetansen ønsker Nordic Light også å koble tettere til det lokale næringslivet.
– For the future, we want to cooperate more with local businesses who want to go to new markets like China, to help them with their storytelling, sa Viktil.
Slik blir fotografiet ikke bare presentert som et kulturuttrykk, men også som en mulig del av hvordan virksomheter fra Nordmøre kan presentere seg internasjonalt.
Tidspunktet for besøket gjorde også at de kinesiske gjestene fikk møte Nordic Lights 2026-utstilling mens den fremdeles var komplett. Samlingen fant sted i den siste uken før deler av utstillingen skulle tas ned.
Tre av fotografene som deltok i årets utstilling var til stede denne kvelden, og gjestene fikk anledning til å gå gjennom utstillingene sammen med fotografene og høre dem fortelle om arbeidene.
Det har en direkte forbindelse til Kina-satsingen. Deler av Nordic Light-utstillingen skal senere i 2026 vises under den internasjonale fotofestivalen Jimei x Arles i Xiamen i Kina.
Dermed er kulturutvekslingen mellom Nordmøre og Kina ikke bare et framtidig mål. Fotografiet gir allerede en konkret forbindelse mellom Kristiansund og et kinesisk publikum.
For Nordic Light åpner det samtidig for en videre diskusjon om hvilken rolle en kulturinstitusjon på Nordmøre kan ha i internasjonalt samarbeid. Festivalen presenterer fotografisk kunst, men sitter også med erfaring innen kuratering, visuell kommunikasjon, nettverksbygging og historiefortelling. Det er kompetanse som kan være relevant også utenfor den tradisjonelle festivalrammen.
Synnøve Nes fra KNN fikk oppgaven med å presentere maten, drikken og produktene som var samlet i fotohuset. Også denne delen av kvelden var bygget rundt tanken om at produktene skulle fortelle noe om regionen.
– Tonight, we invite you to experience Nordmøre through food and drink, craftsmanship, photography and also music, sa Synnøve Nes.
På bordene var det produkter fra lokale produsenter, og deltakerne fikk en kort innføring i historiene bak dem.
Blant disse var ost fra Tingvollost, med Kraftkar som det mest kjente eksempelet. Blåmuggosten fikk internasjonal oppmerksomhet da den i 2016 ble kåret til verdens beste ost under World Cheese Awards.
– The strongest blue cheese, called Kraftkar, was named world champion cheese in 2016, sa Nes.
På drikkesiden ble det servert cider fra Tingvoll Cider fra Strupstad, som Nes beskrev som en liten kvalitetsprodusent som arbeider med å føre cidertradisjonen tilbake til regionen.
– We also have cider from Tingvoll Cider, which is a small quality producer, bringing the tradition of cider making back to our region, sa Nes.
Produktene fungerte her som innganger til forskjellige sider av Nordmøres nærings- og kulturhistorie.
Det gjaldt særlig kveldens kanskje mest historisk ladede matvare.
Senere på kvelden ble det servert klippfisk. For utenlandske gjester krever produktet en forklaring: torsken saltes og tørkes, men i Kristiansund er klippfisken langt mer enn en matrett.
Nes knyttet produktet direkte til byens historie.
– The clipfish, it is salted and dried cod, and it is the heart of Kristiansund's history, sa Nes.
Hun viste til hvordan byen ble bygget opp rundt produksjon og handel med klippfisk.
– This city was built on the production and industrial trade of this specific product. It shaped the city's economy, its culture and its connections with the world, sa Nes.
Det gjør klippfisken særlig relevant i en sammenkomst som handler om internasjonalisering. Kristiansunds forbindelse til verden er ikke et nytt fenomen. Handel over landegrensene har gjennom flere hundre år vært med på å forme byen økonomisk, sosialt og kulturelt. Kristiansund har vært en del av global handel siden 1700-tallet, blant annet med nasjoner som Spania, Portugal, Italia, Brasil, Storbritannia og Nederland.
Når dagens næringsliv ser mot Kina, skjer det dermed fra en region der eksport og internasjonale handelsforbindelser allerede er en vesentlig del av den lokale historien og som har vært med å utforme en unik kystkultur med et inkluderende syn på internasjonal kultur og inntrykk.
