I en panelsamtale i Normoria i Kristiansund, ble det tirsdag 3. mars diskutert hvordan offentlige rom kan fremstå som arenaer for uttrykk og tilhørighet. Deltakere fra ledende kulturaktører og institusjoner delte sine perspektiver på ansvaret for å forme og åpne disse rommene.
Tendai Makurumbandi fra In2it åpnet paneldebatten. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementIfølge Hans-Petter Bjørnådal, som var moderator for samtalen, handler det offentlige rommet om mer enn bare fysisk plass. Det er en arena hvor fellesskap oppstår og identitet bygges. – Hvordan former vi fremtidens Kristiansund? spurte han, og understreket betydningen av kulturell infrastruktur for å skape samhold og retning.
Kulturell infrastruktur
Arne Beck fra Nordic Light Events fremhevet at store kulturaktører har en spesiell rolle i å åpne rom og skape relevans. Han trakk paralleller til Bodøs investeringer i kultur og hvordan dette har styrket byens selvtillit. – Kultur er viktigere enn mat, uttalte Beck, og pekte på hvordan kultur skaper utvikling for samfunnet.
Line Lønning Andresen fra Operaen i Kristiansund understreket hvordan institusjoner må være tilgjengelige for alle. Hun sa blant annet: – Vi må jobbe for at alle kan føle seg hjemme her.
Dette er en kontinuerlig prosess som krever langsiktig arbeid og involvering fra lokalsamfunnet.
Utfordringer med inkludering
Eigunn Stav Sætre fra Nordmørsmusea delte sine bekymringer om at mange perspektiver, spesielt fra kvinner og innvandrere, ikke er tilstrekkelig representert i kulturarven.
Panelet diskuterte viktigheten av samarbeid mellom kulturinstitusjoner og næringslivet.– Mangfold i uttrykk og perspektiver er essensielt for et levende offentlig rom, uttalte Beck, og påpekte at kulturfeltet må være en arena hvorforskjellige stemmer kan høres.
Frivillighet versus profesjonalisering
Det ble også diskutert hvordan frivillighet og profesjonalisering balanseres i kultursektoren. Line Lønning Andresen pekte på at selv frivillig arbeid krever en profesjonell ramme for å fungere godt. Profesjonelle og frivillige er et samspill som må fungere og er avhengige av hverandre.
Panelet så fremover og diskuterte behovet for fortsatt bevisst satsing på kulturell infrastruktur og kultur generelt.
Ifølge Hans-Petter Bjørnådal, som var moderator for samtalen, handler det offentlige rommet om mer enn bare fysisk plass. Det er en arena hvor fellesskap oppstår og identitet bygges. – Hvordan former vi fremtidens Kristiansund? spurte han, og understreket betydningen av kulturell infrastruktur for å skape samhold og retning.
Kulturell infrastruktur
Arne Beck fra Nordic Light Events fremhevet at store kulturaktører har en spesiell rolle i å åpne rom og skape relevans. Han trakk paralleller til Bodøs investeringer i kultur og hvordan dette har styrket byens selvtillit. – Kultur er viktigere enn mat, uttalte Beck, og pekte på hvordan kultur skaper utvikling for samfunnet.
Line Lønning Andresen fra Operaen i Kristiansund understreket hvordan institusjoner må være tilgjengelige for alle. Hun sa blant annet: – Vi må jobbe for at alle kan føle seg hjemme her.
Dette er en kontinuerlig prosess som krever langsiktig arbeid og involvering fra lokalsamfunnet.
Utfordringer med inkludering
Eigunn Stav Sætre fra Nordmørsmusea delte sine bekymringer om at mange perspektiver, spesielt fra kvinner og innvandrere, ikke er tilstrekkelig representert i kulturarven.
Panelet diskuterte viktigheten av samarbeid mellom kulturinstitusjoner og næringslivet.– Mangfold i uttrykk og perspektiver er essensielt for et levende offentlig rom, uttalte Beck, og påpekte at kulturfeltet må være en arena hvorforskjellige stemmer kan høres.
Frivillighet versus profesjonalisering
Det ble også diskutert hvordan frivillighet og profesjonalisering balanseres i kultursektoren. Line Lønning Andresen pekte på at selv frivillig arbeid krever en profesjonell ramme for å fungere godt. Profesjonelle og frivillige er et samspill som må fungere og er avhengige av hverandre.
Panelet så fremover og diskuterte behovet for fortsatt bevisst satsing på kulturell infrastruktur og kultur generelt.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
