Kristian Kristensen leverer et modent, modig og sonisk ambisiøst mesterverk som transformerer personlig frigjøring til universell popkunst.
%20(1)_preview.jpg)
Album artwork. Lars Takla / Warner Music Norway
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet nye materialet markerer en musikalsk oppvåkning der Kristian Kristensen søker tilbake til sine opprinnelige musikalske røtter. Kjernen i lydbildet er fremdeles sentrert rundt artistens egen stemme og kassegitar. Prosessen har denne gangen imidlertid utspilt seg i Los Angeles. Tematisk formidler albumet et håp for livet, og prosjektet har handlet om å forlate det artisten omtaler som sitt «norske selv».
Resultatet er Love Freely som er et verk som beveger seg i spenningsfeltet mellom det minimalistisk upolerte og det intrikate, storslåtte pop-arrangementet. Sammen med produsent Eivind Helgerød utvides det instrumentale fundamentet betraktelig gjennom bevisst og uredd bruk av strykere, blåsere og ukonvensjonelle instrumenter.
Den mest påfallende endringen på Love Freely er overgangen til det engelske språk. Etter en lengre periode uten utgivelser var det nettopp oppholdet i Los Angeles som bidro til å gjenfinne den nødvendige kreative energien. Det engelske språket fungerer som en kreativ gnist som bringer arbeidet inn på et spor artisten opplever som rett.
I det nære og skjøre formatet kan man spore en åndelig og litt musikalsk likhet til Antony and the Johnsons, uten at sammenligningen på noen måte føles påfallende. Kristensen står fjellstøtt i sitt eget uttrykk.
Albumet følger en tydelig geografisk og tematisk ramme, elegant rammet inn av de korte atmosfæriske sporene «LAX» og «OSL». Låtskrivingen og komposisjonen er i hovedsak et samarbeid mellom Kristensen og Helgerød, med sterke bidrag fra Hilde Skaar på utvalgte spor.
1. «LAX» (00:11)
Albumets åpningsspor fungerer som en teksturell og konseptuell introduksjon. Med en spilletid på kun 11 sekunder fungerer sporet som et sonisk tidsbilde som etablerer ankomsten til den nye kreative basen i Los Angeles. Det er et minimalistisk, atmosfærisk mikrospor som rydder det musikalske landskapet før det egentlige materialet introduseres. En herlig detalj som umiddelbart etablerer albumet som en reise.
2. «Green Over There»
Etablerer for alvor albumets kjerneidentitet og setter tonen for det nye landskapet Kristensen har trått inn i.
– Escaping the snow in Norway. Drømmen om det varme grønne
Låten setter stemningen og vi flyter inn i et solid men også flytende musikalsk landskap
3. «Love Freely»
Tittelsporet er albumets mest arrangementstekniske og ambisiøse spor. Komposisjonen utmerker seg med en uvanlig rik og storslått instrumentering som nesten tar pusten fra lytteren.
Dette er en stor låt, og som leserne skjønner et høydepunkt for denne anmeldelsen. Den svinger, og toucher diskret over i flere utrykk. Den kan vi høre om igjen uten at den blir brukt opp, og kjedelig. Detaljene i teksten gjør den også verdt å ofre litt nysjerrighet på.
4. «Wake Up»
Det første av totalt fire spor skrevet i samarbeid med Hilde Skaar. Sporet følger opp vokalestetikken fra tittelsporet, der bevisst bruk av backing vokal fungerer som en dynamisk motvekt til Kristensens tydelige hovedvokal. Om man kan si det om en sang, så har denne noe vektløst over seg. Det er sånn jeg føler det i denne, før den kommer inn i et mektig kor. Som har noe gospel aktig over seg.
5. «How Love's Supposed to Feel»
Her rettes fokus igjen mot et dypere, mer sjelfullt poputtrykk. Det tette koret underbygger låtens emosjonelle kjerne på mesterlig vis. Litt tekstmessig tvil om kjærligheten i åpningen, denne sveipes litt over i et feel good arrangement. Låten har et kult svingende tempo. Koret er fantastisk.
6. «Holy Signs»
Dette sporet skiller seg ut ved å redusere de tradisjonelle pop-elementene til fordel for et mer tangent- og blåserbasert lydbilde. Låten bæres frem av tangenten. Dette er kanskje den låten som drar tanken mine i retning av Anthony and the Johnsons, når jeg lytter meg frem til det. Samtidig så er det en modig låt som står seg alene.
7. «When Will I Grow»
Dette sporet markerer et mer nakent og minimalistisk kapittel midtveis på albumet. Her får vi flotte fraseringer på vokal som bærer frem budskapet og søken etter å vokse. Komposisjonen er sentrert rundt Kristensen på akustisk gitar og vokal.
8. «I Need You to Be Loved»
Her forenes det tradisjonelle med det moderne på en subtil måte. Låten drives frem av Helgerøds programmering, synthesizere og trommer. Ikke minst har den en kul beat. Denne elektroniske pulsen kontrasteres vakkert mot Kristensens spill på bouzouki og akustisk gitar, mens tangentinstrumenter bygger bro mellom de to verdenene. Sporet viser Helgerøds styrke som produsent.
