I dag slippes singelen «Stockholm» fra Erlend Ropstad, i samarbeid med Lars Winnerbäck. Låten er den første utgivelsen fra den kommende EP-en «Like sant som alt annet». Med en kombinasjon av melankolsk uttrykk og en billedlig tekst, tar låten oss med på en reise til Sveriges hovedstad, Stockholm.

Erlend Ropstad Foto: Pål Laukli
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement
Låten åpner med en lun trommerytme som taktfast løfter Ropstads fortelling. Den noe nedstrippede produksjonen lar teksten skinne klart gjennom. Winnerbäcks bidrag føles mer som en naturlig forlengelse av historien, og musikalsk er hans bidrag et harmonisk løft i låten.
En historiefortelling i musikk
Ropstad beskriver kvelden som inspirerte låten som en «feiring, latter og samtaler i en fremmed by, med nye venner». Dette skaper en atmosfære av intimitet og nærhet som lytteren umiddelbart fanges av.Den gir en følelse av «Gamla stan» i Stockholm, og drar oss mer i retning av gode gamle puber enn det küngliga slott. Rustikk melankoli er absolutt ingenting å forakte.
En musikalsk opplevelse
Ropstad, går sammen med Winnerbäck, en av Nordens mest anerkjente sangere, og skaper en låt som er både ærlig og gripende.
Melankolsk i sitt utrykk, med en tydelig og forklarende tekst. Den er billedlig og god, og tar lytteren med til nettopp Stockholm. Er resten av EPen «Like sant som alt annet», like bra som denne, er dette noe å se frem til. Erlend Ropstad reiser i et fint musikalsk landskap, det er nakent og ærlig. Låten har rett og slett en fin instrumentering som løfter frem teksten. Det er en stemning i låten, som slipper lytteren inn. Den er både lyrisk og musikalsk, noe som gir den en fin ramme.
Ta en lytt – den legges ut i dag. Vi ser frem til at EPen kommer.

Låten åpner med en lun trommerytme som taktfast løfter Ropstads fortelling. Den noe nedstrippede produksjonen lar teksten skinne klart gjennom. Winnerbäcks bidrag føles mer som en naturlig forlengelse av historien, og musikalsk er hans bidrag et harmonisk løft i låten.
En historiefortelling i musikk
Ropstad beskriver kvelden som inspirerte låten som en «feiring, latter og samtaler i en fremmed by, med nye venner». Dette skaper en atmosfære av intimitet og nærhet som lytteren umiddelbart fanges av.Den gir en følelse av «Gamla stan» i Stockholm, og drar oss mer i retning av gode gamle puber enn det küngliga slott. Rustikk melankoli er absolutt ingenting å forakte.
En musikalsk opplevelse
Ropstad, går sammen med Winnerbäck, en av Nordens mest anerkjente sangere, og skaper en låt som er både ærlig og gripende.
Melankolsk i sitt utrykk, med en tydelig og forklarende tekst. Den er billedlig og god, og tar lytteren med til nettopp Stockholm. Er resten av EPen «Like sant som alt annet», like bra som denne, er dette noe å se frem til. Erlend Ropstad reiser i et fint musikalsk landskap, det er nakent og ærlig. Låten har rett og slett en fin instrumentering som løfter frem teksten. Det er en stemning i låten, som slipper lytteren inn. Den er både lyrisk og musikalsk, noe som gir den en fin ramme.
Ta en lytt – den legges ut i dag. Vi ser frem til at EPen kommer.

Den 25. september vil Kulturfabrikken i Kristiansund være vertskap for en ny musikalsk opplevelse når Kristofer Hivju. Kanskje mest kjent for sin rolle i Game of Thrones. Han inntar scenen med sitt band, HIVJU and The Garbage KING. Samarbeidet mellom Hivju og produsent Olav Lystrup har resultert i en akustisk turné, der de presenterer musikken i sitt mest nakne og direkte format.

Den kjente pianisten Leif Ove Andsnes og hans søster, vokalisten Solveig Andsnes, annonserer stolt sitt første samarbeid med singelen «Du skal ikkje sova bort sumarnatta», som slippes den 20. mars 2026. Dette er den andre singelen fra Leif Ove Andsnes’ kommende album Geirr Tveitt.

Hauk Lillesal på Normoria var stedet for en bemerkelsesverdig forestilling den 8. mars. Der Siri Jøntvedt presenterte sitt verk «50 Ways to Leave a Shape». Denne fysiske forestillingen, som kombinerte film, bilder, sang og multimedia, ble en sterk fremstilling av fysiske utfordringer, og Jøntvedts bevegelser fargela rommet på en gripende måte.