Den lokale matpresentasjonen hadde også mindre tradisjonelle kombinasjoner. Blant produktene var håndlaget sjokolade fra en lokal produsent, der enkelte biter inneholdt torsk.
Nes gjorde et lite poeng av at gjestene selv kunne forsøke å finne ut hvilke.
– Two of the small pieces actually have codfish inside, so you can guess which one. The other one is lime and basil. The one that is shaped as a bird is the safest one, maybe, sa Nes.
Slik ble også klippfisken og torsken presentert i en nyere produktform. Den samme råvaren som ligger til grunn for en vesentlig del av Kristiansunds historie, dukket opp i en moderne lokal sjokoladeproduksjon.
Rundt i lokalet var det også stilt ut produkter som viste andre deler av regionens håndverk og småskalaproduksjon.
Kathrine Lindman presenterte smykker fra Fiora-serien, mens produkter fra Tingvoll Ull representerte den lange tradisjonen for å arbeide med ull og andre naturmaterialer.
Utstillingen var del av arbeidet med å etablere et mindre nordmørsmarked, der utvalgte lokale produsenter og virksomheter kunne vise fram produkter for de kinesiske gjestene.
Dermed fikk delegasjonen møte flere nivåer av regionens næringsliv på samme sted: fra virksomheter som arbeider mot internasjonale markeder til mindre produsenter med tydelig lokal forankring.
Fellesnevneren var at produktene ikke ble presentert løsrevet fra stedet de kommer fra. Mat, design og håndverk ble knyttet til råvarer, tradisjoner, kompetanse og historie.
Kulturprogrammet var ikke et tillegg til næringslivsdelen, men en del av den samlede presentasjonen av Kristiansund.
Nes viste til at Kristiansund har status som Norges kulturkommune i en periode på to år, og trakk samtidig fram byens lange operatradisjon.
– Culture is an important part of Kristiansund's identity, sa Nes.
Hun fortalte de distingverte gjestene at Kristiansund er hjemsted for Norges eldste operavirksomhet, med røtter mer enn hundre år tilbake i tid.
– Our city and region have a strong and deeply rooted opera tradition. And this tradition has helped foster generations of singers and musicians from the city and the region surrounding it, sa Nes.
Det kulturelle innslaget denne kvelden ble dermed plassert inn i en større lokal sammenheng. Operatradisjonen er en institusjonell del av byens historie, men også en tradisjon som fortsatt produserer nye utøvere.
En av de unge stemmene som fører tradisjonen videre, ble presentert gjennom kveldens musikalske innslag. Operatenoren Nils Arne Halle Erstad fremførte «En svane» av Edvard Grieg, med tekst av Henrik Ibsen, akkompagnert av kantor Vegard By på keyboard.
I presentasjonen av musikken ble Grieg omtalt som komponisten mange nordmenn vil regne som Norges nasjonalkomponist, mens Ibsen representerer en tilsvarende sentral posisjon i norsk litteratur.
Etter den nasjonale kulturarven beveget programmet seg geografisk nærmere Nordmøre.
Neste verk var av Henning Sommerro, med tekst av den nordmørske poeten Hans Hyldbakk. Sangen ble presentert som en skildring av en reise gjennom det nordvestnorske landskapet en vårkveld, med grønne trær og syngende elver.
Overgangen var bevisst: først Grieg og Ibsen, deretter Sommerro og Hyldbakk. De kinesiske gjestene fikk dermed høre både et uttrykk fra den etablerte norske kunstmusikken og et verk med tydeligere regional tilknytning.
Gjennom kvelden ble det stadig tydeligere hvorfor Nordic Light Fotohuset var valgt som arena. Kina-satsingen ble ikke presentert utelukkende som et spørsmål om eksporttall eller markedsadgang.
Fotografiene på veggene, klippfisken, Kraftkar, cideren, ullproduktene, smykkene og musikken viste forskjellige sider av det samme Nordmøre.
Samlingen viste hvordan arrangørene ønsker å bygge opp satsingen: først gjennom kunnskap om hverandre og etablering av personlige forbindelser, kultur og historiefortelling som beskriver både en kvalitativ dybde og om regionens sjel uttrykt igjennom kultur. Deretter blir det gjennom mer målrettet arbeid med marked og samarbeid.
