Prisutdelingen fant sted i Sverre Fehn-paviljongen, der årets tildelinger rettet søkelyset mot både samtidsarkitektur, sosiale boformer, infrastrukturanlegg og historiske bibliotekbygg. Tildelingene synliggjør spennet i norsk byggekunst over flere tiår, og markerer arkitekturens betydning for allmennhetens daglige omgivelser.

Statsrådens betraktninger rundt de fysiske rammene for samfunnet

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery sto for den offisielle overrekkelsen av prisene. I sin tale la statsråden vekt på hvordan arkitektoniske verk påvirker menneskers hverdagsliv, uavhengig av estetiske diskusjoner eller skiftende trender over tid.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery uttalte følgende under arrangementet:

– Arkitektur setter farge på livene våre. I hverdagen handler det om omgivelsene vi bor, arbeider, møtes og lever livene våre i. De fysiske rammene for samfunnet vårt betyr mye. Ikke alle synes alt er like fint, og ikke alle byggverk tåler tidens tann like lenge. Derfor er det så viktig at vi har priser som disse, som løfter frem det ypperste som skapes og som kan sette søkelys på arkitekturens langsiktige verdi.

Nytenking og utvidet arkitektrolle belønnes med Groschmedaljen

Groschmedaljen 2026 tildeles arkitektene Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf, som sammen etablerte arkitektkontoret Helen & Hard i Stavanger. Medaljen fungerer som en ærespris for personer som har ytt en særlig betydningsfull innsats for norsk arkitektur.

Bak utdelingen står Groschselskapet, en sammensetning av representanter fra Nasjonalmuseet, Riksantikvaren, Statsbygg og Universitetet i Oslo. Årets jury har vært ledet av Joakim Skajaa fra Nasjonalmuseet, og har ellers bestått av Hege Maria Eriksson (H.er Arkitektur), Alexandria Algard (Alexandria Algard Architects), Daniel Rosbottom (DRDH Architects) og Kjetil Trædal Thorsen (Snøhetta).

Juryen fremhever i sin begrunnelse kontorets evne til å tenke nytt rundt arkitekturens sosiale og samfunnsmessige påvirkning. Helen & Hard utmerker seg ved en vilje til å utfordre den tradisjonelle yrkesrollen og bryte ned etablerte skillelinjer. Dette har blant annet kommet til uttrykk ved at grunnleggerne har investert personlig engasjement, tid og kapital i egne prosjekter. Både i utviklingen av kulturinstitusjonen Tou Scene i Stavangers gamle bryggerilokaler og i bofellesskapet Vindmøllebakken valgte Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf å bosette seg i prosjektene. Deres metodikk inkluderer aktiv involvering av naboer, kunstnere og andre interessenter i utviklingsfasen, og juryen. trekker spesielt frem denne sosiale tilnærmingen til boligbygging.

Fem fremragende verk mottar Houens Fonds diplom

Houens Fonds diplom regnes som en av landets fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk. Prisen tildeles bygninger som vurderes som «fremragende, selvstendige og arkitektonisk gjennomførte». Utdelingen administreres av Nasjonalmuseet og Norske arkitekters landsforbund (NAL) på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

Juryen for denne tildelingen ble ledet av sivilarkitekt Knut Hjeltnes (Knut Hjeltnes sivilarkitekter), med jurymedlemmene Geir Brendeland (NTNU), Emma Nilsson (Bergen Arkitekthøgskole) og Martin Braathen (Nasjonalmuseet). Sivilarkitekt Gisle Nataas fra Norske Arkitekters Landsforbund har fungert som sekretær og prosjektleder. Prisen ble sist delt ut i 2023, og i 2026 er det valgt ut fem mottakere som tildeles diplomet:

• Holmegenes, Stavanger (2016)
  Prosjektet er tegnet av arkitektkontoret Haga & Grov og er oppført i et etablert boligområde i nærheten av det historiske lyststedet Holmegenes. Anlegget består av 14 nye byvillaer. Juryen karakteriserer prosjektet som «eplehagefortetting med sjel» og begrunner tildelingen med en variasjonsrikdom som beskrives som svært sjelden i nyere boligarkitektur.
• Deichman Bjørvika, Oslo (2020)
  Oslos nye hovedbibliotek er tegnet av arkitektkontorene Lundhagem og Atelier Oslo, i samarbeid med interiørarkitekter AS Scenario. Bygget mottar utmerkelsen for sin evne til å forene arkitektoniske, romlige og funksjonelle kvaliteter på et høyt nivå. I sin vurdering omtaler juryen bygget som sjenerøst og innholdsrikt, og peker spesielt på det tredimensjonale indre byrommet som rommer gater, torg, stier og oppholdssteder.
• Vøringsfossen turistveganlegg, Eidfjord (2018–2024)
  Naturattraksjonen Vøringsfossen besøkes årlig av flere hundre tusen turister, og det eldre anlegget var preget av en prekær sikkerhetssituasjon. Arkitektkontoret Hølmebakk Øymo har tegnet det nye anlegget. Juryen uttaler at oppgaven er løst på en elegant måte som viser stor respekt for stedets opprinnelige natur. Den etablerte gangbroen trekkes frem for å åpne opp for en ny opplevelse av landskapet. Prosjektets skisser er innlemmet i Nasjonalmuseets utstillinger.
• Hus Aass, Ås (1963)
  Dette mindre familiehuset på Ås er tegnet av Arkitim ved arkitektene Are Vesterlid, Finn Bø, Per Torp Ildahl og Hans Østerhaug, i samarbeid med Edvin Helseth. Juryen fremhever boligen for dens eksepsjonelle kvaliteter og beskriver den som et lite mesterverk innen boligarkitektur. Bygget forener materiell nøysomhet med arkitektonisk rikdom, der det finere snekkerarbeidet med plassbygde møbler, skapløsninger og praktiske detaljer vektlegges.
• Haugesund folkebibliotek, Haugesund (1967)
  Biblioteket i Haugesund er tegnet av arkitekt David Sandved og omtales av juryen som en glemt juvel. Byggets originale arkitektur bærer preg av internasjonale referanser og antroposofisk tankegods. Diplomet tildeles også på bakgrunn av det omfattende restaurerings- og rehabiliteringsarbeidet som ble fullført før bygget gjenåpnet i 2019, der de opprinnelige arkitektoniske kvalitetene ble tilbakeført.

‍

‍