Under panelsamtalen i Normoria 24. oktober ble kulturens rolle i samfunnets beredskap diskutert. Representanter fra kunstfeltet, beredskapssektoren og politikken belyste hvordan kultur styrker motstandskraft i møte med kriser og uro.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementPå panelsamtalen i Normoria 24. oktober om kultur som beredskap ble kulturens avgjørende betydning for samfunnets motstandskraft diskutert. Panelet var sammensatt av stemmer innen kunst, politikk og beredskap, og utforsket hvordan kultur kan spille en sentral rolle i krisesituasjoner.
Panelet var ledet av kommunedirektør Arne Ingebrigtsen fra Kristiansund. Deltakerne var statsforvalter Else May Botten, områdeleder for Heimevernet Frank Robert Alfredsen, leder for kultur- og folkehelseutvalget i Møre og Romsdal, Leif Bjarne Ersnes, kunstner og kurator Karl Edvin Endresen og Stine Roald, stabssjef i Ålesund Brannvesen og tidligere administrasjonssjef for Jugendsenteret og KUBE, samt daglig leder ved Ytre Kunstfagskole.
De delte sine perspektiver og erfaringer i en nyttig og innsiktsfull samtale.
Kommunedirektør Arne Ingebrigtsen åpnet samtalen med å belyse hvordan kultur kan både undertrykkes og styrkes i krig og urolige tider. Han brukte historiske eksempler, som Nazi-Tysklands «Entartete Kunst», for å illustrere hvordan kunst kan bli et redskap for ideologisk kontroll.
– Kultur kan undertrykkes, men den kan også samle folk og holde motet oppe, sa han.
Frank Robert Alfredsen trakk frem hvordan kulturhistoriske hendelser, som avspillingen av Sjostakovitsj’ syvende symfoni under beleiringen av Leningrad, har vist kunstens kraft som motstandskraft.
– Kultur kan fungere som diplomati, tilføyde han.
Han viste også til Picassos Guernica og hvordan jazz ble brukt som diplomatisk virkemiddel under den kalde krigen.
Totalberedskapsmeldingen fra Stortinget bekrefter at kultur er en kritisk del av samfunnets motstandskraft.
Leif Bjarne Ersnes fra Høyre fortalte at det nå er en økende forståelse for at kultur må innarbeides i beredskapsplaner. Han viste til at fylket har begynt å rullere kulturplaner som inkluderer kultur som beredskap, og etterlyste bedre koordinering mellom sektorer.
Stine Roald fra Ålesund Brannvesen understreket at stabil daglig drift i kulturinstitusjonene er grunnlaget for beredskap, og fremhevet lokal identitet og tilhørighet som sentrale faktorer for å skape trygghet og robusthet.
Karl Edvin Endresen fra Kristiansund Kunsthall advarte mot statlig styring av kunst og understreket behovet for uavhengighet i kunstfeltet.
– Kunstens verdi ligger i å skape rom for refleksjon og kritisk tenkning, sa han.
Han oppfordret også til mer langsiktig finansiering fremfor kortsiktige prosjektmidler.
Statsforvalter Else May Botten påpekte at kultur kan bidra til å bygge tillit og motvirke polarisering.
– Kultur er et frivillighetsprosjekt som styrker samhold og identitet, sa Botten, og trakk paralleller til 22. juli hvor kultur bidro til å bearbeide en nasjonal krise.
Panelet var samstemt: kultur er en sentral del av samfunnets beredskap og krever tydelig prioritering samt forutsigbar, langsiktig finansiering.
Kultur er viktig infrastruktur for samfunnets motstandskraft mot krefter som ikke ønsker oss vel. Et sterkt kulturliv med forutsigbare rammer gjør Norge bedre rustet i møte med fremtidige utfordringer. Applausen deler denne forståelsen og støtter arbeidet for å styrke kulturens rolle i samfunnets beredskap.
På panelsamtalen i Normoria 24. oktober om kultur som beredskap ble kulturens avgjørende betydning for samfunnets motstandskraft diskutert. Panelet var sammensatt av stemmer innen kunst, politikk og beredskap, og utforsket hvordan kultur kan spille en sentral rolle i krisesituasjoner.
Panelet var ledet av kommunedirektør Arne Ingebrigtsen fra Kristiansund. Deltakerne var statsforvalter Else May Botten, områdeleder for Heimevernet Frank Robert Alfredsen, leder for kultur- og folkehelseutvalget i Møre og Romsdal, Leif Bjarne Ersnes, kunstner og kurator Karl Edvin Endresen og Stine Roald, stabssjef i Ålesund Brannvesen og tidligere administrasjonssjef for Jugendsenteret og KUBE, samt daglig leder ved Ytre Kunstfagskole.
De delte sine perspektiver og erfaringer i en nyttig og innsiktsfull samtale.
Kommunedirektør Arne Ingebrigtsen åpnet samtalen med å belyse hvordan kultur kan både undertrykkes og styrkes i krig og urolige tider. Han brukte historiske eksempler, som Nazi-Tysklands «Entartete Kunst», for å illustrere hvordan kunst kan bli et redskap for ideologisk kontroll.
– Kultur kan undertrykkes, men den kan også samle folk og holde motet oppe, sa han.
Frank Robert Alfredsen trakk frem hvordan kulturhistoriske hendelser, som avspillingen av Sjostakovitsj’ syvende symfoni under beleiringen av Leningrad, har vist kunstens kraft som motstandskraft.
– Kultur kan fungere som diplomati, tilføyde han.
Han viste også til Picassos Guernica og hvordan jazz ble brukt som diplomatisk virkemiddel under den kalde krigen.
Totalberedskapsmeldingen fra Stortinget bekrefter at kultur er en kritisk del av samfunnets motstandskraft.
Leif Bjarne Ersnes fra Høyre fortalte at det nå er en økende forståelse for at kultur må innarbeides i beredskapsplaner. Han viste til at fylket har begynt å rullere kulturplaner som inkluderer kultur som beredskap, og etterlyste bedre koordinering mellom sektorer.
Stine Roald fra Ålesund Brannvesen understreket at stabil daglig drift i kulturinstitusjonene er grunnlaget for beredskap, og fremhevet lokal identitet og tilhørighet som sentrale faktorer for å skape trygghet og robusthet.
Karl Edvin Endresen fra Kristiansund Kunsthall advarte mot statlig styring av kunst og understreket behovet for uavhengighet i kunstfeltet.
– Kunstens verdi ligger i å skape rom for refleksjon og kritisk tenkning, sa han.
Han oppfordret også til mer langsiktig finansiering fremfor kortsiktige prosjektmidler.
Statsforvalter Else May Botten påpekte at kultur kan bidra til å bygge tillit og motvirke polarisering.
– Kultur er et frivillighetsprosjekt som styrker samhold og identitet, sa Botten, og trakk paralleller til 22. juli hvor kultur bidro til å bearbeide en nasjonal krise.
Panelet var samstemt: kultur er en sentral del av samfunnets beredskap og krever tydelig prioritering samt forutsigbar, langsiktig finansiering.
Kultur er viktig infrastruktur for samfunnets motstandskraft mot krefter som ikke ønsker oss vel. Et sterkt kulturliv med forutsigbare rammer gjør Norge bedre rustet i møte med fremtidige utfordringer. Applausen deler denne forståelsen og støtter arbeidet for å styrke kulturens rolle i samfunnets beredskap.
