Med debutalbumet «Om så bare i en drøm» samler Tromsø-duoen Snö trådene fra et musikalsk virke som startet i 2014. Det er en nær reise gjennom livet, fra barnet sitt perspektiv til lengselen tilbake til ungdommen og videre til voksenlivet sitt store alvor.
Foto: Marius Fiskum
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHallvar Wergeland Agersborg og Martin Hotvedt har tidligere markert seg med melodisterk pop på nordnorsk, blant annet gjennom låten «Krig» og radiosuksessen «Lofoten i sommer». Nå tar de steget fra enkeltstående singler til et helhetlig album som utforsker livets store og små spørsmål. Resultatet er en personlig og gjenkjennelig samling låter om oppvekst, kjærlighet, sorg, tilhørighet og frykten for å miste det man er glad i. Her er det rom for både ettertanke og allsang, med en musikalsk blanding av moderne pop, elektroniske elementer og norsk visetradisjon.
Det er særlig tekstene som gir «Om så bare i en drøm» sin identitet. Snö tar utgangspunkt i erfaringer mange kan kjenne seg igjen i, men formidler dem med et nordnorsk språk som gir låtene personlighet og nærhet. Dialekten er en naturlig del av uttrykket, og den tydelige diksjonen gjør tekstene lette å følge.
Åpningslåten «Sein til festen» setter tonen først med et rolig parti før en mer rytmisk vokal og melodi kommer. Det er en fengende melodi og en tekst preget av selvkritikk og ønsket om et enklere liv. Her møter vi en person som forsøker å unngå konflikter, men samtidig lengter etter nærhet og mening. Kontrasten mellom de mer rytmiske versene og det roligere refrenget gir låten en fin dynamikk.
I «Hvil dæ» senkes skuldrene med en gitardrevet melodi. De gjentakende musikalske linjene skaper en harmonisk og varm atmosfære. Teksten handler om å få hvile fra livets belastninger, samtidig som den uttrykker håp om at det som har gått tapt, kan finne tilbake til livet. Formuleringene om trær som reiser seg igjen og en elv som bryter gjennom hindringer, gir låten et vakkert bilde av motstandskraft og fornyelse.
En annen side av albumet kommer frem i «Æresord» og «Hold dæ så lenge du lar mæ». Begge låtene skildrer en kjærlighet som rommer både nærhet og erkjennelsen av at man en dag må gi slipp. I «Æresord» får vi en tydeligere trommepuls og en vakker melodi. I «Hold dæ så lenge du lar mæ» ligger det en særlig fin dobbelthet i ønsket om å holde noen nær, samtidig som man vet at den andre skal finne sin egen vei. Den rolige kjærlighetsballaden vokser på lytteren, og melodien understøtter tekstens ømhet uten å overskygge den. De to låtene utfyller hverandre og viser hvordan albumet beveger seg mellom kjærligheten som holdes fast, og kjærligheten som må lære seg å slippe taket.
I «Natta, Oslo» møter vi en annen form for sårbarhet. Med tydelig piano og gitar som sentrale elementer fremstår låten som en rolig vise om et forhold som har nådd et vendepunkt. Teksten skildrer en person som velger å reise før han selv blir forlatt. Linjen «Det e enklere å dra ifra dæ, enn å bli forlatt» oppsummerer både frykten for avvisning og forsøket på å beholde kontrollen når kjærligheten glipper. Det er et enkelt, men effektivt tekstgrep som gir låten emosjonell tyngde.
«Verden hadde voksesmerta» retter blikket bakover. Her handler det om å bli voksen og oppdage at livet ikke nødvendigvis ble slik man forestilte seg. Drømmen om å bli noe stort er erstattet av sammenligninger med andre, usikkerhet og en følelse av å stå fast. Den gitardrevne starten utvikler seg gradvis til et mer markant lydbilde med trommer og bass. Gjentakelsen av «Da vi va ung» gjør refrenget lett å synge med på, samtidig som den understreker lengselen etter en tid da verden virket større og mulighetene nærmest uendelige. Dette er gjenkjennelig tematikk, for vi har vel alle brukt mye av ungdommen på å lengte etter voksenlivet, før vi som voksne begynner å lengte tilbake.
I «Æ love» får vi kjærligheten beskrevet i en rolige låt som kombinerer en fin melodi med en tekst der naturkatastrofelignende bilder av brann, flom og jordskjelv skaper en følelse av at hele verden er i ferd med å gå i oppløsning. Midt i kaoset står løftet om å holde noen i hånden og bære dem med seg. Fortelleren erkjenner samtidig sine egne begrensninger. Nettopp denne kontrasten mellom avmakt og viljen til å elske gjør låten sterk.
