Jubileumskonserten i Normoria samlet lokale folketoner, kor verk, viser og populærmusikk i et program som spente vidt. Den røde tråden var ikke én stil, men korets egen historie: to tiår med øving, samarbeid og sang i Kristiansund.

På med hatter, det er jubileum. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDa Koriosa markerte 20 år i Normoria, handlet konserten både om repertoaret og om menneskene som har holdt koret sammen siden oppstarten høsten 2006. I dag teller koret rundt 50 sangere. Tretten av dem har vært med fra begynnelsen, fortalte korets leder, Elin Maridal.
Maridal beskrev et kor med en fast rytme i hverdagen. Øvelser, sangkvelder på sykehjem, julekonserter, prosjekter med andre kor og deltakelse på sangerstevner. Koret har også sunget med en rekke gjesteartister og reist på turer, blant annet til Verona, der det fikk opptre i Arena di Verona. Under pandemien fortsatte medlemmene øvingene digitalt.
– Vi har ulike jobber, vi har ulike interesser og vi har ulike bakgrunner. Men vi samles med den samme planen, og det er å kunne synge sammen, sa Maridal.
Jubileet ble ikke presentert som en høytidelig gjennomgang av meritter, men som en anledning til å synge seg gjennom deler av korets historie. Dirigenten Elin Persson ble takket for å ha ledet koret gjennom alle de 20 årene. Maridal fremhevet tålmodigheten og entusiasmen hennes og understreket at jubileet ikke kunne vært gjennomført uten innsatsen hun har lagt ned.
Første avdeling åpnet med «Korintrada», en tradisjonell brurebassi arrangert av Henning Sommerro for Koriosa. Derfra gikk programmet videre til «Eit tonespel», «La sjela mi få ro» og folketonen «Maria Møy». Sammensetningen etablerte en tydelig lokal og nordisk inngang til jubileet, samtidig som tekstene og arrangementene trakk inn mot det kontemplative.
«Vitae Lux» og «Pie Jesu» førte programmet videre i sakral retning. Deretter fulgte den italienske «Signore delle Cime», som dirigent Elin Persson knyttet til korets tur til Italia. Sangen handler om en omkommet fjellvandrer og en bønn om at han skal bli tatt vare på. Hun pekte på at tematikken også har gjenklang her hjemme, der snøskredulykker er en del av den norske erfaringen.
Avdelingen rundet av med spiritualen «Keep Your Lamps» og «Hallelujah to the Saints». Slik ble første del en vandring mellom lokale tradisjoner, religiøse uttrykk og amerikansk gospeltradisjon. Bredden gir et bilde av korets repertoar, men stiller også krav til sammenhengen mellom numrene. Her lå forbindelsen først og fremst i kontrastene og i at det samme koret bar uttrykkene fra den ene tradisjonen til den neste.
Etter korets første avdeling fikk Nils Arne Halle Erstad en egen serie solistinnslag, akkompagnert av pianist Rune Tylden. Erstad fremførte blant annet «Vårherres klinkekule» av Erik Bye, «Hymne», «Amazing Grace» og «Tonerna» av Carl Sjöberg, før «Sangen om mitt liv» avsluttet rekken.
Erstad knyttet selv opptredenen til Kristiansunds musikkliv og til sine tidlige erfaringer på scenen, blant annet gjennom Operaen i Kristiansund. Han viste også til Erik Byes hundreårsjubileum i 2026 som bakgrunn for valget av «Vårherres klinkekule». Om kveldens verter sa han:
– Fantastisk flott kor, fantastisk flott dirigent.
Innslagene ga konserten et annet tyngdepunkt enn korpartiene. De stilte én stemme i sentrum, mens Tyldens klaverspill ga den musikalske rammen. Senere kom Erstad også inn i konsertens bredere fellesskapsformat, der solist og kor møttes i kjente sanger.
Andre avdeling begynte med den nordiske visa «Vem kan segla», før programmet gikk videre til «Høstvise», «Liten fuggel» og «Aks av gull». Derfra beveget det seg inn i mer gjenkjennelig populærmusikk med «Fordi jeg elsker deg», «You Raise Me Up» og Beatles-medleyen «Beatles – legends».