9. «Black Bear»
Her møter vi en dyp og drivende rytmeseksjon. Bassen gir låten bunn og klanglig tyngde. Over denne tette bunnen vever Kristensen inn lyse linjer på bouzouki, mens vi hører lydbildet behagelig brytes opp med flyktige, lekende trompet partier i bakgrunnen.
10. «Someone as Good as You»
Denne åpner med et svert behagelig gitarspill. Musikken er flytende sømløst i et komplekst og behagelig arrangement med strykere. Låten bygger seg opp med mektige økninger er i volum, og et mektig, nesten dramatisk kor.
11. «Whenever You Are»
Som albumets lengste ordinære kutt fungerer dette som det musikalske og emosjonelle høydepunktet før avslutningen. Låten preges av de melankolske strykerarrangementene. Kristensen overtar selv ansvaret for den elektriske bassen, mens tunge synthesizer-linjer, horn og trompeter gir sporet en dvelende, storslått karakter.
12. «OSL»
Albumet lukkes formelt med dette 36 sekunder korte sporet. I direkte kontrast til «LAX», markerer «OSL» landingen og returen til det norske utgangspunktet. En kort, atmosfærisk og avrunding som roer ned lytteren og setter et verdig punktum for reisen.
Med Love Freely har Kristian Kristensen ikke bare levert et teknisk og arrangementsteknisk solid verk; han har gjennomført en helt nødvendig kunstnerisk frigjøring. Ved å søke tilflukt i Los Angeles og tvinge skriveprosessen inn i et nytt språklig spor, har han gjenfunnet den kreative gnisten som kreves for å fornye et allerede solid kunstnerskap.
Kontrasten mellom de atmosfæriske rammene i «LAX» og «OSL» understreker at denne reisen har vært en sirkulær prosess. Det var nødvendig å forlate det vante for å kunne se sitt eget uttrykk i et klargjørende perspektiv. Fra åpning til ende på albumet, føles det litt som om vi er med på en baklengs reise.
Her utfordres popformatets konvensjoner gjennom kompromissløse instrumentvalg, og spenstige, men målrettede korarrangementer. Dette, uten at artistens kjerne, den særpregede stemmen og kassegitaren, noen gang mister sin sentrale plass. Love Freely fremstår som en forløsende og moden utgivelse. Når høstturneen nå rulles ut over det norske konsertkartet, er det en markant styrket og revitalisert artist publikum får møte. Absolutt noe å se frem til.
Det nye materialet markerer en musikalsk oppvåkning der Kristian Kristensen søker tilbake til sine opprinnelige musikalske røtter. Kjernen i lydbildet er fremdeles sentrert rundt artistens egen stemme og kassegitar. Prosessen har denne gangen imidlertid utspilt seg i Los Angeles. Tematisk formidler albumet et håp for livet, og prosjektet har handlet om å forlate det artisten omtaler som sitt «norske selv».
Resultatet er Love Freely som er et verk som beveger seg i spenningsfeltet mellom det minimalistisk upolerte og det intrikate, storslåtte pop-arrangementet. Sammen med produsent Eivind Helgerød utvides det instrumentale fundamentet betraktelig gjennom bevisst og uredd bruk av strykere, blåsere og ukonvensjonelle instrumenter.
Den mest påfallende endringen på Love Freely er overgangen til det engelske språk. Etter en lengre periode uten utgivelser var det nettopp oppholdet i Los Angeles som bidro til å gjenfinne den nødvendige kreative energien. Det engelske språket fungerer som en kreativ gnist som bringer arbeidet inn på et spor artisten opplever som rett.
I det nære og skjøre formatet kan man spore en åndelig og litt musikalsk likhet til Antony and the Johnsons, uten at sammenligningen på noen måte føles påfallende. Kristensen står fjellstøtt i sitt eget uttrykk.
Albumet følger en tydelig geografisk og tematisk ramme, elegant rammet inn av de korte atmosfæriske sporene «LAX» og «OSL». Låtskrivingen og komposisjonen er i hovedsak et samarbeid mellom Kristensen og Helgerød, med sterke bidrag fra Hilde Skaar på utvalgte spor.
1. «LAX» (00:11)
Albumets åpningsspor fungerer som en teksturell og konseptuell introduksjon. Med en spilletid på kun 11 sekunder fungerer sporet som et sonisk tidsbilde som etablerer ankomsten til den nye kreative basen i Los Angeles. Det er et minimalistisk, atmosfærisk mikrospor som rydder det musikalske landskapet før det egentlige materialet introduseres. En herlig detalj som umiddelbart etablerer albumet som en reise.
2. «Green Over There»
Etablerer for alvor albumets kjerneidentitet og setter tonen for det nye landskapet Kristensen har trått inn i.
– Escaping the snow in Norway. Drømmen om det varme grønne
Låten setter stemningen og vi flyter inn i et solid men også flytende musikalsk landskap
3. «Love Freely»
Tittelsporet er albumets mest arrangementstekniske og ambisiøse spor. Komposisjonen utmerker seg med en uvanlig rik og storslått instrumentering som nesten tar pusten fra lytteren.