«Hei, æ kan bo inni hjertet ditt» er kanskje albumets mest dramatiske tekstlige øyeblikk. Her formidles verden gjennom et barns perspektiv, der konflikter blir noe barnet forsøker å forstå og kanskje tar på seg skylden for. Musikalsk holdes en forholdsvis jevn rytme gjennom store deler av låten, før uttrykket plutselig åpner seg og vokalen blir mer intens, nesten som et rop. Denne oppbyggingen gir teksten en dramatisk kraft som understreker alvoret i barnets opplevelse.
Albumets tittelspor, «Om så bare i en drøm», samler flere av trådene. Her møter vi en person som stadig forsøker å finne ut om hjertet, magen eller hjernen bør bestemme retningen i livet. Refrenget beskriver hvordan intuisjon, fornuft og hverdagens krav stadig overtar for hverandre. Det er en treffende skildring av ubesluttsomhet og avstanden mellom drømmene vi bærer på og livet vi faktisk lever. Den rolige, keyboard- og gitardrevne melodien gir plass til refleksjon, mens gjentakelsen av tittelfrasen skaper en behagelig, nesten drømmende stemning. At låten avsluttes med spørsmål om hvor svaret finnes, passer godt til et album som ikke forsøker å gi enkle løsninger på livets kompliserte spørsmål.
Det musikalske uttrykket på «Om så bare i en drøm» bygger videre på Snös elektroniske røtter, men åpner samtidig for et mer organisk lydbilde. Gitarer, piano, bass og trommer får en tydelig plass i arrangementene, og flere av låtene beveger seg mellom den moderne popens rytmiske driv og visepopens mer nedstrippede uttrykk.
Mads Torbjørn Martinsen har en sentral rolle i albumets helhet. Han har stått for innspilling, miksing og mastering av samtlige låter, i tillegg til programmering, keyboards, elektrisk gitar og bass på flere spor. Produksjonen er gjort i samarbeid med Martin Hotvedt og Hallvar Wergeland Agersborg. Denne kombinasjonen av musikalsk samarbeid og teknisk kontinuitet bidrar til å binde albumet sammen, selv når låtene beveger seg mellom ulike stemninger og arrangementer.
Kristian Svalestad Olstad tilfører gitarspill på flere av sporene, mens Bendik Vaaja Aspaas bidrar med piano på utvalgte låter. Nils Henrik Fause spiller trommer på «Verden hadde voksesmerta» og «Hei, æ kan bo inni hjertet ditt». Emilie Thømt medvirker på kor på «Hvil dæ», og Kristoffer Lo tilfører flygelhorn på tittelsporet. Martin Hotvedt bidrar dessuten med piano, trommer og kor på flere låter.
Med erfarne musikere side om side med unge nordnorske talenter har Snö samlet et lag som gir albumet variasjon og musikalsk bredde. Produksjonen lar tekstene stå sentralt, samtidig som instrumenteringen sørger for at låtene får egne særpreg. Det er en viktig styrke på et album der det personlige innholdet er selve bærebjelken.
«Om så bare i en drøm» er et debutalbum som viser en duo med et tydelig musikalsk ståsted og et voksende tekstlig register. Snö skriver om de store følelsene uten å miste blikket for de små detaljene som en vanskelig avskjed, en barndom som glipper, et barn som trenger trygghet, eller et menneske som prøver å finne tilbake til seg selv. Albumet er kanskje sterkest når det lar motsetningene stå åpne. Kjærligheten er både trygghet og frykt. Oppveksten er både frihet og usikkerhet. Voksenlivet er både mulighet og tap. Denne dobbeltheten gjør at flere av låtene kan vokse med gjentatte lyttinger.
Noen av sangene er umiddelbart fengende, mens andre først og fremst inviterer til ro og ettertanke. Samlet gir de inntrykk av et prosjekt der melodiene og tekstene får utvikle seg i takt med hverandre, uten at produksjonen trenger å ta all oppmerksomheten. Med «Om så bare i en drøm» leverer Snö et nært og melodisterkt debutalbum som kombinerer moderne pop med norsk visetradisjon og et tydelig nordnorsk særpreg. Det er en plate om å vokse opp, forsøke å finne sin plass og lære seg å leve med at ikke alt blir slik man hadde sett for seg. Mest av alt er det et album om mennesker, om dem vi elsker, dem vi mister, og dem vi forsøker å forstå.
Snö viser at de har mer å fortelle enn det som får plass i én enkelt singel. «Om så bare i en drøm» er et helhetlig og personlig første album, med flere låter som fortjener å bli værende hos lytteren også etter at siste tone har stilnet.
