Kulturlivet i Norge står overfor en betydelig utfordring når det kommer til representasjon og mangfold. Dette ble tydeliggjort under seminaret «Å forstå mangfold» ved et foredrag holdt av Victoria Øverby Steinland fra Balansekunst, en medlemsforening som jobber for likestilling og mangfold i kulturlivet. Hun fremhevet hvordan kvalitets kriterier avgjør hvem som får midler til å skape, hvem som mottar priser og hvem som får plass i kulturlivet.

Kvalitet og representasjon

Mangfold i kulturlivet er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, det er også avgjørende for kunstnerisk kvalitet. – Et mangfoldig kulturliv gir et større spekter avkulturopplevelser, uttrykk og tilbud, som beriker kunsten, sa Steinland. Dette understreker at kulturformer påvirker hele samfunnet, og en homogen gruppe som definerer kvalitet vil gå glipp av et større mangfold av perspektiver.

Statistikk fra Norsk Film og TV viser en overveldende underrepresentasjon av kvinner og minoriteter i sentrale roller. Kun én av tre sentrale roller spilles av kvinner, og bare 4 % av rollene er tildelt skuespillere med flerkulturell bakgrunn. Dette er ikke bare tall, men det representerer tapte historier og perspektiver som kunne beriket det norske kulturlivet.

Barrierer for mangfold

Steinland peker på at barrierene for mangfold ofte er skjulte og systematiske. Likhetsprinsippet, hvor mennesker søker fellesskap med dem som ligner dem selv, kan føre til skjevheter i rekruttering og nettverk. Hun presenterer en liste med privilegier som mange tar for gitt, men som skaper barrierer for de som ikke kan krysse av på dem. Dette «detektivarbeidet» for å identifisere og bryte ned barrierene er essensielt for å fremme mangfold.

Hva er mangfold?

Mangfold defineres som alle mulige synlige og usynlige forskjeller som oppstår når mennesker møtes. Steinland stiller spørsmålene: – Hvilke grupper opplever diskriminering, og hvem føler seg hjemme i kulturlivet? Dette er sentralespørsmål som kulturfeltet må reflektere over.

Kunstnerisk kvalitet og normer

Hun tar også opp hvordan normer og maktforhold historisk har formet hva som anses som god kunst. Kvalitet er ofte en forhandlet størrelse, og historisk sett har makthavere definert hva som er «god kunst». Dette har ekskludert kunstformer drevet av kvinner og marginaliserte grupper.

Hun avslutter med et sitat fra kurator Bjørn Hatterud: – Når jeg har vært kurator, har jegprøvd å løfte interesser som representerer eller gjør noe annet enn det jeg pleier å se. Dette oppfordrer til å reflektere over hva som mangler i kulturlivet.

Veien Videre

Balansekunst understreker viktigheten av å reflektere over vurderings kriteriene for å unngå ekskludering. Aktivt arbeid for å skape større mangfold i kulturlivet, spesielt i juryer og lederposisjoner, er avgjørende for å berike feltet med ulike perspektiver og kunnskaper.

Det er ikke snakk om kvotering eller å «gjøre en tjeneste». Det handler om å erkjenne eksisterende barrierer og bias og jobbe for en mer inkluderende kultur.

Som Steinland uttalte det, – Mangfoldig rekruttering handler om å berike feltet med ulike perspektiver, noe som vil heve den kunstneriske kvaliteten og arbeidsmiljøet.

‍