Dette er en stor låt, og som leserne skjønner et høydepunkt for denne anmeldelsen. Den svinger, og toucher diskret over i flere utrykk. Den kan vi høre om igjen uten at den blir brukt opp, og kjedelig. Detaljene i teksten gjør den også verdt å ofre litt nysjerrighet på.
4. «Wake Up»
Det første av totalt fire spor skrevet i samarbeid med Hilde Skaar. Sporet følger opp vokalestetikken fra tittelsporet, der bevisst bruk av backing vokal fungerer som en dynamisk motvekt til Kristensens tydelige hovedvokal. Om man kan si det om en sang, så har denne noe vektløst over seg. Det er sånn jeg føler det i denne, før den kommer inn i et mektig kor. Som har noe gospel aktig over seg.
5. «How Love's Supposed to Feel»
Her rettes fokus igjen mot et dypere, mer sjelfullt poputtrykk. Det tette koret underbygger låtens emosjonelle kjerne på mesterlig vis. Litt tekstmessig tvil om kjærligheten i åpningen, denne sveipes litt over i et feel good arrangement. Låten har et kult svingende tempo. Koret er fantastisk.
6. «Holy Signs»
Dette sporet skiller seg ut ved å redusere de tradisjonelle pop-elementene til fordel for et mer tangent- og blåserbasert lydbilde. Låten bæres frem av tangenten. Dette er kanskje den låten som drar tanken mine i retning av Anthony and the Johnsons, når jeg lytter meg frem til det. Samtidig så er det en modig låt som står seg alene.
7. «When Will I Grow»
Dette sporet markerer et mer nakent og minimalistisk kapittel midtveis på albumet. Her får vi flotte fraseringer på vokal som bærer frem budskapet og søken etter å vokse. Komposisjonen er sentrert rundt Kristensen på akustisk gitar og vokal.
8. «I Need You to Be Loved»
Her forenes det tradisjonelle med det moderne på en subtil måte. Låten drives frem av Helgerøds programmering, synthesizere og trommer. Ikke minst har den en kul beat. Denne elektroniske pulsen kontrasteres vakkert mot Kristensens spill på bouzouki og akustisk gitar, mens tangentinstrumenter bygger bro mellom de to verdenene. Sporet viser Helgerøds styrke som produsent.
9. «Black Bear»
Her møter vi en dyp og drivende rytmeseksjon. Bassen gir låten bunn og klanglig tyngde. Over denne tette bunnen vever Kristensen inn lyse linjer på bouzouki, mens vi hører lydbildet behagelig brytes opp med flyktige, lekende trompet partier i bakgrunnen.
10. «Someone as Good as You»
Denne åpner med et svert behagelig gitarspill. Musikken er flytende sømløst i et komplekst og behagelig arrangement med strykere. Låten bygger seg opp med mektige økninger er i volum, og et mektig, nesten dramatisk kor.
11. «Whenever You Are»
Som albumets lengste ordinære kutt fungerer dette som det musikalske og emosjonelle høydepunktet før avslutningen. Låten preges av de melankolske strykerarrangementene. Kristensen overtar selv ansvaret for den elektriske bassen, mens tunge synthesizer-linjer, horn og trompeter gir sporet en dvelende, storslått karakter.
12. «OSL»
Albumet lukkes formelt med dette 36 sekunder korte sporet. I direkte kontrast til «LAX», markerer «OSL» landingen og returen til det norske utgangspunktet. En kort, atmosfærisk og avrunding som roer ned lytteren og setter et verdig punktum for reisen.
Med Love Freely har Kristian Kristensen ikke bare levert et teknisk og arrangementsteknisk solid verk; han har gjennomført en helt nødvendig kunstnerisk frigjøring. Ved å søke tilflukt i Los Angeles og tvinge skriveprosessen inn i et nytt språklig spor, har han gjenfunnet den kreative gnisten som kreves for å fornye et allerede solid kunstnerskap.
Kontrasten mellom de atmosfæriske rammene i «LAX» og «OSL» understreker at denne reisen har vært en sirkulær prosess. Det var nødvendig å forlate det vante for å kunne se sitt eget uttrykk i et klargjørende perspektiv. Fra åpning til ende på albumet, føles det litt som om vi er med på en baklengs reise.
Her utfordres popformatets konvensjoner gjennom kompromissløse instrumentvalg, og spenstige, men målrettede korarrangementer. Dette, uten at artistens kjerne, den særpregede stemmen og kassegitaren, noen gang mister sin sentrale plass. Love Freely fremstår som en forløsende og moden utgivelse. Når høstturneen nå rulles ut over det norske konsertkartet, er det en markant styrket og revitalisert artist publikum får møte. Absolutt noe å se frem til.
I Tingvoll finnes noen av de største feltene og blant de mest interessante hellemaleriene fra norsk steinalder. Ved Honnhammeren og Hinnhammeren Her er elger, båter, fisker og geometriske mønstre malt på bergflater som gjennom tusenvis av år har vært utsatt for vær og vind.
Laget av ScaleFlow.
