Tildelingen markerer et særskilt vendepunkt i Deeyah Khans kunstneriske virke. Etter å ha tilbrakt nesten 30 år i utlandet, nærmere bestemt i Storbritannia og USA, flyttet hun i 2025 tilbake til Norge. Prisen berøres dermed direkte av hennes hjemkomst til det norske samfunnet, et samfunn hun i sin tid forlot som ung kunstner etter å ha blitt møtt med systematiske trusler og utstrakt hets.

Kunstens nødvendighet i en polarisert offentlighet

Leder i Kulturrådet, Kristian Seltun, begrunner tildelingen med at Deeyah Khans mangeårige virke innen musikk, film og dialog har tilført samfunnet vesentlige verktøy for refleksjon i en utfordrende tid. Kristian Seltun utdyper rådets vurdering på følgende måte:

– Deeyah Khan får Kulturrådets ærespris for et modig og grensesprengende kunstnerskap gjennom flere tiår. Gjennom musikk, film og dialog har hun fremmet kunstens verdi i samfunnet, og gitt oss språk for samtale når fellesskapet trues. I en tid preget av polarisering, hets og stadig hardere fronter er hennes innsats av stor betydning.

I sin offisielle faglige begrunnelse legger Kulturrådet særskilt vekt på den personlige og samfunnsmessige risikoen som ligger bak Deeyah Khans produksjoner. Rådet formulerer det slik i sin tekst:

«Gjennom hele sitt kunstnerskap har Deeyah Khan utfordret grensene for hvem som får komme til orde, og hvilke erfaringer som får plass i offentligheten. Hun tar betydelig personlig og kunstnerisk risiko, og har løftet vanskelige samtaler i en tid da mange av oss sov. Med mot, nysgjerrighet og stor kraft utvider hun både kunsten og offentligheten».

En emosjonell og geografisk sirkelslutning

For prismottakeren selv bærer denne anerkjennelsen med seg en betydelig symbolsk vekt, nettopp fordi den tildeles i hjemlandet etter tre tiår i utlendighet. Deeyah Khan beskriver sin umiddelbare reaksjon på tildelingen slik:

– Jeg er utrolig takknemlig, ydmyk og beæret over å motta Kulturrådets ærespris. Det var en stor overraskelse, og en anerkjennelse jeg tar imot med både glede og dyp takknemlighet. At denne prisen kommer fra Norge, etter at jeg har flyttet hjem igjen etter 30 år i utlandet, gjør det hele ekstra betydningsfullt og rørende for meg.

Deeyah Khan reflekterer videre over den globale situasjonen for skapende kunstnere, og understreker at den kunstneriske friheten er under konstant press internasjonalt. Hun knytter dette opp mot demokratiske kjerneprinsipper:

– Over hele verden opplever kunstnere press, sensur og forsøk på å begrense hvem som får uttrykke seg, og hvilke historier som får fortelles. Jeg tror ikke kunstnerisk ytringsfrihet er en luksus. Den er en nødvendighet i et fritt og demokratisk samfunn. Kunstnerisk frihet kan aldri tas for gitt. Retten til å skape, stille spørsmål og fortelle historier fra sitt eget ståsted er noe vi må verne om. Hvem som får uttrykke sin kreativitet, og hvem som får bli hørt, er også et spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker å være.

Fra Deepika til internasjonalt anerkjent dokumentarist

Deeyah Khans kunstneriske løp startet tidlig. Allerede som elleveåring gjennomførte hun skoleturneer i samarbeid med Rikskonsertene, og hun etablerte seg tidlig som utøvende musiker. Hennes faglige fundament er forankret i klassisk nordindisk og pakistansk musikk og sang. I løpet av tenårene samarbeidet hun med prominente musikere som Ustad Sultan Khan, Jan Garbarek, Nils Petter Molvær og Knut Reiersrud. På 1990-tallet ble hun et kjent ansikt i den norske offentligheten under artistnavnet Deepika.

Siden den gang har hun flyttet tyngdepunktet i sitt kunstnerskap over til dokumentarfilmen, hvor hun har markert seg som en internasjonalt slagkraftig stemme gjennom sitt eget produksjonsselskap, Fuuse. Hennes filmografi inkluderer de prisbelønte og dagsordensettende dokumentarfilmene «Banaz: A Love Story», «Jihad: A Story of the Others», «White Right: Meeting the Enemy», «America’s War on Abortion» og «Behind the Rage».

Disse filmarbeidene har høstet omfattende internasjonal anerkjennelse og resultert i en rekke høythengende priser, deriblant to Emmy-priser, to Peabody-priser og en BAFTA-pris. Parallelt med sitt kunstneriske virke ble Deeyah Khan i 2016 utnevnt til UNESCOs aller første goodwillambassadør for kunstnerisk frihet og kreativitet.

Dialogarbeid i det norske klasserommet

Det er nettopp kontrasten mellom den vanskelige utreisen fra Norge og den modne tildelingen som finner sted i dag, som gjør tildelingen særskilt aktuell. Rådsleder Kristian Seltun utdyper bakgrunnen for hvorfor timingen for denne prisen er riktig nå:

– Det er særlig meningsfullt å kunne hedre Deeyah Khan nå. Hun forlot Norge som ung kunstner etter å ha blitt møtt med hets og trusler. Nær 30 år senere vender hun tilbake med et internasjonalt kunstnerskap som setter spor. Hun betyr mye for mange.

Etter at hun reetablerte seg i Norge i 2025, har Deeyah Khan igangsatt prosjektet Relate. Gjennom dette initiativet oppsøker hun norske skoler for å gå i direkte dialog med ungdom. Hun forklarer selv motivasjonen bak dette arbeidet, og hvordan hennes kunstsyn henger sammen med dialogmetodikken i et fragmentert samfunn:

– I en polarisert og vanskelig tid handler kunstnerisk uttrykk for meg ikke bare om å fortelle historier, men også om å lytte, stille spørsmål og forsøke å forstå mennesker og erfaringer som kan ligge langt fra våre egne. Det er også noe av det som ligger til grunn for arbeidet jeg nå gjør i møte med unge mennesker rundt om i Norge, å skape rom for stemmer og perspektiver som ellers kanskje ikke blir hørt eller får plass. I en tid der avstanden mellom oss ofte kjennes større, trenger vi slike rom mer enn noen gang.

‍