Når Kristiansund Symfoniorkester inviterer til halloweenkonsert 31. oktober, blir det med musikk fra kjente filmer, utkledde musikere og fortellinger som skal sette publikum i den rette stemningen. Orkesterleder Jorid Kamsvåg og skuespiller Sigrid Alnæs ønsker å skape en konsertopplevelse for hele familien. Samtidig håper orkesteret å nå et nytt publikum og vekke interessen for symfonisk musikk blant barn og unge.

Det er første gang Kristiansund Symfoniorkester (KSO) arrangerer en egen halloweenkonsert. På selve halloweenkvelden, lørdag 31. oktober, skal rundt 40 musikere innta scenen i Normoria. Konserten blir en kombinasjon av orkestermusikk, fortellerkunst og dramatiske innslag, med et repertoar som i stor grad er hentet fra filmens verden.

Jorid Kamsvåg, leder av Kristiansund Symfoniorkester, forteller at både tidspunktet og musikkutvalget gjør konserten spesiell.

– Det er en halloweenkonsert med musikk i tematikken. Og at det klaffer på selve halloweendagen, 31. oktober, det er jo ikke så ofte at vi får en slik klaff, sier Kamsvåg.

Konserten er lagt opp slik at også mennesker som vanligvis ikke går på symfonikonserter, skal kunne kjenne igjen musikken. Blant filmene Kamsvåg trekker frem, er «Alien» og «Heksene i Eastwick», to produksjoner der musikken er en viktig del av den dramatiske fortellingen.

– Hvis folk lukker øynene sine, så vil de helt sikkert kjenne igjen musikk fra noen filmer. Jeg vil tro at flesteparten, i alle fall av det voksne publikummet, har sett filmer som Alien eller Heksene i Eastwick, sier hun.

Det dreier seg med andre ord om temamusikk, der kjente musikalske uttrykk fra film blir fremført av et fullt symfoniorkester.

Skuespill og musikk i samspill

Et sentralt element i konserten er samarbeidet med Sigrid Alnæs, som har bakgrunn som skuespiller. Hun skal både lede konserten og fungere som forteller, og vil knytte de musikalske innslagene sammen gjennom fortellinger og scenisk formidling. Kamsvåg legger vekt på at Alnæs ikke bare skal introdusere musikkstykkene, men også bidra aktivt til å utvikle stemningen i konsertsalen.

– Hun forteller, og så skal vi binde dette sammen. Hun spiller litt på publikum og skal i det hele tatt være med og forsterke halloweenstemningen, forklarer Kamsvåg.

Fortellingene skal flettes inn i introduksjonene til musikken. Dermed får publikum en konsert der flere kunstneriske uttrykk møtes, og der forholdet mellom forteller, musikere og publikum blir en del av forestillingen. Nøyaktig hva som kommer til å skje på scenen, er imidlertid ikke fullt ut kjent for orkesteret selv.

– Nei, det vet ikke vi heller, svarer Kamsvåg på spørsmål om hun kan avsløre noen av de sceniske innslagene.

Hun regner likevel med at Alnæs vil benytte mulighetene som ligger i samspillet med orkesteret.

– Jeg tror jo at Sigrid vil spille på de mulighetene hun har med dirigent, orkester og publikum. Hun vil definitivt gi av seg selv.

For symfoniorkesteret innebærer dette også en videreutvikling av konsertformen. Tidligere har orkesteret samarbeidet med ulike musikere og ensembler, mens halloweenkonserten i større grad trekker inn skuespill og dramatisk fortellerkunst.

– Det er spennende, og det er artig for oss som sitter og spiller. Forhåpentligvis blir det også det for publikum, sier Kamsvåg.

Oppfordrer publikum til å kle seg ut

Halloweenpreget skal ikke begrense seg til det som foregår på scenen. Både musikerne og Alnæs kommer til å være utkledd, og Kamsvåg oppfordrer publikum til å gjøre det samme.

– Vi vil se både orkesteret og Sigrid utkledd, og forhåpentligvis masse fra publikum.

Allerede ved ankomsten til Normoria skal publikum møte halloweenstemningen. Barn fra kulturskolen bidrar med å pynte inngangspartiet, slik at konsertopplevelsen begynner før publikum kommer inn i selve salen.

– Allerede når du kommer inn, så vil du skjønne hvilken dag dette er, og hvilken konsert dette er, sier Kamsvåg.

Det er et bevisst grep for å gjøre konserten til noe mer enn en ordinær musikalsk fremføring. Kostymer, dekorasjoner og fortellinger skal inngå i en samlet opplevelse der musikken fortsatt står sentralt. Konserten blir dessuten en del av en større halloweenfeiring i området. Kamsvåg viser til arbeidet som gjøres av elever ved videregående skole med dekorasjoner og arrangementer i Vandammområdet. Hun har selv sett videoer av kostymer og dekorasjoner som er laget til feiringen.

– Jeg har sett på nettet at de har lagt ut noen videosnutter med kostymer de har laget. Jeg er råimponert over hva de har klart å få til.

