Chris Holsten har sluppet en singel det svinger godt av. Artisten har nå sluppet taket og beveger seg inn i et nytt lydbilde. Den følsomme popen er byttet ut med høyere tempo.

Chris Holsen. Foto: William Blofeld
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement«Det var da veldig som dette svingte» var min første tanke da jeg satte på Chris Holstens nye singel «SÅ LENGE JEG LEVER». Singelen ble sluppet 9.oktober på diverse plattformer der musikk kan høres. Jeg reagerte slik ikke fordi det låt dårlig, men fordi det var noe annet enn det jeg forventet å høre fra artisten. Jeg forbinder først og fremst Holsten med følsom pop og personlige tekster, og den høye energien i denne låten kom derfor litt overraskende på meg.

«SÅ LENGE JEG LEVER» er norsk pop med en løpende rytme og et lydbilde som gir låten et energisk uttrykk ved første tone. Melodien holder tempoet oppe gjennom hele låten, og den er fengende. Etter all energien gis låten en nedtonet avslutning, som er et helt normalt musikalsk grep.
Det er tydelig at Chris Holsten ønsker å vise en mer uhemmet og leken side av seg selv. I presseskrivet beskrives låten som et uttrykk for følelsen av å slippe taket etter en krevende periode, og denne frihetsfølelsen kommer godt fram i både teksten og musikken. Linjer som «Jeg er fri som en fugl» og «Jeg er villhesten som løper avsted» understreker ønsket om å bryte løs fra gamle rammer og leve mer spontant. Det er en låt som handler om å ta tilbake kontrollen over eget liv, gripe øyeblikket og ikke lenger la fortiden stå i veien for framtiden.

Bak den oppløftende overflaten ligger det likevel et sårt bakteppe. Teksten tar utgangspunkt i kjærlighetssorg og ønsket om å komme seg videre, noe som kommer fram i løftet om aldri mer å felle en tåre for den andre personen. Samtidig kan den insisterende formuleringen tolkes som et tegn på at sorgen ikke nødvendigvis er helt borte. Antagelig handler det like mye om å overbevise seg selv om at man er fri, som at man faktisk har kommet seg videre.
Denne kontrasten mellom tekst og musikk er noe av det mest interessante ved singelen. Mens teksten rommer sårbarhet og ettervirkninger av kjærlighetssorg, trekker produksjonen i retning av livsglede, bevegelse og fest. Det gir låten en dobbelthet som gjør at den ikke bare blir en enkel hyllest til friheten. Her finnes det også spor av det som må legges bak seg for å komme til friheten.
Likevel er det først og fremst energien som preger helhetsinntrykket. Den drivende rytmen gjør at låten føles som et tydelig brudd med den mer tilbakeholdne og følelsesladde popen jeg forbinder med Chris Holsten. Det er ikke nødvendigvis en stil jeg automatisk forventer fra ham, men det er interessant å høre ham utforske et mer tempofylt uttrykk. Den sterke vokalen hans passer godt inn i produksjonen og sørger for at låten fortsatt har et gjenkjennelig preg fra artisten.

«SÅ LENGE JEG LEVER» er kanskje ikke låten jeg hadde forventet fra Chris Holsten, men den viser en artist som tør å slippe seg løs og utforske nye sider ved eget uttrykk. Den kombinerer en fengende pop-produksjon med en personlig tekst om å finne tilbake til livsgleden, selv når fortiden fortsatt gjør litt vondt.
Det store spørsmålet er kanskje ikke om Chris Holsten har blitt mer energisk, men om denne friheten også markerer starten på et nytt kapittel i artistens musikalske uttrykk. «SÅ LENGE JEG LEVER» gir i hvert fall et innblikk i en side av ham jeg ikke helt hadde forventet , og det gjør singelen til en interessant overraskelse.
«Det var da veldig som dette svingte» var min første tanke da jeg satte på Chris Holstens nye singel «SÅ LENGE JEG LEVER». Singelen ble sluppet 9.oktober på diverse plattformer der musikk kan høres. Jeg reagerte slik ikke fordi det låt dårlig, men fordi det var noe annet enn det jeg forventet å høre fra artisten. Jeg forbinder først og fremst Holsten med følsom pop og personlige tekster, og den høye energien i denne låten kom derfor litt overraskende på meg.

«SÅ LENGE JEG LEVER» er norsk pop med en løpende rytme og et lydbilde som gir låten et energisk uttrykk ved første tone. Melodien holder tempoet oppe gjennom hele låten, og den er fengende. Etter all energien gis låten en nedtonet avslutning, som er et helt normalt musikalsk grep.
Det er tydelig at Chris Holsten ønsker å vise en mer uhemmet og leken side av seg selv. I presseskrivet beskrives låten som et uttrykk for følelsen av å slippe taket etter en krevende periode, og denne frihetsfølelsen kommer godt fram i både teksten og musikken. Linjer som «Jeg er fri som en fugl» og «Jeg er villhesten som løper avsted» understreker ønsket om å bryte løs fra gamle rammer og leve mer spontant. Det er en låt som handler om å ta tilbake kontrollen over eget liv, gripe øyeblikket og ikke lenger la fortiden stå i veien for framtiden.

Bak den oppløftende overflaten ligger det likevel et sårt bakteppe. Teksten tar utgangspunkt i kjærlighetssorg og ønsket om å komme seg videre, noe som kommer fram i løftet om aldri mer å felle en tåre for den andre personen. Samtidig kan den insisterende formuleringen tolkes som et tegn på at sorgen ikke nødvendigvis er helt borte. Antagelig handler det like mye om å overbevise seg selv om at man er fri, som at man faktisk har kommet seg videre.
Denne kontrasten mellom tekst og musikk er noe av det mest interessante ved singelen. Mens teksten rommer sårbarhet og ettervirkninger av kjærlighetssorg, trekker produksjonen i retning av livsglede, bevegelse og fest. Det gir låten en dobbelthet som gjør at den ikke bare blir en enkel hyllest til friheten. Her finnes det også spor av det som må legges bak seg for å komme til friheten.
Likevel er det først og fremst energien som preger helhetsinntrykket. Den drivende rytmen gjør at låten føles som et tydelig brudd med den mer tilbakeholdne og følelsesladde popen jeg forbinder med Chris Holsten. Det er ikke nødvendigvis en stil jeg automatisk forventer fra ham, men det er interessant å høre ham utforske et mer tempofylt uttrykk. Den sterke vokalen hans passer godt inn i produksjonen og sørger for at låten fortsatt har et gjenkjennelig preg fra artisten.

«SÅ LENGE JEG LEVER» er kanskje ikke låten jeg hadde forventet fra Chris Holsten, men den viser en artist som tør å slippe seg løs og utforske nye sider ved eget uttrykk. Den kombinerer en fengende pop-produksjon med en personlig tekst om å finne tilbake til livsgleden, selv når fortiden fortsatt gjør litt vondt.
Det store spørsmålet er kanskje ikke om Chris Holsten har blitt mer energisk, men om denne friheten også markerer starten på et nytt kapittel i artistens musikalske uttrykk. «SÅ LENGE JEG LEVER» gir i hvert fall et innblikk i en side av ham jeg ikke helt hadde forventet , og det gjør singelen til en interessant overraskelse.

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.