Tromsø har lenge vært etablert som den historiske inngangsporten til Arktis, men de siste tiårene har byen også utviklet seg til å bli et kritisk knutepunkt for forskningsaktivitet på det sydligste kontinentet
MS «Norsel» var en norsk ishavs- og selfangstskute med hjemmehavn i Tromsø, bygd i 1945 og tilhørende Brødrene Jakobsens rederi. Skuta ble verdenskjent som ekspedisjonsskip for den norsk-britisk-svenske Antarktis-ekspedisjon i 1949-1952 under ledelse av John Schjelderup Giæver fra Tromsø. Ishavsveteranen Guttorm Jakobsen var fast skipper på de krevende turene til Antarktis og i polarisen. Foto: Norsk Polarinstitutt
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDenne uken samles 220 eksperter fra hele verden i regi av Norsk Polarinstitutt for å diskutere logistikk, sikkerhet og internasjonalt samarbeid i Antarktis.
Representanter fra en rekke nasjoner med nasjonale programmer og strategiske interesser i sør inntar nå Tromsø. Anledningen er det årlige møtet i Council of Managers of National Antarctic Programs (COMNAP), som avvikles fra mandag 3. til torsdag 6. august.
Det er nå elleve år siden Norsk Polarinstitutt sist arrangerte dette møtet i Tromsø, mens fjorårets samling fant sted i Polen. Under de kommende dagene vil det også bli offentliggjort hvilket land som skal overta vertskapet for neste års møte. Norsk Polarinstitutt står som vertskap for konferansen i tett samarbeid med det internasjonale COMNAP-sekretariatet.
Avdelingsdirektør for operasjon og logistikk ved Norsk Polarinstitutt, Erland Loso, understreker betydningen av denne felles arenaen:
– Dette er en viktig arena for å lære av hverandre og styrke samarbeidet mellom landene som opererer i Antarktis. De fleste driver ikke aktivitet der alene. Vi er avhengige av hverandre for logistikk, sikkerhet og beredskap.
Norge innehar en strategisk nøkkelrolle i det østlige Antarktis. Sentralt i dette arbeidet står den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, samt den tilhørende flyplassen som er etablert direkte på blåisen. Den norske kapasiteten innen både luft- og sjøtransport gjør denne stasjonen til et helt nødvendig knutepunkt for internasjonalt forskningssamarbeid.
Hvert eneste år benytter en rekke internasjonale forskningsprogrammer seg av den norske infrastrukturen for å transportere personell, utstyr og forsyninger trygt frem og tilbake. Denne rollen gjør Norge til en helt sentral partner, samtidig som det bidrar til å gjøre de krevende operasjonene i regionen mer effektive, sikre og miljømessig bærekraftige.
Fra Norsk Polarinstitutts hovedkontor i Framsenteret i Tromsø planlegges og koordineres disse omfattende logistikkoperasjonene til Sørishavet og Troll-stasjonen. Selv om instituttet har det overordnede ansvaret for driften, involverer innsatsen et bredt spekter av nasjonale aktører. Organisasjoner som Kongsberg Satellite Services (KSAT), Norsk institutt for luftforskning (NILU), UiT Norges arktiske universitet, forskningsinstituttet NORCE og Meteorologisk institutt bidrar alle med aktiviteter og kompetanse knyttet til Troll. Dette samspillet bekrefter Tromsøs posisjon som et nasjonalt tyngdepunkt for polar forskning, teknologi og logistikk i begge hemisfærer.
Bakgrunnen for møtet i Tromsø berører de akselererende klimaendringene, som gjør kunnskap fra Antarktis stadig mer kritisk for den globale forståelsen. Agendaen preges av samarbeid om transport, drift av stasjoner, samt søk og redning – oppgaver som krever en samordnet innsats i et område definert av ekstreme værforhold og enorme avstander.
Direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke, påpeker at sterke nettverk er en forutsetning for å generere kunnskap om klimaendringenes globale konsekvenser:
– Antarktis er sentral i vår forståelse av det globale klimasystemet. Forskerne som arbeider på kontinentet og i havområdene rundt er avhengig av støtte til logistikk og feltarbeid. Samtidig stilles det høye krav til sikkerhet og internasjonalt samarbeid. Her spiller COMNAP en avgjørende rolle, gjennom å binde de nasjonale Antarktis-programmene sammen.
Erfaringen med å operere under krevende polare forhold strekker seg langt tilbake i tid i Nord-Norge. Historiske eksempler inkluderer motorskipet «Norsel», en ishavs- og selfangstskute bygd i 1945 med hjemmehavn i Tromsø tilhørende Brødrene Jakobsens rederi. Skuta oppnådde internasjonal anerkjennelse som ekspedisjonsskip for den norsk-britisk-svenske Antarktis-ekspedisjonen i årene 1949–1952, som ble ledet av John Schjelderup Giæver fra Tromsø, med ishavsveteranen Guttorm Jakobsen som fast skipper i polarisen.
I dag videreføres denne arven gjennom moderne verktøy, som det isgående forskningsskipet «Kronprins Haakon», som eies av Norsk Polarinstitutt. Avdelingsdirektør Erland Loso forklarer hvorfor nettopp denne nedarvede og praktiske kompetansen er så verdifull for dagens internasjonale operasjoner:
– Nord-Norge har lange tradisjoner for å arbeide og ferdes under krevende forhold. Skal man drive forskning i Antarktis, må man først komme seg dit og kunne operere trygt. Vi som jobber med logistikk og støttefunksjoner er trent for nettopp dette. Erfaringen og den praktiske kompetansen som finnes her, er svært verdifull.
Han oppsummerer Tromsøs utvidede rolle i det moderne polararbeidet på følgende måte:
– Tromsø er ikke bare en port til Arktis. Byen er også en port til Antarktis. Her møtes kompetanse, forskning og logistikk som gjør norsk tilstedeværelse og internasjonalt samarbeid i sør mulig.
I tillegg til sin rådgivende og vitenskapelige funksjon for norske myndigheter, fungerer Norsk Polarinstitutt – som er et direktorat under Klima- og miljødepartementet – også som gjeldende miljømyndighet for Bouvetøya og for all norsk aktivitet i Antarktis.
Denne uken samles 220 eksperter fra hele verden i regi av Norsk Polarinstitutt for å diskutere logistikk, sikkerhet og internasjonalt samarbeid i Antarktis.
Representanter fra en rekke nasjoner med nasjonale programmer og strategiske interesser i sør inntar nå Tromsø. Anledningen er det årlige møtet i Council of Managers of National Antarctic Programs (COMNAP), som avvikles fra mandag 3. til torsdag 6. august.
Det er nå elleve år siden Norsk Polarinstitutt sist arrangerte dette møtet i Tromsø, mens fjorårets samling fant sted i Polen. Under de kommende dagene vil det også bli offentliggjort hvilket land som skal overta vertskapet for neste års møte. Norsk Polarinstitutt står som vertskap for konferansen i tett samarbeid med det internasjonale COMNAP-sekretariatet.
Avdelingsdirektør for operasjon og logistikk ved Norsk Polarinstitutt, Erland Loso, understreker betydningen av denne felles arenaen:
– Dette er en viktig arena for å lære av hverandre og styrke samarbeidet mellom landene som opererer i Antarktis. De fleste driver ikke aktivitet der alene. Vi er avhengige av hverandre for logistikk, sikkerhet og beredskap.
Norge innehar en strategisk nøkkelrolle i det østlige Antarktis. Sentralt i dette arbeidet står den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, samt den tilhørende flyplassen som er etablert direkte på blåisen. Den norske kapasiteten innen både luft- og sjøtransport gjør denne stasjonen til et helt nødvendig knutepunkt for internasjonalt forskningssamarbeid.
