Andreas Rotevatn og Tuva Syvertsen har lansert singelen «Ad infinitum». Låten markerer et sjangerbytte for komponisten, og den trekker veksler på både historiske jazzreferanser og norsk litteratur.
Andreas Rotevatn og Tuva Syvertsen. Foto: Marcus Forsgren
Fra jazz til pop med bibelske undertoner
Låten beveger seg gjennom ulike stemninger, fra det dempede og intime til en intens avslutning med et fullt band. Musikalsk beskrives uttrykket som en blanding av en popkonsert og et vekkelsesmøte i indremisjonen, der målet er å skape pur glede og suggesjon.
Introen på utgivelsen har en direkte musikalsk referanse til fortiden. Den siterer åpningen på Miles Davis sin instrumentale versjon av poplåten «Time after time» fra det omdiskuterte albumet «You're under arrest» fra 1985. Denne referansen speiler Andreas Rotevatn sin egen kunstneriske utvikling. Han har bakgrunn som jazzkomponist og trombonist, men beveger seg nå i retning av et mer poporientert uttrykk, selv om de jazzfaglige elementene og bandets improvisasjon fremdeles er tydelig til stede. Det er opp til lytteren å vurdere dette retningsvalget.
Under arbeidet i studio utviklet låten en spesiell dynamikk som påvirket musikerne underveis. Andreas Rotevatn utdyper denne opplevelsen og forklarer hvordan låten endret karakter under innspillingen:
– Det var noe med den anmassende stemningen i siste del av låten, som ble mer og mer vill jo flere ganger vi spilte låten, som hadde noe halleluja-aktig over seg. På den gode måten! Den insisterte på å bli stadig mer og mer intens.
Selv om musikken har klare referanser til religiøse samlinger og gospeldynamikk, bunner ikke dette i personlig overbevisning hos opphavsmannen. Andreas Rotevatn presiserer sitt eget ståsted og sitt forhold til uttrykkets musikalske kvaliteter:
– Musikkarven fra gospel-miljøet kan være like så god om en er troende eller ei.
Tittelen «Ad infinitum» er latin og betyr «i det uendelige». Teksten er skrevet på arkaisk nynorsk og tematiserer menneskets konstante søken etter fornyelse. Tematikken knytter seg også til tradisjonen etter Olav H. Hauge, der det siste ordet i hans mest kjente dikt rimer på låttittelen. Mens Olav H. Hauge skriver om gleden over det nye og uventede i fremtiden, velger Andreas Rotevatn en mer kritisk tilnærming til emnet. Låtteksten kretser rundt hvordan det konstante jaget etter nye erfaringer og selvrealisering kan utvikle seg til en uendelig og ueslukkbar tørst.
For å formidle dette tekstlige innholdet, valgte komponisten å samarbeide med vokalisten Tuva Syvertsen, kjent fra blant annet Valkyrien Allstars. Andreas Rotevatn begrunner valget av vokalist med hennes unike formidlingsevne og språklige troverdighet:– Med sin egen evne til å være intim og rå på samme tid, kler hun musikken perfekt. Og så er det ikke alle som kan framføre en såpass nynorsk tekst på en troverdig måte, når en er østlending.
Singelen er en forsmak på det kommende albumet «Mellom saltvatn og sola», som utgis 4. september 2026.
Følgende musikere medvirker i tillegg til Andreas Rotevatn og Tuva Syvertsenpå den aktuelle innspillingen:
Sander Nordahl – gitar
Nikolai Hangsle – bass
Elias Tafjord – trommer
Fra jazz til pop med bibelske undertoner
Låten beveger seg gjennom ulike stemninger, fra det dempede og intime til en intens avslutning med et fullt band. Musikalsk beskrives uttrykket som en blanding av en popkonsert og et vekkelsesmøte i indremisjonen, der målet er å skape pur glede og suggesjon.
Introen på utgivelsen har en direkte musikalsk referanse til fortiden. Den siterer åpningen på Miles Davis sin instrumentale versjon av poplåten «Time after time» fra det omdiskuterte albumet «You're under arrest» fra 1985. Denne referansen speiler Andreas Rotevatn sin egen kunstneriske utvikling. Han har bakgrunn som jazzkomponist og trombonist, men beveger seg nå i retning av et mer poporientert uttrykk, selv om de jazzfaglige elementene og bandets improvisasjon fremdeles er tydelig til stede. Det er opp til lytteren å vurdere dette retningsvalget.
Under arbeidet i studio utviklet låten en spesiell dynamikk som påvirket musikerne underveis. Andreas Rotevatn utdyper denne opplevelsen og forklarer hvordan låten endret karakter under innspillingen:
– Det var noe med den anmassende stemningen i siste del av låten, som ble mer og mer vill jo flere ganger vi spilte låten, som hadde noe halleluja-aktig over seg. På den gode måten! Den insisterte på å bli stadig mer og mer intens.
Selv om musikken har klare referanser til religiøse samlinger og gospeldynamikk, bunner ikke dette i personlig overbevisning hos opphavsmannen. Andreas Rotevatn presiserer sitt eget ståsted og sitt forhold til uttrykkets musikalske kvaliteter:
– Musikkarven fra gospel-miljøet kan være like så god om en er troende eller ei.
Tittelen «Ad infinitum» er latin og betyr «i det uendelige». Teksten er skrevet på arkaisk nynorsk og tematiserer menneskets konstante søken etter fornyelse. Tematikken knytter seg også til tradisjonen etter Olav H. Hauge, der det siste ordet i hans mest kjente dikt rimer på låttittelen. Mens Olav H. Hauge skriver om gleden over det nye og uventede i fremtiden, velger Andreas Rotevatn en mer kritisk tilnærming til emnet. Låtteksten kretser rundt hvordan det konstante jaget etter nye erfaringer og selvrealisering kan utvikle seg til en uendelig og ueslukkbar tørst.
For å formidle dette tekstlige innholdet, valgte komponisten å samarbeide med vokalisten Tuva Syvertsen, kjent fra blant annet Valkyrien Allstars. Andreas Rotevatn begrunner valget av vokalist med hennes unike formidlingsevne og språklige troverdighet:– Med sin egen evne til å være intim og rå på samme tid, kler hun musikken perfekt. Og så er det ikke alle som kan framføre en såpass nynorsk tekst på en troverdig måte, når en er østlending.
Singelen er en forsmak på det kommende albumet «Mellom saltvatn og sola», som utgis 4. september 2026.
Følgende musikere medvirker i tillegg til Andreas Rotevatn og Tuva Syvertsenpå den aktuelle innspillingen:
Sander Nordahl – gitar
Nikolai Hangsle – bass
Elias Tafjord – trommer
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
