Vi har kommet til luke 17, den bringer oss til en av de mest ikoniske julesangene, «Fairytale of New York», fremført av den britiske/irske gruppen The Pogues. Denne sangen er et beskjedent kunstverk som utfordrer tradisjonelle fortellinger om høytiden.
Fra Frei Kirke. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementEn litt annerledes julesang
«Fairytale of New York» ble først utgitt som singel i 1987 og kom med på albumet «If I Should Fall from Grace with God» i1988. Sangen, skrevet av Jem Finer og Shane MacGowan, har siden den gang blitt en uunngåelig del av julefeiringen rundt om i verden. Den britiske sangeren Kirsty MacColl deltar på den originale innspillingen, hvor hun synger en duett med MacGowan.
Sangens tekst skiller seg ut fra tradisjonelle julesanger. Den tar opp temaer som håp, lengsel og nedtur, noe som gjør den til en «anti-julesang» ifølge The Guardian. Dette har bidratt til dens vedvarende popularitet, til tross for at noen av ordene kan oppfattes som støtende.
En varig arv
Ved Shane MacGowans begravelse i desember 2023ble «Fairytale of New York» fremført under ledelse av Glen Hansard, med Lisa O'Neill som kvinne stemme. Dette vitner om sangens betydning, ikke bare som en julesang, men som en del av kulturen og historien til de som har vokst opp med den. The Pogues gjenutga sangen i desember 2023 på en 7-tommers singel, hvor inntektene gikk til en stiftelse som hjelper bostedsløse.
Sangen har fått anerkjennelse på mange fronter. Den ble kåret til «tidenes beste julesang» av den britiske musikkanalen VH-1,og BBC beskriver den som et mesterverk som formidler dype følelser som mange andre julesanger ignorerer. Den nådde 2. plass på de britiske hitlistene og toppet listene i Irland.
En juleinstitusjon
Siden 2006 har «Fairytale of New York» vært på VG-lista nesten hvert år, med flere topp-plasseringer i juletiden. Den har blitt en del av den norske juletradisjonen, og i 2022 ble den kåret til den beste julesangen av Nettavisen.
«Fairytale of New York» tar oss inn i en refleksjon over livets opp- og nedturer, noe som gir den en dybde som få andre julesanger kan matche. Det er nettopp denne kompleksiteten som gjør sangen så spesiell, og som sikrer dens plass i Applausens julekalender.
En litt annerledes julesang
«Fairytale of New York» ble først utgitt som singel i 1987 og kom med på albumet «If I Should Fall from Grace with God» i1988. Sangen, skrevet av Jem Finer og Shane MacGowan, har siden den gang blitt en uunngåelig del av julefeiringen rundt om i verden. Den britiske sangeren Kirsty MacColl deltar på den originale innspillingen, hvor hun synger en duett med MacGowan.
Sangens tekst skiller seg ut fra tradisjonelle julesanger. Den tar opp temaer som håp, lengsel og nedtur, noe som gjør den til en «anti-julesang» ifølge The Guardian. Dette har bidratt til dens vedvarende popularitet, til tross for at noen av ordene kan oppfattes som støtende.
En varig arv
Ved Shane MacGowans begravelse i desember 2023ble «Fairytale of New York» fremført under ledelse av Glen Hansard, med Lisa O'Neill som kvinne stemme. Dette vitner om sangens betydning, ikke bare som en julesang, men som en del av kulturen og historien til de som har vokst opp med den. The Pogues gjenutga sangen i desember 2023 på en 7-tommers singel, hvor inntektene gikk til en stiftelse som hjelper bostedsløse.
Sangen har fått anerkjennelse på mange fronter. Den ble kåret til «tidenes beste julesang» av den britiske musikkanalen VH-1,og BBC beskriver den som et mesterverk som formidler dype følelser som mange andre julesanger ignorerer. Den nådde 2. plass på de britiske hitlistene og toppet listene i Irland.
En juleinstitusjon
Siden 2006 har «Fairytale of New York» vært på VG-lista nesten hvert år, med flere topp-plasseringer i juletiden. Den har blitt en del av den norske juletradisjonen, og i 2022 ble den kåret til den beste julesangen av Nettavisen.
«Fairytale of New York» tar oss inn i en refleksjon over livets opp- og nedturer, noe som gir den en dybde som få andre julesanger kan matche. Det er nettopp denne kompleksiteten som gjør sangen så spesiell, og som sikrer dens plass i Applausens julekalender.
