Det var rundt 300 forhåndsolgte billetter og god trafikk i døra, og det var godt med folk på Kulturfabrikken. Folk er i feststemning når El Cuero tar scenen, og folk trekker sammen foran scene.

Kompromissløs rock

Brødrene Håvard Takle Ohr på trommer og Brynjar Takle Ohr (vokal og gitar) er begge fra Kristiansund. El Cuero består i tillegg av Tommy Reite (bass). Dette er tøff, kompromissløs Rock n’ Roll av i dag. En ur besetning av trommer, bass og gitar. Dette er gitarbasert, og man kan kalle det for outlaw Rock n’ Roll, med begreps referanse til Country. Derfra er jo heller ikke slektskapet til Americana særlig langt.

– Hello Kristiansund!

Brynjar hilser menigheten og legger til. – Det beste stedet å spille. «The road goes on», og Brynjar introduserer det som en låt med veldig lang gitarsolo. Det var ingen grunn til å bekymre seg. Gitar soloen var helt fin den, og låten svinger godt. Soloen var ikke lang nok til å omtales som 1970 talls prog.

– Går det bra? Spørres det fra scenen. Responsen er et enstemmig ja, vi oppfatter ikke en enestetullekommentar med et nei, engang. Det fortelles at «Are you listening» fra «A glimmer of hope» er en låt til alle som frekventerte «Skuta Pub» i Kristiansund.

Så går vi videre til«After the fall» fra i for fjor og «Are we done yet…» så langt bandets sistealbum. Den åpner med et svalt bass riff. Her hører vi virkelig at det er trøkk i samspillet til El Cuero. En kul detalj gjennom settet er gitar klang og tone,alt etter hvilken type gitar som brukes.

Summing i publikum

Vi legger merke til en summing i publikum mellom låtene i settet. Det er en heftig fraksjons og møtevirksomhet enkelte steder i salen. Det blir som å klappe og plystre mellom satsene i en filharmonisk konsert. Her har man virkelig noe å lære av jazz publikumet fra nabolokalet tidligere på kvelden.

Trommis Håvard tar over vokalen på «Reasons». Han trenger ingen grunn til det, om vi skal lage ordspill på låtens tittel. Helt siden man oppdaget Kiss, og fikk høre «Black Diamond» med Peter Criss på vokal, har jeg i grunne syntes det er litt tøft at trommisen synger. Dette basert på en lang fra traumatisk opplevelse i barndommen. Tilbake til konserten spilles «All down hill from here», en spådom som ikke holder, og egentlig brytes i det den blir fremsatt.

En jævlig verden

– Ting var jævlig før, ting har blitt jævligere nå, sier Brynjar fra scenen, og introdusere låten med det tidsriktige navnet, «Who watches the watchmen». Låten sitter veldig godt i kveld, og bandet viser en spilleglede som smitter. Dette kombinert med at dette bandet kjenner hverandre som et, nært ekteskap i moden alder, gjør det til en meget behagelig rocke aften å tilbringe med El Cuero.

Bassist Tommy Reite tar mikrofonen, og sier spøkefullt at han burde hatt en plakat på veggen. På den skulle det stått «Holdt ut i 20 år med brødrene Takle Ohr», til latter fra salen. Han avslutter positivt, med å si: – 20 år til, ny plate og ny turne, kanskje også til Kristiansund. Vi går over på aller første låt, fra aller første album «Coming Back To The Beginning At The End...». Det kom i 2006. Dette albumet ga de ut selv, altså uten plateselskap. «Is it over» heter sangen. De er heldigvis bedre på å spille, enn til å spå.

Kjenningsmelodier

Denne fredagskvelden innerst i Vågen i Kristiansund, på Kulturfabrikken. Ga oss kjenningsmelodier på rekke og rad. Vi har et stort glimmer of hope, når det fra bandet blir lovet et nytt album. Det ser vi frem til, sammen med resten av fortsettelsen.

‍