Et britisk militærkart over Oslo, et samisk kart som utfordret landegrensene og hemmelige sovjetiske kart. I en ny bok bruker kartekspert Anders Kvernberg 50 kart til å fortelle historier om Norge gjennom 300 år.
Anders Kvernberg i Nasjonalbibliotekets kartsenter. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKart viser ikke bare hvor fjell, byer og landegrenser ligger. De kan også fortelle hvem som hadde makt, hvordan kriger ble planlagt, hvordan mennesker oppfattet landet de bodde i, samtidig som at det også kom frem hvilke steder og historier som ikke fikk plass på de offisielle kartene.
Det er utgangspunktet for Ukjent terreng, en ny bok fra Nasjonalbiblioteket. Her har Anders Kvernberg, spesialbibliotekar og kartekspert ved Nasjonalbiblioteket, valgt ut 50 kart fra perioden 1721 til 2020.
Hvert kart danner utgangspunkt for en egen historie.
– Det disse kartene har til felles, er at de forteller en historie. Både om hvorfor de ble laget, og hva de ble brukt til, men også om menneskene som skapte, brukte og ble påvirket av dem. Kart er viktige historiske kilder, sier Kvernberg.
Et av eksemplene stammer fra andre verdenskrig.
Britiske myndigheter manglet gode og detaljerte kart over Norge under krigen. I 1944 laget det britiske militæret derfor et detaljert kart over Oslo. Grunnlaget var kart og annen informasjon som var blitt smuglet ut av det tyskokkuperte Norge.
Historien illustrerer hvordan kart kan være langt mer enn nøytrale beskrivelser av et område. I krig kan detaljert geografisk informasjon være et viktig militært verktøy.
Andre kart i boka forteller om politikk, samfunnsutvikling og norsk hverdagsliv.
Et annet eksempel er arbeidet til den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen.
Mathisen opplevde at de offisielle kartene ikke gjenspeilet den samiske forståelsen av området. Han begynte derfor å samle inn samiske stedsnavn.
I 1975 ga han ut et kart over Sápmi der det samiske området ble framstilt på tvers av landegrensene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Kartet utviklet seg senere til et viktig symbol for samisk kultur og identitet.
Eksemplet viser hvordan kart også kan utfordre etablerte geografiske og politiske framstillinger, og hvordan valget av navn, grenser og steder påvirker bildet vi får av et område.
De 50 kartene fører leseren innom en rekke ulike deler av norsk historie.
Kvernberg skriver blant annet om avholdspolitikk, norsk globusproduksjon på Flisa, polarhistorie og utvandring. Han tar også for seg hemmelige sovjetiske kart og tidligere planer om omfattende rivning og ombygging av Oslo.
En av historiene handler om Himberg, en liten grend som tilhører Sandefjord kommune, men som er omsluttet av Larvik. Forklaringen ligger i gamle kommunegrenser.
Til sammen skal historiene vise hvordan kart både dokumenterer samfunnsutviklingen og selv kan spille en rolle i den.
Materialet er hentet fra Nasjonalbibliotekets omfattende kartsamling. Den består av rundt 150.000 kart over Norge og resten av verden, med materiale fra 1400-tallet og fram til vår tid.
Flere av tekstene i Ukjent terreng bygger på Kvernbergs tidligere spalte om karthistorie i Aftenposten Historie og Nasjonalbibliotekets videoserie Kort om kart. Andre tekster er skrevet spesielt for boka.
De fleste kartene som omtales, er også digitalisert og tilgjengelige gjennom Nasjonalbibliotekets nettsider.
Ukjent terreng lanseres på Nasjonalbiblioteket tirsdag 29. september. Under lanseringen skal Kvernberg samtale med idéhistoriker Ellen Krefting om hvorfor mennesker lager kart, og hvordan kart har fått så forskjellige funksjoner gjennom historien.
.jpg)
Kart viser ikke bare hvor fjell, byer og landegrenser ligger. De kan også fortelle hvem som hadde makt, hvordan kriger ble planlagt, hvordan mennesker oppfattet landet de bodde i, samtidig som at det også kom frem hvilke steder og historier som ikke fikk plass på de offisielle kartene.