Hallvar Wergeland Agersborg og Martin Hotvedt har tidligere markert seg med melodisterk pop på nordnorsk, blant annet gjennom låten «Krig» og radiosuksessen «Lofoten i sommer». Nå tar de steget fra enkeltstående singler til et helhetlig album som utforsker livets store og små spørsmål. Resultatet er en personlig og gjenkjennelig samling låter om oppvekst, kjærlighet, sorg, tilhørighet og frykten for å miste det man er glad i. Her er det rom for både ettertanke og allsang, med en musikalsk blanding av moderne pop, elektroniske elementer og norsk visetradisjon.
Det er særlig tekstene som gir «Om så bare i en drøm» sin identitet. Snö tar utgangspunkt i erfaringer mange kan kjenne seg igjen i, men formidler dem med et nordnorsk språk som gir låtene personlighet og nærhet. Dialekten er en naturlig del av uttrykket, og den tydelige diksjonen gjør tekstene lette å følge.
Åpningslåten «Sein til festen» setter tonen først med et rolig parti før en mer rytmisk vokal og melodi kommer. Det er en fengende melodi og en tekst preget av selvkritikk og ønsket om et enklere liv. Her møter vi en person som forsøker å unngå konflikter, men samtidig lengter etter nærhet og mening. Kontrasten mellom de mer rytmiske versene og det roligere refrenget gir låten en fin dynamikk.
I «Hvil dæ» senkes skuldrene med en gitardrevet melodi. De gjentakende musikalske linjene skaper en harmonisk og varm atmosfære. Teksten handler om å få hvile fra livets belastninger, samtidig som den uttrykker håp om at det som har gått tapt, kan finne tilbake til livet. Formuleringene om trær som reiser seg igjen og en elv som bryter gjennom hindringer, gir låten et vakkert bilde av motstandskraft og fornyelse.
En annen side av albumet kommer frem i «Æresord» og «Hold dæ så lenge du lar mæ». Begge låtene skildrer en kjærlighet som rommer både nærhet og erkjennelsen av at man en dag må gi slipp. I «Æresord» får vi en tydeligere trommepuls og en vakker melodi. I «Hold dæ så lenge du lar mæ» ligger det en særlig fin dobbelthet i ønsket om å holde noen nær, samtidig som man vet at den andre skal finne sin egen vei. Den rolige kjærlighetsballaden vokser på lytteren, og melodien understøtter tekstens ømhet uten å overskygge den. De to låtene utfyller hverandre og viser hvordan albumet beveger seg mellom kjærligheten som holdes fast, og kjærligheten som må lære seg å slippe taket.
I «Natta, Oslo» møter vi en annen form for sårbarhet. Med tydelig piano og gitar som sentrale elementer fremstår låten som en rolig vise om et forhold som har nådd et vendepunkt. Teksten skildrer en person som velger å reise før han selv blir forlatt. Linjen «Det e enklere å dra ifra dæ, enn å bli forlatt» oppsummerer både frykten for avvisning og forsøket på å beholde kontrollen når kjærligheten glipper. Det er et enkelt, men effektivt tekstgrep som gir låten emosjonell tyngde.
«Verden hadde voksesmerta» retter blikket bakover. Her handler det om å bli voksen og oppdage at livet ikke nødvendigvis ble slik man forestilte seg. Drømmen om å bli noe stort er erstattet av sammenligninger med andre, usikkerhet og en følelse av å stå fast. Den gitardrevne starten utvikler seg gradvis til et mer markant lydbilde med trommer og bass. Gjentakelsen av «Da vi va ung» gjør refrenget lett å synge med på, samtidig som den understreker lengselen etter en tid da verden virket større og mulighetene nærmest uendelige. Dette er gjenkjennelig tematikk, for vi har vel alle brukt mye av ungdommen på å lengte etter voksenlivet, før vi som voksne begynner å lengte tilbake.
I «Æ love» får vi kjærligheten beskrevet i en rolige låt som kombinerer en fin melodi med en tekst der naturkatastrofelignende bilder av brann, flom og jordskjelv skaper en følelse av at hele verden er i ferd med å gå i oppløsning. Midt i kaoset står løftet om å holde noen i hånden og bære dem med seg. Fortelleren erkjenner samtidig sine egne begrensninger. Nettopp denne kontrasten mellom avmakt og viljen til å elske gjør låten sterk.
«Hei, æ kan bo inni hjertet ditt» er kanskje albumets mest dramatiske tekstlige øyeblikk. Her formidles verden gjennom et barns perspektiv, der konflikter blir noe barnet forsøker å forstå og kanskje tar på seg skylden for. Musikalsk holdes en forholdsvis jevn rytme gjennom store deler av låten, før uttrykket plutselig åpner seg og vokalen blir mer intens, nesten som et rop. Denne oppbyggingen gir teksten en dramatisk kraft som understreker alvoret i barnets opplevelse.
