Med debut-EP-en «E det ingen som vil dans lenger?» viser RUBI at norsk pop kan være både fengende, personlig og sårbar.
Artwork til RUBIs debut-EP Foto: Aleksandra Suchkova. Grafisk: Lars Tuhus.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGjennom seks låter tar artisten oss med inn i temaer som kjærlighet, frihet, familie, selvutvikling og følelsen av å miste seg selv. Resultatet er en EP som kombinerer dansbare popproduksjoner med tekster som har noe på hjertet.
Det som gjør EP-en interessant, er kontrasten mellom musikken og tekstene. Flere av låtene har energiske rytmer og fengende refrenger og melodier, samtidig som tekstene handler om vanskelige følelser og personlige utfordringer. RUBI viser at man kan danse selv om livet ikke alltid er enkelt.
På tittelsporet «E det ingen som vil dans lenger?» stiller RUBI spørsmål ved om vi har blitt for likegyldige til livet og hverandre. Linjen «E vi ferdig med å leve her og nu» treffer godt. Den minner oss på hvor lett det er å bli fanget i bekymringer og glemme å være til stede – å slutte å føle, bry seg og leve, selv når verden virker håpløs. RUBI etterlyser en forandring.
I «Æ går nu» handler det om å gi slipp på mennesker og situasjoner som holder en tilbake. Gjentakelsen av «æ går nu» understreker ønsket om forandring og gir låten en følelse av framdrift.
«Ingen jenta som min» tar oss inn i forelskelsens intense og kompliserte univers. Her beskrives en person som både tiltrekker og sårer. Det gir låten en annen dybde enn den tradisjonelle kjærlighetssangen.
Et av EP-ens mest personlige øyeblikk finner vi i «Pappas vise». Her viser RUBI en roligere og mer sårbar side gjennom en tekst om takknemlighet, oppvekst og kjærligheten til faren sin.
På «Alltid tilbake» og «En lykkelig slutt» vender RUBI tilbake til kompliserte relasjoner og det å finne friheten etter å ha blitt holdt tilbake. «Alltid tilbake» beskriver frustrasjonen over en person som stadig vender tilbake, mens «En lykkelig slutt» handler om lettelsen ved endelig å komme seg videre.
Et særtrekk ved EP-en er bruken av nordnorsk dialekt, som gjør uttrykket nært og personlig. Det føles som om RUBI forteller historiene med sin egen stemme. De gjennomgående temaene binder EP-en sammen: Selv om låtene handler om ulike situasjoner, kretser de alle rundt det å forstå seg selv, ta egne valg og finne en vei videre. RUBI balanserer det sårbare med det energiske og viser at popmusikk kan være både underholdende og meningsfull.
«E det ingen som vil dans lenger?» er en lovende debut-EP som viser flere sider av RUBI som artist. De fengende melodiene gjør låtene tilgjengelige, mens tekstene gir dem emosjonell dybde. Den personlige dialekten og blandingen av håp, frustrasjon og livsglede gir EP-en et særpreg.
RUBI inviterer oss til å danse, men også til å kjenne etter. Det er en kombinasjon som gjør EP-en verdt å lytte til.
EPen er ute nå.
Gjennom seks låter tar artisten oss med inn i temaer som kjærlighet, frihet, familie, selvutvikling og følelsen av å miste seg selv. Resultatet er en EP som kombinerer dansbare popproduksjoner med tekster som har noe på hjertet.
Det som gjør EP-en interessant, er kontrasten mellom musikken og tekstene. Flere av låtene har energiske rytmer og fengende refrenger og melodier, samtidig som tekstene handler om vanskelige følelser og personlige utfordringer. RUBI viser at man kan danse selv om livet ikke alltid er enkelt.
På tittelsporet «E det ingen som vil dans lenger?» stiller RUBI spørsmål ved om vi har blitt for likegyldige til livet og hverandre. Linjen «E vi ferdig med å leve her og nu» treffer godt. Den minner oss på hvor lett det er å bli fanget i bekymringer og glemme å være til stede – å slutte å føle, bry seg og leve, selv når verden virker håpløs. RUBI etterlyser en forandring.
I «Æ går nu» handler det om å gi slipp på mennesker og situasjoner som holder en tilbake. Gjentakelsen av «æ går nu» understreker ønsket om forandring og gir låten en følelse av framdrift.
«Ingen jenta som min» tar oss inn i forelskelsens intense og kompliserte univers. Her beskrives en person som både tiltrekker og sårer. Det gir låten en annen dybde enn den tradisjonelle kjærlighetssangen.
Et av EP-ens mest personlige øyeblikk finner vi i «Pappas vise». Her viser RUBI en roligere og mer sårbar side gjennom en tekst om takknemlighet, oppvekst og kjærligheten til faren sin.
På «Alltid tilbake» og «En lykkelig slutt» vender RUBI tilbake til kompliserte relasjoner og det å finne friheten etter å ha blitt holdt tilbake. «Alltid tilbake» beskriver frustrasjonen over en person som stadig vender tilbake, mens «En lykkelig slutt» handler om lettelsen ved endelig å komme seg videre.
Et særtrekk ved EP-en er bruken av nordnorsk dialekt, som gjør uttrykket nært og personlig. Det føles som om RUBI forteller historiene med sin egen stemme. De gjennomgående temaene binder EP-en sammen: Selv om låtene handler om ulike situasjoner, kretser de alle rundt det å forstå seg selv, ta egne valg og finne en vei videre. RUBI balanserer det sårbare med det energiske og viser at popmusikk kan være både underholdende og meningsfull.
«E det ingen som vil dans lenger?» er en lovende debut-EP som viser flere sider av RUBI som artist. De fengende melodiene gjør låtene tilgjengelige, mens tekstene gir dem emosjonell dybde. Den personlige dialekten og blandingen av håp, frustrasjon og livsglede gir EP-en et særpreg.
RUBI inviterer oss til å danse, men også til å kjenne etter. Det er en kombinasjon som gjør EP-en verdt å lytte til.
EPen er ute nå.
Laget av ScaleFlow.
