Da Kristiansund nylig var vertskap for desemberkonferansen, var det ikke bare bransjens rammevilkår som ble diskutert. Det handlet om energisikkerhet, olje- og gassnæringens fremtid – og hva utviklingen betyr for Møre og Romsdal som energifylke.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDa Kristiansund nylig var vertskap for desemberkonferansen, var det ikke bare bransjens rammevilkår som ble diskutert. Det handlet om energisikkerhet, olje- og gassnæringens fremtid – og hva utviklingen betyr for Møre og Romsdal som energifylke.
Samlet ga innleggene et tydelig bilde av et Norge der store ord er byttet ut med de mer tørre – men politisk avgjørende – begrepene stabilitet, forutsigbarhet og langsiktighet.
Kristiansund som politisk barometer
Ordfører Kjell Neergaard (Ap) åpnet møtet med å minne om hvordan oljepolitikken har skiftet politisk status de siste årene. Før Russlands invasjon av Ukraina ble oljeutvinning ofte omtalt i harde ordelag – også innad i regjeringspartiet Arbeiderpartiet.
Neergaard fortalte hvordan han tidligere ble møtt i partimøter:
– «Før Russland–Ukraina-krigen startet, var oljeutvinning nærmest et skjellsord når jeg reiste på partimøter,» sa ordføreren, og viste til at den geopolitiske situasjonen brått endret debattklimaet.
Han beskrev en utvikling der en lokal virkelighet, arbeidsplasser, inntekter og energisikkerhet, lenge sto i kontrast til nasjonale og ideologiske posisjoner. Situasjonen er annerledes nå, etter at Europa har erfart konsekvensene av å være avhengige av russisk energi.
For Møre og Romsdal har denne dreiningen direkte betydning: Regionen sitter med en av de viktigste logistikk- og driftsstrukturene i Norskehavet, ikke minst gjennom Vestbase i Kristiansund, som nylig markerte sitt 45-årsjubileum.
Norsk energipolitikk ikke kan bygges på symbolske markeringer
Statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap) la i sitt innlegg liten vekt på retorikk og stor vekt på fakta. Han understreket at norsk energipolitikk ikke kan bygges på raske stemningsskifter eller symbolske markeringer.
Om hva som faktisk fungerer i energipolitikken, sa han:
– «De kjedeligste ordene er stabilitet, forutsigbarhet og langsiktighet.»
Rammebetingelser som skaper aktivitet
Skjevrak gjennomgikk utviklingen på sokkelen:
– «De siste fire årene har vi godkjent utbygginger for 410 milliarder kroner. Vi har gjort 64 funn og gitt 216 nye utvinningstillatelser,» sa han.
Dette aktivitetsnivået er direkte merkbart i Møre og Romsdal, der tusenvis av arbeidsplasser er knyttet til logistikk, forsyning, vedlikehold og leverandørindustri – både i Kristiansund, Aukra og hele regionens maritime klynge med er tyngdepunkt på Sunnmøre.
Elektrifiseringen er bak oss
Et sentralt poeng fra statssekretæren var at debatten om elektrifisering av sokkelen nå er i utakt med realitetene:
– «Alle anlegg som er egnet for kraft fra land har enten besluttet det, eller er under gjennomføring. Elektrifiseringen er bak oss.»
Han pekte på at omkampene om Melkøya og CO₂-avgiften ikke lenger handler om faktiske beslutninger som står åpne, men om politiske markeringer som skaper usikkerhet.
«Independence»: Symbol på Europas uavhengighet
Skjevrak brukte den flytende mottaksterminalen Independence i Litauen som eksempel på Europas nye energipolitiske realiteter. Terminalen ble bygget for å sikre uavhengighet fra russisk gass, og norsk gass er i dag en hovedleverandør.
Statssekretæren understreket:
– «Når Europa i fjor kjøpte russisk olje og gass for 240 milliarder kroner, så vet jeg hvor jeg ville begynt å kutte.»
