Roar Nilsen og Pål Angelskår sin låt «Elliott Smith» er en melodisk og gitarbasert poplåt med indie-rock i blodet. Den er ute nå og er verdt en lyt eller ti.

Foto: Indigoboom
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement«Elliott Smith» er førstesingelen fra «At My Best I Feel Bottomless», debutalbumet til Roar Nilsen og Pål Angelskår, som etter den oppgitte informasjonen slippes 13. november. Singelen hadde slippdato 16. oktober 2026, og er ute nå.
Roar Nilsen og Pål Angelskår har allerede nå åpnet døren til det kommende debutalbum med låten «Elliott Smith». Låten er en behagelig poplåt med tydelige gitarer, stødig rytme og en melodi som setter seg. Duoen, som til vanlig spiller sammen i Minor Majority, beveger seg her litt bort fra bandets musikalske uttrykk og utforsker et mer rendyrket poplandskap.
Låten er skrevet av Pål Angelskår og arrangert i samarbeid med Roar Nilsen. Allerede fra starten møter vi en fin tekstlinje om hjertet som fortsetter å gjøre jobben sin og slå som en metronom, selv om en person er borte. Bildet av hjertet som en jevn taktmåler gir teksten en fin dobbel betydning. Mens savnet og fraværet ligger i ordene, fortsetter livet sin faste rytme. Det er en enkel, men virkningsfull måte å formidle følelser på.

Musikalsk er «Elliott Smith» en rolig rockepoplåt der både akustiske og elektriske gitarer får god plass. Bassen til Karl-Joakim Wisløff og trommene til Erland Dahlen sørger for et stødig og behagelig komp, mens Andreas Ulvo tangenter utfyller lydbildet. Jacob Krogvold bidrar med kor, og sammen skaper musikerne en helhetlig og velbalansert produksjon som oppleves behagelig å lytte til.
Pål Angelskår leverer vokalen med god innlevelse og tydelig diksjon. Teksten kommer godt frem, og det er lett å følge både ordene og stemningen i låten. Produksjonen og innspillingen er håndtert av Roar Nilsen, mens Øystein Frantzvåg står for miksen og Morgan Nicolaysen for mastringen. Resultatet er et ryddig og luftig lydbilde der instrumentene får puste uten at melodien mister retning.

Tittelen peker naturlig mot den amerikanske singer-songwriteren Elliott Smith, kjent for sine lavmælte vokaler, intrikate gitarspill og melankolske låter. Samtidig finnes det musikalske assosiasjoner til The Dandy Warhols og Midlake, slik duoen selv antyder. Her møtes gitarbasert indiepop og en rolig rockefølelse i et uttrykk som fremstår både varmt og tilgjengelig.
«Elliott Smith» er rett og slett en fin låt med en god melodi og en tekst som rommer både savn og utholdenhet. Den rolige fremdriften, de gode gitarene og den behagelige vokalen gjør at man gjerne vil høre den flere ganger uten at man går lei. En lovende førstesingel fra Roar Nilsen og Pål Angelskår. En låt som gir en smak av hva debutalbumet «At My Best I Feel Bottomless» har å by på.
«Elliott Smith» er førstesingelen fra «At My Best I Feel Bottomless», debutalbumet til Roar Nilsen og Pål Angelskår, som etter den oppgitte informasjonen slippes 13. november. Singelen hadde slippdato 16. oktober 2026, og er ute nå.
Roar Nilsen og Pål Angelskår har allerede nå åpnet døren til det kommende debutalbum med låten «Elliott Smith». Låten er en behagelig poplåt med tydelige gitarer, stødig rytme og en melodi som setter seg. Duoen, som til vanlig spiller sammen i Minor Majority, beveger seg her litt bort fra bandets musikalske uttrykk og utforsker et mer rendyrket poplandskap.
Låten er skrevet av Pål Angelskår og arrangert i samarbeid med Roar Nilsen. Allerede fra starten møter vi en fin tekstlinje om hjertet som fortsetter å gjøre jobben sin og slå som en metronom, selv om en person er borte. Bildet av hjertet som en jevn taktmåler gir teksten en fin dobbel betydning. Mens savnet og fraværet ligger i ordene, fortsetter livet sin faste rytme. Det er en enkel, men virkningsfull måte å formidle følelser på.

Musikalsk er «Elliott Smith» en rolig rockepoplåt der både akustiske og elektriske gitarer får god plass. Bassen til Karl-Joakim Wisløff og trommene til Erland Dahlen sørger for et stødig og behagelig komp, mens Andreas Ulvo tangenter utfyller lydbildet. Jacob Krogvold bidrar med kor, og sammen skaper musikerne en helhetlig og velbalansert produksjon som oppleves behagelig å lytte til.
Pål Angelskår leverer vokalen med god innlevelse og tydelig diksjon. Teksten kommer godt frem, og det er lett å følge både ordene og stemningen i låten. Produksjonen og innspillingen er håndtert av Roar Nilsen, mens Øystein Frantzvåg står for miksen og Morgan Nicolaysen for mastringen. Resultatet er et ryddig og luftig lydbilde der instrumentene får puste uten at melodien mister retning.

Tittelen peker naturlig mot den amerikanske singer-songwriteren Elliott Smith, kjent for sine lavmælte vokaler, intrikate gitarspill og melankolske låter. Samtidig finnes det musikalske assosiasjoner til The Dandy Warhols og Midlake, slik duoen selv antyder. Her møtes gitarbasert indiepop og en rolig rockefølelse i et uttrykk som fremstår både varmt og tilgjengelig.
«Elliott Smith» er rett og slett en fin låt med en god melodi og en tekst som rommer både savn og utholdenhet. Den rolige fremdriften, de gode gitarene og den behagelige vokalen gjør at man gjerne vil høre den flere ganger uten at man går lei. En lovende førstesingel fra Roar Nilsen og Pål Angelskår. En låt som gir en smak av hva debutalbumet «At My Best I Feel Bottomless» har å by på.

Skuespiller og dramatiker Sigrid Alnæs ble kåret til årets SHE PHI-vinner under Kvinner i Teten på Campus i Kristiansund. Juryen trakk fram hvordan hun bruker kunsten til å skape dialog, fellesskap og rom for viktige samfunnssamtaler.

Kvifor reagerer vi når språket endrar seg, samstundes som vi stadig finn opp nye ord? Og kor langt tilbake i historia kan vi følgje orda og stadnamna våre? For Linda Eide handlar språk om langt meir enn grammatikk og rettskriving. Det handlar om tilhøyrsle, oppfinnsemd og mennesket sitt behov for å skildre verda. I samtale med Erik Aukan i Applausen bevegar ho seg frå moderne nyord og dyrelydar til indoeuropeiske språkrøter og gamle stadnamn på Nordmøre.

Linda Eide gjør språk og blokkfløyte til både fag, lek og musikalsk materiale. På Festiviteten ble «Eides språksjov» en kveld der ordhistorie, dialekt, slagord og improvisasjon fikk plass side om side, med Kristiansund og musikeren Frode Alnæs som lokale holdepunkt.