Denne delen viste et annet utsnitt av Koriosa enn den første. Her sto viser og allment kjente melodier sentralt, og programmet inviterte publikum inn gjennom sanger mange allerede kjenner. Den store spennvidden er en styrke ved et jubileumsprogram som vil vise hva koret har sunget gjennom årene. Samtidig blir sprangene mellom stilartene en del av konsertens dramaturgi: ikke en sammenhengende fortelling i musikalsk stil, men et tilbakeblikk på et kor som har samlet ulike uttrykk og anledninger i samme repertoar.
Et eget jubileumsnummer, «Koriosa 20 år», gjorde tilbakeblikket konkret. Sangen var skrevet til koret og handlet om å begynne, øve og fortsette sammen. Etter den fulgte den napolitanske «Funiculi, Funicula», som avsluttet hovedprogrammet.
I løpet av konserten ble jubileet også satt inn i en større sammenheng. Per Arthur Christensen, leder for Norges Korforbunds avdeling Nordmøre og Romsdal, gratulerte Koriosa og fremhevet korenes betydning som møteplasser og fellesskap.
– Når mennesker synger sammen, så skaper vi noe helt spesielt, sa Christensen. Han trakk fram lyttingen og samarbeidet som følger med korsang, og pekte på korbevegelsens betydning i en tid da mange opplever ensomhet og utenforskap. Han brukte også anledningen til å oppfordre publikum til å bli med i kor.
Talen satte ord på noe konserten allerede hadde vist gjennom programmet. Koriosa er mer enn summen av sangene på en settliste. Korets virksomhet omfatter opptredener, samarbeid, besøk på sykehjem og øvinger som holder et lokalt fellesskap i gang. Jubileet ble dermed både en musikalsk markering og en presentasjon av korets plass i Kristiansunds kulturliv.
Koriosa legger seg til en bestemt musikalsk identitet. Konserten gikk fra folketone og sakral musikk til viser, spirituals og Beatles, med solistinnslag og et eget jubileumsnummer underveis. Det gjorde bredden synlig, og viste samtidig hva som har bundet repertoaret sammen. Et kor som har fortsatt å møtes, synge og ta del i byen og regionens musikkliv.
Da Koriosa markerte 20 år i Normoria, handlet konserten både om repertoaret og om menneskene som har holdt koret sammen siden oppstarten høsten 2006. I dag teller koret rundt 50 sangere. Tretten av dem har vært med fra begynnelsen, fortalte korets leder, Elin Maridal.
Maridal beskrev et kor med en fast rytme i hverdagen. Øvelser, sangkvelder på sykehjem, julekonserter, prosjekter med andre kor og deltakelse på sangerstevner. Koret har også sunget med en rekke gjesteartister og reist på turer, blant annet til Verona, der det fikk opptre i Arena di Verona. Under pandemien fortsatte medlemmene øvingene digitalt.
– Vi har ulike jobber, vi har ulike interesser og vi har ulike bakgrunner. Men vi samles med den samme planen, og det er å kunne synge sammen, sa Maridal.
Jubileet ble ikke presentert som en høytidelig gjennomgang av meritter, men som en anledning til å synge seg gjennom deler av korets historie. Dirigenten Elin Persson ble takket for å ha ledet koret gjennom alle de 20 årene. Maridal fremhevet tålmodigheten og entusiasmen hennes og understreket at jubileet ikke kunne vært gjennomført uten innsatsen hun har lagt ned.
Første avdeling åpnet med «Korintrada», en tradisjonell brurebassi arrangert av Henning Sommerro for Koriosa. Derfra gikk programmet videre til «Eit tonespel», «La sjela mi få ro» og folketonen «Maria Møy». Sammensetningen etablerte en tydelig lokal og nordisk inngang til jubileet, samtidig som tekstene og arrangementene trakk inn mot det kontemplative.
«Vitae Lux» og «Pie Jesu» førte programmet videre i sakral retning. Deretter fulgte den italienske «Signore delle Cime», som dirigent Elin Persson knyttet til korets tur til Italia. Sangen handler om en omkommet fjellvandrer og en bønn om at han skal bli tatt vare på. Hun pekte på at tematikken også har gjenklang her hjemme, der snøskredulykker er en del av den norske erfaringen.