Dette er kjernen i regjeringens budskap om at norsk olje og gass ikke bare er en industri, men et sikkerhetspolitisk instrument. For Kristiansund, med sin rolle i Norskehavet, betyr dette at regionen er en sentral del av Europas energiberedskap.
Kristiansund og næringen: Hvorfor fortsatt utvinning?
Under møtet ble det også problematisert hvordan Kristiansund og oljenæringen må forklare sin eksistens overfor dem som ikke ser nødvendigheten av fortsatt utvinning.
Et sitat oppsummerer dette:
– «De som ønsker å trekke produksjonen av olje og gass ned, vil ikke øke produksjonen av noe alternativ industri.»
Poenget var at et fall i produksjon ikke automatisk erstattes av nye næringer, verken i Norge eller i Møre og Romsdal. Samfunnskonsekvensen er tydelig: Uten aktivitet på sokkelen vil regionens økonomi rammes direkte, i både offentlige inntekter og arbeidsplasser.
Nedgangen kommer – men tempoet er et politisk valg
Skjevrak var tydelig på at produksjonen på sokkelen vil falle, men at hvor raskt nedgangen kommer, er gjenstand for politiske valg:
– «Halvparten av de gjenværende ressursene er uoppdaget. 40 prosent ligger utenfor dagens tilgjengelige arealer. Mer leting er nødvendig for å bremse fallet.»
For Møre og Romsdal innebærer dette at videre leting og utbygging i Norskehavet er avgjørende for regionens langsiktige industri- og arbeidsplassutvikling.
Regjeringens parlamentariske utfordringer: Må søke flertall «andre steder»
I diskusjonen om havvind, olje, gass og havbunnsmineraler beskrev statssekretæren et politisk landskap med et sjeldent stort sprik. Den praktiske konsekvensen er at Arbeiderpartiet ikke kan basere seg på faste samarbeidspartnere i energipolitikken:
– «Regjeringen vil søke enighet andre steder for å få flertall for sin olje- og energipolitikk.»
Dette innebærer at politiske resultater i stor grad må forhandles fram fra sak til sak. Det er tydelig at regjeringen ser mot høyresiden for støtte i denne saken. For industrifylker som Møre og Romsdal skaper dette svingninger i rammevilkårene – spesielt innen havvind, hvor store investeringer krever lang horisont.
Havvind: Ambisjoner møter virkelighet
Skjevrak bekreftet at planen for havvind – en ambisjon om 30 GW kapasitet innen 2040 – kommer i 2026. Han advarte samtidig om at hele Europa nå opplever kraftig kostnadsøkning og svakere lønnsomhet enn forventet.
For Møre og Romsdal representerer havvind både mulighet og risiko. Regionen har kompetanse og industri, men også begrenset tid: Investeringer kan havne i andre land hvis usikkerheten blir for stor.
Havbunnsmineraler: Regjeringens nederlag og ny realisme
Kristiansund har hatt store forventninger til havbunnsmineraler. Her kom statssekretæren med et sjeldent tydelig og selvkritisk utsagn:
– «Når det gjelder havbunnsmineraler, er dette et nederlag for Arbeiderpartiet.»
Han pekte på manglende parlamentarisk støtte, paradoksalt nok til tross for bred enighet i tidligere meldinger. For regionen betyr dette at mulighetene ikke er avlyst, men utsatt – og at arbeidet nå må handle om samfunnsaksept, opplysning og kunnskap.
Møre og Romsdal mellom industri og energiomstilling
Gjennom hele møtet kom et gjennomgående budskap: Regionen står midt i skjæringspunktet mellom norsk energipolitikk og europeisk energisikkerhet.
Få steder i Norge er mer direkte berørt av politiske omkamper enn Kristiansund og Møre og Romsdal. Elektrifisering, CO₂-avgift, havvind, leting, havbunnsmineraler og sikkerhetspolitikk slår alle inn i det samme industrielle økosystemet.
Det som for Oslo er et politisk spørsmål, er i Kristiansund en arbeidsplass med store sosioøkonomiske konsekvenser.