Nordic Lights ambisjon om å bistå lokale bedrifter med historiefortelling peker samtidig mot en bredere forståelse av internasjonalisering. For en lokal produsent eller virksomhet er det ikke nødvendigvis nok å ha et godt produkt. I møte med et nytt marked må virksomheten også kunne forklare produktets bakgrunn.
Det er sterk konkurranse i Kina, det gjorde de kinesiske representantene klart for oss. Det er derimot store muligheter for de som har et unikt produkt av høy kvalitet.
På Nordmøre finnes mange av disse historiene allerede. Utfordringen er å gjøre dem forståelige og relevante utenfor regionen.
Kina-satsingen skjer i en region der internasjonal handel har lange historiske linjer. Klippfisken er det tydeligste eksempelet. Kristiansund utviklet seg gjennom produksjon og eksport av en vare som bandt byen sammen med markeder langt utenfor Norge.
I dag er næringsstrukturen en annen, men flere av områdene KNN trekker fram har den samme grunnleggende internasjonale orienteringen: sjømat, havnæringer, maritim teknologi og energi er sektorer som ikke kan forstås utelukkende innenfor et lokalt eller nasjonalt marked. De var, er og forblir derfor sektorer som er rettet mot et globalt marked.
Samtidig løfter satsingen fram bærekraft, kultur og kreative næringer som mulige samarbeidsområder. At Nordic Light allerede skal vise deler av utstillingen under Jimei x Arles i Xiamen, gir kultursporet et konkret innhold.
For de distingverte gjestene Geng Hongzhou, Yang Qiong og den øvrige kinesiske delegasjonen ble besøket på Nordic Light derfor en konsentrert introduksjon til regionen de var kommet til: en eksportby bygget på fisk, en region med sterke hav- og industrimiljøer, lokale matprodusenter med internasjonale utmerkelser, håndverk basert på lokale materialer og et kulturliv med institusjoner og tradisjoner som går flere hundre år tilbake.
For deltakerne fra Nordmøre var kvelden samtidig en anledning til å etablere de første kontaktene før samtalene blir mer konkrete.
– Successfully international business starts with trust, relations and understanding, sa Ole Jonny Rugset.
Det var også arbeidsformen for «Nordmøre møter Kina»: først presentere regionen og menneskene som arbeider her, deretter gå videre til marked, muligheter og mulige samarbeid når deltakerne møtes igjen i den faglige delen av Kina-satsingen og senere i Beijing.
Applausen mener at vi ikke kommer unna å vise frem Kristiansunds kultur i møte med kulturnasjonen Kina, med sine rike historiske tradisjoner og dype kulturelle røtter. Gjennom kulturutvekslinger møtes vi på et helt annet og dypere nivå. Hvis kultur defineres bredt, som at den er summen av menneskelig aktivitet, kan kulturen fortelle oss mer om hverandre og hvem vi er enn hva Excel-ark kan gjøre.
Gjennom en vellykket utveksling ser vi en langsiktig forbindelse, noe som er forfriskende i en verdenssituasjon hvor vi har det nåværende regimet i USA som er opptatte av å gjøre kjappe «art of the deals» av lav kvalitet, basert på overfladisk kunnskap, misforståelse av kultur og igjennom å bygge tollbarrierer fremfor vennlig frihandel. Historisk sett har slike tollbarrierer ført til økonomisk depresjon og resesjon, blant dem finner vi depresjonen på 1930-tallet.
De som ikke kan huske fortiden, er dømt til å gjenta den.
Nordmøre er en region som i vår lange historie har basert seg på frihandel og utveksling av varer, tanker og tatt imot kulturelle inntrykk med åpne armer.
Gjennom å studere og forstå fortiden kan vi gjøre veltenkte beslutninger for fremtiden.
Plastforurensningen i Arktis truer nå dyrelivet på de mest isolerte stedene på kloden, og forskere advarer om at mengden søppel i havet vil øke dramatisk uten nye tiltak. En fersk hendelse på Svalbard dokumenterer hvor direkte og brutale konsekvensene av menneskelig avfall er for sårbare arktiske arter.
Laget av ScaleFlow.
