Musikerne fra Operaens Sinfonietta skapte en nær atmosfære med publikum, noe som ble flott dekorert av de store, åpne vinduene i foajeen. Robert Sztorc, som åpnet konserten,fremførte først stykker på vibrafon. Han startet med komposisjoner av Emmanuel Sejourne, Bernard Maseli og Bill Molenhof, som satte tonen for en formiddagfylt med melodiske inntrykk.

Samspill i samtid

Opplevelsen av samspill med verden utenfor det store rommet ble ytterligere beriket av det man kunne se fra gate aktiviteten utenfor. Den var lydløs, men tilstedeværende som inntrykk i bakgrunnen. Publikum som passerte inne på Normoria, ble uvitende en del av konserten, og bidro til en samtidsfølelse som ga konserten et unikt preg. Husets lyder, og lydene i rommet supplerte verkene som ble fremført. Litt som effekter som brukes, blant annet av samtidskomponister.

En tidløs reise med musikk

Etter Sztorc, tok Martin Bredin over pianoet. Han fremførte Johannes Brahms og Fryderyk Chopins Nocturne. Før det ble en liten pause, der man kunne fylle på med kaffe og kaker

Sztorcs fremføring av Bachs fiolinkonsert på marimba, ga oss en påminnelse av musikkens tidløshet. Sztorc spilte i tillegg til Bach på marimba, Hymn for Marimba av Leo Ouderits, samt en selvkomponert melodi som ikke hadde navn, men som imponerte. Vi har i Kristiansund og på Nordmøre mange gode komponister. Dette er en musikalsk kapital vi må hegne om og heie frem.

Bredin vendte tilbake til pianoet for å fremføre Beethovens nest siste pianosonate,opus 110. Han beskrev Beethovens fremdrift, blant annet: – som å kjempe seg gjennom utfordringer, mot seier.

Beethoven med Festiviteten i horisonten, er et absolutt adekvat syn. Dette sammen med menneskene utenfor som kunne ligne litt på livet i naturen om våren. Bevegelser, lys og farger laget et fint bakteppe, og de store vindusfrontene kom virkelig til sin rett. Vi ble gjort oppmerksomme på hvilket kunstverk også Normoria er. En slags preformance der du er en del av fremføringen, godt plassert midt i begivenhetene.

En vakker formiddag

Musikk har en uovertruffen evne til å forene seg med øyeblikket, og gi puls til tilværelsen. Utsikten fra foajeen, hvor man kunne se kjente ansikter og livets gang utenfor, skapte en perfekt kulisse for en kunstnerisk opplevelse. Fredagstoner håper vi blir en mulighet for både ivrige konsertgjengere, og de som bare ønsket en hyggelig fredags formiddag, til å oppleve musikk på nært hold. Det fine med påske tiden vi nå går inn i, er at den på mange måter starter våren, og at vi får flere slike dager fremover.

‍