Det Norske Kammerorkester inviterer publikum til konserten «Men livet lever» tirsdag 13. oktober i Universitetets Aula. Programmet inngår i Aulaserien og Aulaserien Gull, tar utgangspunkt i en tematisk akse der menneskelige erfaringer settes opp mot historiske og musikalske kontraster.

Alex Robson er medlem av Det Norske Kammerorkesteret. Foto Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet kunstneriske konseptet trekker linjer til litteraturen, og repertoaret spenner fra etterkrigstidens refleksjoner til den wienerske salongens intime sfære. I tillegg markerer arrangementet et samfunnsengasjement gjennom et samarbeid med humanitære krefter.
Det Norske Kammerorkester redegjør for konsertens overordnede idé ved å knytte musikken opp mot litterære strukturer, nærmere bestemt hvordan et menneskeliv skildres i episke verk:
– Slik Knut Hamsun skriver fram et helt liv i sin trilogi, beveger vi oss denne kvelden mellom ytterpunkter.
Kammerorkesteret utdyper videre hvordan programmet beveger seg gjennom ulike historiske og emosjonelle tilstander, fra ødeleggelse til gjenreising:
– Vi begynner i Richard Strauss’ Metamorphosen, skrevet i skyggen av krigen. Derfra går vi videre inn i den wienerske salongen – til musikken som oppstår der mennesker møtes – og videre inn i Schuberts store kammermusikk. Det kan høres ut som to ytterpunkter. Men det er det samme livet vi møter. Noe er gått tapt. Noe blir igjen. Og noe fortsetter, helt av seg selv.

Konserten rommer sentrale verk fra det sene 1800-tall og det 20. århundre, presentert i formater tilpasset kammerbesetning. Kveldens repertoar er disponert slik:
De medvirkende musikerne fra Det Norske Kammerorkester under denne produksjonen er:

Humanitært samarbeid i konsertsalen
I tilknytning til arrangementet har orkesteret valgt å integrere et samfunnsmessig perspektiv i formidlingen, der kunstens funksjon som samvittighetsbærer vektlegges.
Det Norske Kammerorkester formulerer bakgrunnen for sitt engasjement for menneskerettigheter på følgende måte:
– Gjennom vårt samarbeid med Amnesty ønsker vi å vise hvordan musikk kan være en stemme for humanitet og frihet.
Orkesteret reflekterer samtidig realistisk over kunstens praktiske begrensninger, men understreker dens potensial til å mobilisere enkeltmennesker:
– Musikk alene redder ikke liv, men den kan inspirere til handling. Gi et bidrag og støtt kampen for frihet og likeverd.
Konserten i Universitetets Aula den 13. oktober klokken 19.00 følges opp senere i høstsesongen, der ensemblets neste oppsetning, «Brytningstid», finner sted tirsdag 10. november.
Det kunstneriske konseptet trekker linjer til litteraturen, og repertoaret spenner fra etterkrigstidens refleksjoner til den wienerske salongens intime sfære. I tillegg markerer arrangementet et samfunnsengasjement gjennom et samarbeid med humanitære krefter.
Det Norske Kammerorkester redegjør for konsertens overordnede idé ved å knytte musikken opp mot litterære strukturer, nærmere bestemt hvordan et menneskeliv skildres i episke verk:
– Slik Knut Hamsun skriver fram et helt liv i sin trilogi, beveger vi oss denne kvelden mellom ytterpunkter.
Kammerorkesteret utdyper videre hvordan programmet beveger seg gjennom ulike historiske og emosjonelle tilstander, fra ødeleggelse til gjenreising:
– Vi begynner i Richard Strauss’ Metamorphosen, skrevet i skyggen av krigen. Derfra går vi videre inn i den wienerske salongen – til musikken som oppstår der mennesker møtes – og videre inn i Schuberts store kammermusikk. Det kan høres ut som to ytterpunkter. Men det er det samme livet vi møter. Noe er gått tapt. Noe blir igjen. Og noe fortsetter, helt av seg selv.

Konserten rommer sentrale verk fra det sene 1800-tall og det 20. århundre, presentert i formater tilpasset kammerbesetning. Kveldens repertoar er disponert slik:
De medvirkende musikerne fra Det Norske Kammerorkester under denne produksjonen er:

Humanitært samarbeid i konsertsalen
I tilknytning til arrangementet har orkesteret valgt å integrere et samfunnsmessig perspektiv i formidlingen, der kunstens funksjon som samvittighetsbærer vektlegges.
Det Norske Kammerorkester formulerer bakgrunnen for sitt engasjement for menneskerettigheter på følgende måte:
– Gjennom vårt samarbeid med Amnesty ønsker vi å vise hvordan musikk kan være en stemme for humanitet og frihet.
Orkesteret reflekterer samtidig realistisk over kunstens praktiske begrensninger, men understreker dens potensial til å mobilisere enkeltmennesker:
– Musikk alene redder ikke liv, men den kan inspirere til handling. Gi et bidrag og støtt kampen for frihet og likeverd.
Konserten i Universitetets Aula den 13. oktober klokken 19.00 følges opp senere i høstsesongen, der ensemblets neste oppsetning, «Brytningstid», finner sted tirsdag 10. november.

Skuespiller og dramatiker Sigrid Alnæs ble kåret til årets SHE PHI-vinner under Kvinner i Teten på Campus i Kristiansund. Juryen trakk fram hvordan hun bruker kunsten til å skape dialog, fellesskap og rom for viktige samfunnssamtaler.

Kvifor reagerer vi når språket endrar seg, samstundes som vi stadig finn opp nye ord? Og kor langt tilbake i historia kan vi følgje orda og stadnamna våre? For Linda Eide handlar språk om langt meir enn grammatikk og rettskriving. Det handlar om tilhøyrsle, oppfinnsemd og mennesket sitt behov for å skildre verda. I samtale med Erik Aukan i Applausen bevegar ho seg frå moderne nyord og dyrelydar til indoeuropeiske språkrøter og gamle stadnamn på Nordmøre.

Linda Eide gjør språk og blokkfløyte til både fag, lek og musikalsk materiale. På Festiviteten ble «Eides språksjov» en kveld der ordhistorie, dialekt, slagord og improvisasjon fikk plass side om side, med Kristiansund og musikeren Frode Alnæs som lokale holdepunkt.