Albumets tittelspor, «Om så bare i en drøm», samler flere av trådene. Her møter vi en person som stadig forsøker å finne ut om hjertet, magen eller hjernen bør bestemme retningen i livet. Refrenget beskriver hvordan intuisjon, fornuft og hverdagens krav stadig overtar for hverandre. Det er en treffende skildring av ubesluttsomhet og avstanden mellom drømmene vi bærer på og livet vi faktisk lever. Den rolige, keyboard- og gitardrevne melodien gir plass til refleksjon, mens gjentakelsen av tittelfrasen skaper en behagelig, nesten drømmende stemning. At låten avsluttes med spørsmål om hvor svaret finnes, passer godt til et album som ikke forsøker å gi enkle løsninger på livets kompliserte spørsmål.
Det musikalske uttrykket på «Om så bare i en drøm» bygger videre på Snös elektroniske røtter, men åpner samtidig for et mer organisk lydbilde. Gitarer, piano, bass og trommer får en tydelig plass i arrangementene, og flere av låtene beveger seg mellom den moderne popens rytmiske driv og visepopens mer nedstrippede uttrykk.
Mads Torbjørn Martinsen har en sentral rolle i albumets helhet. Han har stått for innspilling, miksing og mastering av samtlige låter, i tillegg til programmering, keyboards, elektrisk gitar og bass på flere spor. Produksjonen er gjort i samarbeid med Martin Hotvedt og Hallvar Wergeland Agersborg. Denne kombinasjonen av musikalsk samarbeid og teknisk kontinuitet bidrar til å binde albumet sammen, selv når låtene beveger seg mellom ulike stemninger og arrangementer.
Kristian Svalestad Olstad tilfører gitarspill på flere av sporene, mens Bendik Vaaja Aspaas bidrar med piano på utvalgte låter. Nils Henrik Fause spiller trommer på «Verden hadde voksesmerta» og «Hei, æ kan bo inni hjertet ditt». Emilie Thømt medvirker på kor på «Hvil dæ», og Kristoffer Lo tilfører flygelhorn på tittelsporet. Martin Hotvedt bidrar dessuten med piano, trommer og kor på flere låter.
Med erfarne musikere side om side med unge nordnorske talenter har Snö samlet et lag som gir albumet variasjon og musikalsk bredde. Produksjonen lar tekstene stå sentralt, samtidig som instrumenteringen sørger for at låtene får egne særpreg. Det er en viktig styrke på et album der det personlige innholdet er selve bærebjelken.
«Om så bare i en drøm» er et debutalbum som viser en duo med et tydelig musikalsk ståsted og et voksende tekstlig register. Snö skriver om de store følelsene uten å miste blikket for de små detaljene som en vanskelig avskjed, en barndom som glipper, et barn som trenger trygghet, eller et menneske som prøver å finne tilbake til seg selv. Albumet er kanskje sterkest når det lar motsetningene stå åpne. Kjærligheten er både trygghet og frykt. Oppveksten er både frihet og usikkerhet. Voksenlivet er både mulighet og tap. Denne dobbeltheten gjør at flere av låtene kan vokse med gjentatte lyttinger.
Noen av sangene er umiddelbart fengende, mens andre først og fremst inviterer til ro og ettertanke. Samlet gir de inntrykk av et prosjekt der melodiene og tekstene får utvikle seg i takt med hverandre, uten at produksjonen trenger å ta all oppmerksomheten. Med «Om så bare i en drøm» leverer Snö et nært og melodisterkt debutalbum som kombinerer moderne pop med norsk visetradisjon og et tydelig nordnorsk særpreg. Det er en plate om å vokse opp, forsøke å finne sin plass og lære seg å leve med at ikke alt blir slik man hadde sett for seg. Mest av alt er det et album om mennesker, om dem vi elsker, dem vi mister, og dem vi forsøker å forstå.
Snö viser at de har mer å fortelle enn det som får plass i én enkelt singel. «Om så bare i en drøm» er et helhetlig og personlig første album, med flere låter som fortjener å bli værende hos lytteren også etter at siste tone har stilnet.
KULTUR | KRISTIANSUND SYMFONIORKESTER: Når Kristiansund Symfoniorkester inviterer til halloweenkonsert 31. oktober, blir det med musikk fra kjente filmer, utkledde musikere og fortellinger som skal sette publikum i den rette stemningen. Orkesterleder Jorid Kamsvåg og skuespiller Sigrid Alnæs ønsker å skape en konsertopplevelse for hele familien.
Laget av ScaleFlow.