Det som for EU er energisikkerhet, er på Nordmøre logistikk, skip i drift, basetjenester og ringvirkninger i lokalt næringsliv.
Da Kristiansund nylig var vertskap for desemberkonferansen, var det ikke bare bransjens rammevilkår som ble diskutert. Det handlet om energisikkerhet, olje- og gassnæringens fremtid – og hva utviklingen betyr for Møre og Romsdal som energifylke.
Samlet ga innleggene et tydelig bilde av et Norge der store ord er byttet ut med de mer tørre – men politisk avgjørende – begrepene stabilitet, forutsigbarhet og langsiktighet.
Kristiansund som politisk barometer
Ordfører Kjell Neergaard (Ap) åpnet møtet med å minne om hvordan oljepolitikken har skiftet politisk status de siste årene. Før Russlands invasjon av Ukraina ble oljeutvinning ofte omtalt i harde ordelag – også innad i regjeringspartiet Arbeiderpartiet.
Neergaard fortalte hvordan han tidligere ble møtt i partimøter:
– «Før Russland–Ukraina-krigen startet, var oljeutvinning nærmest et skjellsord når jeg reiste på partimøter,» sa ordføreren, og viste til at den geopolitiske situasjonen brått endret debattklimaet.
Han beskrev en utvikling der en lokal virkelighet, arbeidsplasser, inntekter og energisikkerhet, lenge sto i kontrast til nasjonale og ideologiske posisjoner. Situasjonen er annerledes nå, etter at Europa har erfart konsekvensene av å være avhengige av russisk energi.
For Møre og Romsdal har denne dreiningen direkte betydning: Regionen sitter med en av de viktigste logistikk- og driftsstrukturene i Norskehavet, ikke minst gjennom Vestbase i Kristiansund, som nylig markerte sitt 45-årsjubileum.
Norsk energipolitikk ikke kan bygges på symbolske markeringer
Statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap) la i sitt innlegg liten vekt på retorikk og stor vekt på fakta. Han understreket at norsk energipolitikk ikke kan bygges på raske stemningsskifter eller symbolske markeringer.
Om hva som faktisk fungerer i energipolitikken, sa han:
– «De kjedeligste ordene er stabilitet, forutsigbarhet og langsiktighet.»
Rammebetingelser som skaper aktivitet
Skjevrak gjennomgikk utviklingen på sokkelen:
– «De siste fire årene har vi godkjent utbygginger for 410 milliarder kroner. Vi har gjort 64 funn og gitt 216 nye utvinningstillatelser,» sa han.
Dette aktivitetsnivået er direkte merkbart i Møre og Romsdal, der tusenvis av arbeidsplasser er knyttet til logistikk, forsyning, vedlikehold og leverandørindustri – både i Kristiansund, Aukra og hele regionens maritime klynge med er tyngdepunkt på Sunnmøre.
Elektrifiseringen er bak oss
Et sentralt poeng fra statssekretæren var at debatten om elektrifisering av sokkelen nå er i utakt med realitetene:
– «Alle anlegg som er egnet for kraft fra land har enten besluttet det, eller er under gjennomføring. Elektrifiseringen er bak oss.»
Han pekte på at omkampene om Melkøya og CO₂-avgiften ikke lenger handler om faktiske beslutninger som står åpne, men om politiske markeringer som skaper usikkerhet.
«Independence»: Symbol på Europas uavhengighet
Skjevrak brukte den flytende mottaksterminalen Independence i Litauen som eksempel på Europas nye energipolitiske realiteter. Terminalen ble bygget for å sikre uavhengighet fra russisk gass, og norsk gass er i dag en hovedleverandør.
Statssekretæren understreket:
– «Når Europa i fjor kjøpte russisk olje og gass for 240 milliarder kroner, så vet jeg hvor jeg ville begynt å kutte.»
Dette er kjernen i regjeringens budskap om at norsk olje og gass ikke bare er en industri, men et sikkerhetspolitisk instrument. For Kristiansund, med sin rolle i Norskehavet, betyr dette at regionen er en sentral del av Europas energiberedskap.