Det er utgangspunktet for Ukjent terreng, en ny bok fra Nasjonalbiblioteket. Her har Anders Kvernberg, spesialbibliotekar og kartekspert ved Nasjonalbiblioteket, valgt ut 50 kart fra perioden 1721 til 2020.
Hvert kart danner utgangspunkt for en egen historie.
– Det disse kartene har til felles, er at de forteller en historie. Både om hvorfor de ble laget, og hva de ble brukt til, men også om menneskene som skapte, brukte og ble påvirket av dem. Kart er viktige historiske kilder, sier Kvernberg.
Et av eksemplene stammer fra andre verdenskrig.
Britiske myndigheter manglet gode og detaljerte kart over Norge under krigen. I 1944 laget det britiske militæret derfor et detaljert kart over Oslo. Grunnlaget var kart og annen informasjon som var blitt smuglet ut av det tyskokkuperte Norge.
Historien illustrerer hvordan kart kan være langt mer enn nøytrale beskrivelser av et område. I krig kan detaljert geografisk informasjon være et viktig militært verktøy.
Andre kart i boka forteller om politikk, samfunnsutvikling og norsk hverdagsliv.
Et annet eksempel er arbeidet til den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen.
Mathisen opplevde at de offisielle kartene ikke gjenspeilet den samiske forståelsen av området. Han begynte derfor å samle inn samiske stedsnavn.
I 1975 ga han ut et kart over Sápmi der det samiske området ble framstilt på tvers av landegrensene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Kartet utviklet seg senere til et viktig symbol for samisk kultur og identitet.
Eksemplet viser hvordan kart også kan utfordre etablerte geografiske og politiske framstillinger, og hvordan valget av navn, grenser og steder påvirker bildet vi får av et område.
De 50 kartene fører leseren innom en rekke ulike deler av norsk historie.
Kvernberg skriver blant annet om avholdspolitikk, norsk globusproduksjon på Flisa, polarhistorie og utvandring. Han tar også for seg hemmelige sovjetiske kart og tidligere planer om omfattende rivning og ombygging av Oslo.
En av historiene handler om Himberg, en liten grend som tilhører Sandefjord kommune, men som er omsluttet av Larvik. Forklaringen ligger i gamle kommunegrenser.
Til sammen skal historiene vise hvordan kart både dokumenterer samfunnsutviklingen og selv kan spille en rolle i den.
Materialet er hentet fra Nasjonalbibliotekets omfattende kartsamling. Den består av rundt 150.000 kart over Norge og resten av verden, med materiale fra 1400-tallet og fram til vår tid.
Flere av tekstene i Ukjent terreng bygger på Kvernbergs tidligere spalte om karthistorie i Aftenposten Historie og Nasjonalbibliotekets videoserie Kort om kart. Andre tekster er skrevet spesielt for boka.
De fleste kartene som omtales, er også digitalisert og tilgjengelige gjennom Nasjonalbibliotekets nettsider.
Ukjent terreng lanseres på Nasjonalbiblioteket tirsdag 29. september. Under lanseringen skal Kvernberg samtale med idéhistoriker Ellen Krefting om hvorfor mennesker lager kart, og hvordan kart har fått så forskjellige funksjoner gjennom historien.
En nesten ti meter lang småbåt fra det berømte Gokstadfunnet i Vestfold skal lånes ut til Moesgaard Museum utenfor Århus i Danmark. Riksantikvaren har gitt tillatelse til at den over tusen år gamle båten kan føres ut av Norge. Utlånet kan vare i opptil ti år, men norske myndigheter understreker at den sjeldne kulturskatten skal tilbake.
Møre og Romsdal har et betydelig antall registrerte steinalderboplasser, men funnene er ujevnt fordelt. Skyldes det hvor menneskene faktisk levde, eller hvor arkeologene har lett? Dette var et av hovedspørsmålene da Kristoffer Dahle og Carl Fredrik Vemmestad fra Møre og Romsdal fylkeskommune presenterte utfordringer og nye satsingsområder under årets AMR-konferanse i Kristiansund. Et nytt faglig program for steinalderen er under utvikling.
Laget av ScaleFlow.