Hvert eneste år benytter en rekke internasjonale forskningsprogrammer seg av den norske infrastrukturen for å transportere personell, utstyr og forsyninger trygt frem og tilbake. Denne rollen gjør Norge til en helt sentral partner, samtidig som det bidrar til å gjøre de krevende operasjonene i regionen mer effektive, sikre og miljømessig bærekraftige.
Fra Norsk Polarinstitutts hovedkontor i Framsenteret i Tromsø planlegges og koordineres disse omfattende logistikkoperasjonene til Sørishavet og Troll-stasjonen. Selv om instituttet har det overordnede ansvaret for driften, involverer innsatsen et bredt spekter av nasjonale aktører. Organisasjoner som Kongsberg Satellite Services (KSAT), Norsk institutt for luftforskning (NILU), UiT Norges arktiske universitet, forskningsinstituttet NORCE og Meteorologisk institutt bidrar alle med aktiviteter og kompetanse knyttet til Troll. Dette samspillet bekrefter Tromsøs posisjon som et nasjonalt tyngdepunkt for polar forskning, teknologi og logistikk i begge hemisfærer.
Bakgrunnen for møtet i Tromsø berører de akselererende klimaendringene, som gjør kunnskap fra Antarktis stadig mer kritisk for den globale forståelsen. Agendaen preges av samarbeid om transport, drift av stasjoner, samt søk og redning – oppgaver som krever en samordnet innsats i et område definert av ekstreme værforhold og enorme avstander.
Direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke, påpeker at sterke nettverk er en forutsetning for å generere kunnskap om klimaendringenes globale konsekvenser:
– Antarktis er sentral i vår forståelse av det globale klimasystemet. Forskerne som arbeider på kontinentet og i havområdene rundt er avhengig av støtte til logistikk og feltarbeid. Samtidig stilles det høye krav til sikkerhet og internasjonalt samarbeid. Her spiller COMNAP en avgjørende rolle, gjennom å binde de nasjonale Antarktis-programmene sammen.
Erfaringen med å operere under krevende polare forhold strekker seg langt tilbake i tid i Nord-Norge. Historiske eksempler inkluderer motorskipet «Norsel», en ishavs- og selfangstskute bygd i 1945 med hjemmehavn i Tromsø tilhørende Brødrene Jakobsens rederi. Skuta oppnådde internasjonal anerkjennelse som ekspedisjonsskip for den norsk-britisk-svenske Antarktis-ekspedisjonen i årene 1949–1952, som ble ledet av John Schjelderup Giæver fra Tromsø, med ishavsveteranen Guttorm Jakobsen som fast skipper i polarisen.
I dag videreføres denne arven gjennom moderne verktøy, som det isgående forskningsskipet «Kronprins Haakon», som eies av Norsk Polarinstitutt. Avdelingsdirektør Erland Loso forklarer hvorfor nettopp denne nedarvede og praktiske kompetansen er så verdifull for dagens internasjonale operasjoner:
– Nord-Norge har lange tradisjoner for å arbeide og ferdes under krevende forhold. Skal man drive forskning i Antarktis, må man først komme seg dit og kunne operere trygt. Vi som jobber med logistikk og støttefunksjoner er trent for nettopp dette. Erfaringen og den praktiske kompetansen som finnes her, er svært verdifull.
Han oppsummerer Tromsøs utvidede rolle i det moderne polararbeidet på følgende måte:
– Tromsø er ikke bare en port til Arktis. Byen er også en port til Antarktis. Her møtes kompetanse, forskning og logistikk som gjør norsk tilstedeværelse og internasjonalt samarbeid i sør mulig.
I tillegg til sin rådgivende og vitenskapelige funksjon for norske myndigheter, fungerer Norsk Polarinstitutt – som er et direktorat under Klima- og miljødepartementet – også som gjeldende miljømyndighet for Bouvetøya og for all norsk aktivitet i Antarktis.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