Kristiansund og næringen: Hvorfor fortsatt utvinning?
Under møtet ble det også problematisert hvordan Kristiansund og oljenæringen må forklare sin eksistens overfor dem som ikke ser nødvendigheten av fortsatt utvinning.
Et sitat oppsummerer dette:
– «De som ønsker å trekke produksjonen av olje og gass ned, vil ikke øke produksjonen av noe alternativ industri.»
Poenget var at et fall i produksjon ikke automatisk erstattes av nye næringer, verken i Norge eller i Møre og Romsdal. Samfunnskonsekvensen er tydelig: Uten aktivitet på sokkelen vil regionens økonomi rammes direkte, i både offentlige inntekter og arbeidsplasser.
Nedgangen kommer – men tempoet er et politisk valg
Skjevrak var tydelig på at produksjonen på sokkelen vil falle, men at hvor raskt nedgangen kommer, er gjenstand for politiske valg:
– «Halvparten av de gjenværende ressursene er uoppdaget. 40 prosent ligger utenfor dagens tilgjengelige arealer. Mer leting er nødvendig for å bremse fallet.»
For Møre og Romsdal innebærer dette at videre leting og utbygging i Norskehavet er avgjørende for regionens langsiktige industri- og arbeidsplassutvikling.
Regjeringens parlamentariske utfordringer: Må søke flertall «andre steder»
I diskusjonen om havvind, olje, gass og havbunnsmineraler beskrev statssekretæren et politisk landskap med et sjeldent stort sprik. Den praktiske konsekvensen er at Arbeiderpartiet ikke kan basere seg på faste samarbeidspartnere i energipolitikken:
– «Regjeringen vil søke enighet andre steder for å få flertall for sin olje- og energipolitikk.»
Dette innebærer at politiske resultater i stor grad må forhandles fram fra sak til sak. Det er tydelig at regjeringen ser mot høyresiden for støtte i denne saken. For industrifylker som Møre og Romsdal skaper dette svingninger i rammevilkårene – spesielt innen havvind, hvor store investeringer krever lang horisont.
Havvind: Ambisjoner møter virkelighet
Skjevrak bekreftet at planen for havvind – en ambisjon om 30 GW kapasitet innen 2040 – kommer i 2026. Han advarte samtidig om at hele Europa nå opplever kraftig kostnadsøkning og svakere lønnsomhet enn forventet.
For Møre og Romsdal representerer havvind både mulighet og risiko. Regionen har kompetanse og industri, men også begrenset tid: Investeringer kan havne i andre land hvis usikkerheten blir for stor.
Havbunnsmineraler: Regjeringens nederlag og ny realisme
Kristiansund har hatt store forventninger til havbunnsmineraler. Her kom statssekretæren med et sjeldent tydelig og selvkritisk utsagn:
– «Når det gjelder havbunnsmineraler, er dette et nederlag for Arbeiderpartiet.»
Han pekte på manglende parlamentarisk støtte, paradoksalt nok til tross for bred enighet i tidligere meldinger. For regionen betyr dette at mulighetene ikke er avlyst, men utsatt – og at arbeidet nå må handle om samfunnsaksept, opplysning og kunnskap.
Møre og Romsdal mellom industri og energiomstilling
Gjennom hele møtet kom et gjennomgående budskap: Regionen står midt i skjæringspunktet mellom norsk energipolitikk og europeisk energisikkerhet.
Få steder i Norge er mer direkte berørt av politiske omkamper enn Kristiansund og Møre og Romsdal. Elektrifisering, CO₂-avgift, havvind, leting, havbunnsmineraler og sikkerhetspolitikk slår alle inn i det samme industrielle økosystemet.
Det som for Oslo er et politisk spørsmål, er i Kristiansund en arbeidsplass med store sosioøkonomiske konsekvenser.
Det som for EU er energisikkerhet, er på Nordmøre logistikk, skip i drift, basetjenester og ringvirkninger i lokalt næringsliv.
