Torsdag 29. januar 2025 arrangeres beredskapskonferansender spørsmål om sikkerhet, totalforsvar og samfunnets motstandskraft står sentralt. I forbindelse med konferansen har Applausen intervjuet Per Sefland, tidligere politimester og mangeårig aktør innen beredskapsarbeid som PST- sjef og sysselmann på Svalbard. .I stedet for å følge den tradisjonelle beredskapsvinklingen, har Applausen valgt å undersøke hvilken plass kulturen har – og bør ha – i samfunnetsberedskap.
Per Sefland. Foto: Annika Byrde / NTB
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementPer Sefland har et langt yrkesliv tett på krisehåndtering og sivilsamfunnets rolle med sin bakgrunn fra politi, sikkerhetstjeneste og offentlig forvaltning. Han viser særlig til sine år som politimester i Finnmark og på Nordmøre, og til konkrete hendelser som har preget hans forståelse av beredskap.
– Mine erfaringer som blant annet politimester i Finnmark og på Nordmøre i 13 år ga meg god innsikt i den sivile beredskapen. Spesiell betydning for meg fikk orkanen i 1992. Den gang var politimesteren også kretssjef for Sivilforsvaret. Jeg ble tidlig involvert i statlig utredningsarbeid, og det ble videre relevante studier både i inn- og utland. Etter dette kan jeg vel si at samfunnets totale beredskap ble et sterkt personlig engasjement. Jeg har lært mye om hvordan samfunnet fungerer.
Sefland beskriver beredskap som noe langt mer enn tekniske systemer og operative planer. Erfaringene har lært ham at samfunnets evne til å fungere i krise er avhengig av helheten, som også inkluderer de kulturellestrukturene.
Sefland sin rolle på Nordmøre Forsvarsforenings (Lokalforening av Norges Forsvarsforening NFF) beredskapskonferanse er som mediekontakt.
I møte med kriser peker Sefland på kulturens rolle som samlende kraft. Han legger vekt på at kulturaktiviteter bidrar til bevissthet om felles verdier og om det samfunnet søker å beskytte.
– Kulturaktiviteter skaper fellesskap og bevissthet om våre felles verdier. Idrettsarrangementer, konserter, seminarer og konferanser er veldig viktige for vår bevissthet om fellesgoder som vi må verne om. Dette gjelder særlig når farer truer.
Han viser også til at kultur ikke bare er underholdning, men kan ha en direkte beredskapsfunksjon.
– Orientering og foredrag om beredskapsspørsmål er et eksempel på kulturaktivitet som i seg selv gir beredskapsmessig økt bevissthet og dermed utbytte.
Her kobler Sefland kulturfeltet direkte til kunnskapsdeling og samfunnsforståelse, som sentrale elementer i beredskapstenkningen.
Som aktiv i Nordmøre Forsvarsforening er Sefland opptatt av totalforsvarstanken, der sivile og militære ressurser sees i sammenheng. I denne helheten plasserer han også kultursektoren i en bred forståelse av ordet.
– Et eksempel: Kultur omfatter også det grå dagliglivet. I beredskapssammenheng er det viktig å bevare vår evne til egen matforsyning. Vi må holde ved like vår evne til å holde det normale livet i gang, såkalt selvforsyning. Gjerne med små produksjoner i lokalsamfunnet.
Ved å definere kultur som en del av hverdagslivets praksiser, knytter Sefland kultur direkte til praktisk motstandskraft og lokal overlevelsesevne.
Et gjennomgående tema i Seflands refleksjoner er tillit. Han mener kultur spiller en avgjørende rolle i å opprettholde tilliten mellom innbyggere og myndigheter, særlig i urolige tider.
– Som sagt foran: Kultur bringer folk sammen, noe som gir fellesskapsfølelse og høyner bevisstheten om felles verdier. Åpen kontakt og informasjon i størst mulig grad forebygger mot unødig mistillit mellom myndigheter og befolkningen.
Her fremhever han kulturens funksjon som møteplass og kommunikasjonsarena, der dialog og felles forståelse kan utvikles.
Sefland ser en klar risiko i at kulturfeltet ikke tas tilstrekkelig med i beredskapsdiskusjoner. For ham handler beredskap ikke bare om å håndtere krisen, men om å komme tilbake til et fungerende samfunn.
– Beredskap handler om å komme tilbake til normalsituasjonen i et samfunn. Vi kan ikke bare drukne i elendighet.
Han peker på det norske fellesskapet som en avgjørende ressurs i krise.
– I Norge opplever vi et sterkt fellesskap, et fellesskap som er vår viktigste kapital i en krisesituasjon. Under kriser kommer ofte de gode, kreative ressursene frem.
Ifølge Sefland er kulturlivet sentralt i denne gjenoppbyggingen av normalitet.
– Samfunnslivet må komme på beina igjen. Folk må få oppleve teater, sport, musikk, latter og glede. Kulturlivet må delta i samfunnets forebyggende tiltak, og bidra til å gjenopprette normalsituasjonen i samfunnet etter at en krisesituasjon har oppstått.
Han understreker at kultursektoren har en særlig evne tilrask mobilisering.
– Kulturlivet, med private og offentlige aktører, er kanskje den sektoren som med enkle midler raskest kan bringe oss tilbake til det normale liv, i alle fall følelsesmessig.