Avdelingen rundet av med spiritualen «Keep Your Lamps» og «Hallelujah to the Saints». Slik ble første del en vandring mellom lokale tradisjoner, religiøse uttrykk og amerikansk gospeltradisjon. Bredden gir et bilde av korets repertoar, men stiller også krav til sammenhengen mellom numrene. Her lå forbindelsen først og fremst i kontrastene og i at det samme koret bar uttrykkene fra den ene tradisjonen til den neste.
Etter korets første avdeling fikk Nils Arne Halle Erstad en egen serie solistinnslag, akkompagnert av pianist Rune Tylden. Erstad fremførte blant annet «Vårherres klinkekule» av Erik Bye, «Hymne», «Amazing Grace» og «Tonerna» av Carl Sjöberg, før «Sangen om mitt liv» avsluttet rekken.
Erstad knyttet selv opptredenen til Kristiansunds musikkliv og til sine tidlige erfaringer på scenen, blant annet gjennom Operaen i Kristiansund. Han viste også til Erik Byes hundreårsjubileum i 2026 som bakgrunn for valget av «Vårherres klinkekule». Om kveldens verter sa han:
– Fantastisk flott kor, fantastisk flott dirigent.
Innslagene ga konserten et annet tyngdepunkt enn korpartiene. De stilte én stemme i sentrum, mens Tyldens klaverspill ga den musikalske rammen. Senere kom Erstad også inn i konsertens bredere fellesskapsformat, der solist og kor møttes i kjente sanger.
Andre avdeling begynte med den nordiske visa «Vem kan segla», før programmet gikk videre til «Høstvise», «Liten fuggel» og «Aks av gull». Derfra beveget det seg inn i mer gjenkjennelig populærmusikk med «Fordi jeg elsker deg», «You Raise Me Up» og Beatles-medleyen «Beatles – legends».
Denne delen viste et annet utsnitt av Koriosa enn den første. Her sto viser og allment kjente melodier sentralt, og programmet inviterte publikum inn gjennom sanger mange allerede kjenner. Den store spennvidden er en styrke ved et jubileumsprogram som vil vise hva koret har sunget gjennom årene. Samtidig blir sprangene mellom stilartene en del av konsertens dramaturgi: ikke en sammenhengende fortelling i musikalsk stil, men et tilbakeblikk på et kor som har samlet ulike uttrykk og anledninger i samme repertoar.
Et eget jubileumsnummer, «Koriosa 20 år», gjorde tilbakeblikket konkret. Sangen var skrevet til koret og handlet om å begynne, øve og fortsette sammen. Etter den fulgte den napolitanske «Funiculi, Funicula», som avsluttet hovedprogrammet.
I løpet av konserten ble jubileet også satt inn i en større sammenheng. Per Arthur Christensen, leder for Norges Korforbunds avdeling Nordmøre og Romsdal, gratulerte Koriosa og fremhevet korenes betydning som møteplasser og fellesskap.
– Når mennesker synger sammen, så skaper vi noe helt spesielt, sa Christensen. Han trakk fram lyttingen og samarbeidet som følger med korsang, og pekte på korbevegelsens betydning i en tid da mange opplever ensomhet og utenforskap. Han brukte også anledningen til å oppfordre publikum til å bli med i kor.
Talen satte ord på noe konserten allerede hadde vist gjennom programmet. Koriosa er mer enn summen av sangene på en settliste. Korets virksomhet omfatter opptredener, samarbeid, besøk på sykehjem og øvinger som holder et lokalt fellesskap i gang. Jubileet ble dermed både en musikalsk markering og en presentasjon av korets plass i Kristiansunds kulturliv.
Koriosa legger seg til en bestemt musikalsk identitet. Konserten gikk fra folketone og sakral musikk til viser, spirituals og Beatles, med solistinnslag og et eget jubileumsnummer underveis. Det gjorde bredden synlig, og viste samtidig hva som har bundet repertoaret sammen. Et kor som har fortsatt å møtes, synge og ta del i byen og regionens musikkliv.

Åpen artikkel: Robert Pattinson skal overta rollen som verdens mest berømte hemmelige agent. Med Denis Villeneuve i registolen og et stjernelag bak kameraet varsler Amazon MGM Studios en ny æra for James Bond. Bond-ekspert Sverre Mollan mener den britiske skuespilleren har både elegansen, erfaringen og tyngden som kreves for å fylle skoene etter Daniel Craig.