Tanken er at familier skal kunne kombinere den tradisjonelle halloweenrunden med et konsertbesøk. Barna kan gå «knask eller knep» tidligere på kvelden, oppleve aktivitetene i området og deretter avslutte med symfoniorkesteret i Normoria.

Også ved konsertlokalet blir det anledning til å få noe godt.

– Vi har jo noe knask her også. Så hvis man ikke har rukket å gå turen, eller synes man har fått litt for lite, for det kan jo hende, så er det her også, forteller Kamsvåg.

Fra julebukk til halloween

Halloween er blitt en etablert del av høstfeiringen for mange norske barn og ungdommer, men Kamsvåg minner om at dette er en forholdsvis ny tradisjon i norsk sammenheng. For hennes egen generasjon var det andre skikker som preget barndommen.

– Jeg begynner nå å bli en godt voksen dame, og i min ungdomstid visste vi jo ikke hva dette var for noe. Det er jo noe som jeg tror kommer fra Amerika, sier hun.

I samtalen kommer også den norske tradisjonen med å gå julebukk opp. Mens halloween har fått en tydelig plass i dagens barnekultur, var julebukk tidligere en mer kjent form for utkledning og besøk fra dør til dør.

– Julebukk var det jo, vet du. Men det kom jo litt senere på året, bemerker Kamsvåg.

Vil vise at symfonisk musikk er mer enn mange tror

Bak den uvanlige konsertformen ligger også en mer langsiktig målsetting. Kristiansund Symfoniorkester ønsker å nå et bredere publikum og samtidig bidra til å styrke interessen for å spille instrumenter. Kamsvåg forteller at orkesteret ved planleggingen av konsertsesongen forsøker å sette sammen et variert program. Ulike konsertformer skal gjøre det mulig å nå mennesker med forskjellig musikalsk bakgrunn og ulike interesser.

– Når vi planlegger for et år, så prøver vi å ha ulike typer konserter for å treffe mest mulig publikum, forklarer hun.

Et viktig mål er å nå barn og ungdom som kanskje ikke har noe etablert forhold til symfonisk musikk.

– Det er også det å få et signal til barn og ungdom, som forhåpentligvis skal bidra til at barn og unge begynner å spille eller ikke slutter å spille.

Kamsvåg peker særlig på ungdomsårene som en utfordrende periode for musikkmiljøene. Mange som har spilt et instrument gjennom barndommen, velger å slutte når de kommer i tenårene.

– Det er jo en alder med ungdom som gjør at de lett faller fra. Altså disse årene fra 13–14 til 16–17, det er noen år der veldig mange har sluttet.

Hun mener at et bredere konsertrepertoar kan bidra til å vise ungdommene nye sider ved det å spille i orkester.

– Det å være med og vise at et symfoniorkester kan være noe annet enn kanskje det man tror.

Musikk fra filmer og dataspill er i denne sammenhengen særlig interessant. Mange barn og unge har allerede et forhold til slik musikk, selv om de ikke nødvendigvis forbinder den med symfoniorkestre eller klassiske instrumenter.

– Kanskje man har hørt så mye uten å tenke på at det var klassisk musikk. Hvis man sitter og ser en film eller spiller et spill, så er det jo musikk med. Og det å da vite at oi, ja, dette er jo klassisk, det er jo ikke noe kjedelig musikk det, sier Kamsvåg.

Mange dataspill har dessuten musikk som er komponert og spilt inn for store orkesterbesetninger. Dermed finnes det allerede en forbindelse mellom symfonisk musikk og kulturuttrykk som mange ungdommer bruker tid på. Halloweenkonserten kan bli en anledning til å oppleve denne typen musikk i en annen sammenheng, der instrumentene og musikerne er synlige, og der musikken fremføres direkte foran publikum.

Gode erfaringer med filmmusikk og spillmusikk

Kristiansund Symfoniorkester har tidligere erfart at konserter med musikk fra film og dataspill kan nå et publikum som skiller seg fra det som vanligvis møter opp på tradisjonelle symfonikonserter. Kamsvåg trekker frem produksjonen «Sagas», som ble fremført i Festiviteten i forbindelse med Operafestukene. Her ble musikk fra kjente filmer og spill presentert for et publikum med stor aldersspredning. Både ungdommer, voksne og eldre kunne kjenne igjen musikken, men ofte fra forskjellige deler av programmet.

Kamsvåg deltok selv som musiker under konserten og forteller at hun fikk gode tilbakemeldinger.

– Jeg var jo med og spilte på Sagas, og jeg fikk gode tilbakemeldinger selv fra publikummere i ulike aldre.

Erfaringen har styrket oppfatningen hennes av at orkesteret bør fortsette å utforske ulike musikalske uttrykk.

– Jeg tenker at det å ha den spennvidden med musikk er viktig. Og også en spennvidde i forhold til hva et symfoniorkester samarbeider med.

Hun viser til at orkesteret tidligere har hatt samarbeid med blant andre Ole Edvard Antonsen og flere ulike kor- og musikkmiljøer.