Avslutningsvis knytter han dette direkte til begrepet mentalberedskap.
– Kulturlivet er dermed viktig for vår mentale beredskap. Derfor er det for meg selvsagt at kulturens mangesidige aktører må ta del i samfunnsdebatten knyttet til beredskap.
Per Sefland har et langt yrkesliv tett på krisehåndtering og sivilsamfunnets rolle med sin bakgrunn fra politi, sikkerhetstjeneste og offentlig forvaltning. Han viser særlig til sine år som politimester i Finnmark og på Nordmøre, og til konkrete hendelser som har preget hans forståelse av beredskap.
– Mine erfaringer som blant annet politimester i Finnmark og på Nordmøre i 13 år ga meg god innsikt i den sivile beredskapen. Spesiell betydning for meg fikk orkanen i 1992. Den gang var politimesteren også kretssjef for Sivilforsvaret. Jeg ble tidlig involvert i statlig utredningsarbeid, og det ble videre relevante studier både i inn- og utland. Etter dette kan jeg vel si at samfunnets totale beredskap ble et sterkt personlig engasjement. Jeg har lært mye om hvordan samfunnet fungerer.
Sefland beskriver beredskap som noe langt mer enn tekniske systemer og operative planer. Erfaringene har lært ham at samfunnets evne til å fungere i krise er avhengig av helheten, som også inkluderer de kulturellestrukturene.
Sefland sin rolle på Nordmøre Forsvarsforenings (Lokalforening av Norges Forsvarsforening NFF) beredskapskonferanse er som mediekontakt.
I møte med kriser peker Sefland på kulturens rolle som samlende kraft. Han legger vekt på at kulturaktiviteter bidrar til bevissthet om felles verdier og om det samfunnet søker å beskytte.
– Kulturaktiviteter skaper fellesskap og bevissthet om våre felles verdier. Idrettsarrangementer, konserter, seminarer og konferanser er veldig viktige for vår bevissthet om fellesgoder som vi må verne om. Dette gjelder særlig når farer truer.
Han viser også til at kultur ikke bare er underholdning, men kan ha en direkte beredskapsfunksjon.
– Orientering og foredrag om beredskapsspørsmål er et eksempel på kulturaktivitet som i seg selv gir beredskapsmessig økt bevissthet og dermed utbytte.
Her kobler Sefland kulturfeltet direkte til kunnskapsdeling og samfunnsforståelse, som sentrale elementer i beredskapstenkningen.
Som aktiv i Nordmøre Forsvarsforening er Sefland opptatt av totalforsvarstanken, der sivile og militære ressurser sees i sammenheng. I denne helheten plasserer han også kultursektoren i en bred forståelse av ordet.
– Et eksempel: Kultur omfatter også det grå dagliglivet. I beredskapssammenheng er det viktig å bevare vår evne til egen matforsyning. Vi må holde ved like vår evne til å holde det normale livet i gang, såkalt selvforsyning. Gjerne med små produksjoner i lokalsamfunnet.
Ved å definere kultur som en del av hverdagslivets praksiser, knytter Sefland kultur direkte til praktisk motstandskraft og lokal overlevelsesevne.
Et gjennomgående tema i Seflands refleksjoner er tillit. Han mener kultur spiller en avgjørende rolle i å opprettholde tilliten mellom innbyggere og myndigheter, særlig i urolige tider.
– Som sagt foran: Kultur bringer folk sammen, noe som gir fellesskapsfølelse og høyner bevisstheten om felles verdier. Åpen kontakt og informasjon i størst mulig grad forebygger mot unødig mistillit mellom myndigheter og befolkningen.
Her fremhever han kulturens funksjon som møteplass og kommunikasjonsarena, der dialog og felles forståelse kan utvikles.
Sefland ser en klar risiko i at kulturfeltet ikke tas tilstrekkelig med i beredskapsdiskusjoner. For ham handler beredskap ikke bare om å håndtere krisen, men om å komme tilbake til et fungerende samfunn.
– Beredskap handler om å komme tilbake til normalsituasjonen i et samfunn. Vi kan ikke bare drukne i elendighet.
Han peker på det norske fellesskapet som en avgjørende ressurs i krise.
– I Norge opplever vi et sterkt fellesskap, et fellesskap som er vår viktigste kapital i en krisesituasjon. Under kriser kommer ofte de gode, kreative ressursene frem.
Ifølge Sefland er kulturlivet sentralt i denne gjenoppbyggingen av normalitet.
– Samfunnslivet må komme på beina igjen. Folk må få oppleve teater, sport, musikk, latter og glede. Kulturlivet må delta i samfunnets forebyggende tiltak, og bidra til å gjenopprette normalsituasjonen i samfunnet etter at en krisesituasjon har oppstått.
Han understreker at kultursektoren har en særlig evne tilrask mobilisering.
– Kulturlivet, med private og offentlige aktører, er kanskje den sektoren som med enkle midler raskest kan bringe oss tilbake til det normale liv, i alle fall følelsesmessig.
Avslutningsvis knytter han dette direkte til begrepet mentalberedskap.
– Kulturlivet er dermed viktig for vår mentale beredskap. Derfor er det for meg selvsagt at kulturens mangesidige aktører må ta del i samfunnsdebatten knyttet til beredskap.