Slike samarbeid gjør det mulig å presentere orkesteret i forskjellige sammenhenger og kan samtidig skape interesse for andre musikksjangre.

– Det å ha en slik spennvidde, det tror jeg også er med på å forsterke noe av dette med interesse. Lyst til å spille, lyst til å fortsette, lyst til å gå på konsert. Altså i det hele tatt det å bli glad i musikk, og bli glad i mange typer musikk, sier Kamsvåg.

Gratis konserter for barn og ungdom

Et annet virkemiddel for å nå et yngre publikum er orkesterets billettordning. Kristiansund Symfoniorkester tilbyr gratis inngang for barn og ungdom til og med videregående skole på alle konsertene orkesteret selv arrangerer. Det gjelder også halloweenkonserten 31. oktober.

– Vi tilbyr jo gratis billetter til barn og ungdom. Alle de konsertene som Kristiansund Symfoniorkester arrangerer, tilbyr vi gratis for barn og ungdom til du er ferdig med videregående, forteller Kamsvåg. Ordningen skal gjøre det lettere for unge å oppleve levende musikk, men har også en økonomisk betydning for familiene. Kamsvåg peker på at en konsertkveld raskt kan bli kostbar dersom flere familiemedlemmer skal kjøpe billetter.

– Generelt så koster det mye i dag å få en familie på fire–fem til å gå på en konsert. Så her er det i hvert fall en mulighet til å ta med seg ungene uten at det koster noe ekstra.

Voksne må betale ordinær billettpris, men orkesteret forsøker ifølge Kamsvåg å holde prisnivået nede.

– Vi prøver jo å holde nivået så lavt som mulig. Det er ikke noen ublu priser på konsertene våre. Men det er klart det koster for oss også, så en inngangsbillett er det.

Rundt 40 musikere på scenen

Selv om halloweenkonserten har en annerledes ramme enn mange av orkesterets øvrige produksjoner, stilles det fortsatt krav til både musikalsk gjennomføring og tilpasning av repertoaret. Rundt 40 musikere skal delta i konserten. Orkesteret består av en kombinasjon av profesjonelle musikere og erfarne amatørmusikere. Valget av musikk er gjort gjennom et samarbeid mellom orkesterets noteutvalg, dirigent og konsertmester.

Det handler ikke bare om å finne musikk som passer til halloween. Stykkene må også være praktisk gjennomførbare med den besetningen orkesteret har til rådighet.

– Det er et resultat av kreative hoder. Vi har jo et noteutvalg i orkesteret sammen med dirigent og en konsertmester som sjekker ut om dette er spillbart for oss. Har vi besetning? forklarer Kamsvåg.

Instrumenteringen har derfor betydning for hvilke musikkstykker som kan velges. Et symfoniorkester er avhengig av at arrangementene passer med de instrumentene og musikerne som faktisk er tilgjengelige. Kamsvåg forteller også at innøvingsperioden har vært relativt kort.

– Vi har øvd etter en litt kort innøvingstid. Men øvd har vi gjort.

For et orkester der flere av musikerne har andre yrker ved siden av musikken, kan korte øvingsperioder være krevende. Samtidig mener Kamsvåg at erfaring og konsentrasjon gjør det mulig å få mye ut av den tiden man har.

– Jeg tror også at noen kanskje føler at det er litt for kort innøving. Men så er det noe med at når vi blir pushet litt, vi som ikke har dette som jobb, så klarer vi å strekke oss også. Det har vi hørt og sett tidligere. Hun har derfor tro på at orkesteret skal levere en god musikalsk fremføring.

– Jeg tror det skal høres bra ut.

Kan bli en ny tradisjon

Halloweenkonserten er foreløpig et nytt tiltak for Kristiansund Symfoniorkester, men Kamsvåg utelukker ikke at den kan bli gjentatt. Det vil i stor grad avhenge av hvordan publikum tar imot årets konsert.

– Det kan være. Det spørs jo litt på hvilken respons det blir, sier hun.

Hun mener at den levende konsertopplevelsen har kvaliteter som ikke fullt ut kan gjenskapes gjennom film og fjernsyn. Særlig gjelder det når musikken kombineres med dramatikk, fortellinger og en tydelig visuell ramme.

– Hva med dem som liker å kjenne litt sånn kribling og litt sånn skummelt nedover ryggen eller i magen? Det vekker jo noe i oss. Og jeg tror jo at én ting er det du får på TV og i film og sånne ting, men det å oppleve det, det er noe annet.

For Kamsvåg handler konserten derfor både om å presentere musikken i en ny sammenheng og om å gi publikum muligheten til å oppleve et stort orkester på nært hold. Hun viser også til en oppfordring fra Sigrid Alnæs om å lytte til musikken og la seg engasjere av det som skjer i konsertsalen.

– Det å sitte, lukke øynene og på en måte la seg bli litt drevet med i stemningen.

Kamsvåg håper publikum vil benytte anledningen til å oppleve en konsertform som orkesteret ikke tidligere har prøvd.

– Jeg vil oppfordre folk til å komme og oppleve. For stemning kan vi lage, sier Jorid Kamsvåg.