Nå har OL startet opp i Italia, og man kan trygt si at TrondheimSolistene og Elisabeth Teige i Normoria ble en kveld av olympisk klasse. Her snakker vi høyt internasjonalt nivå både på orkester og solist.
Elisabeth Teige. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet hele åpnes med at TrondheimSolistene spiller første del av konserten på egen hånd, det er tydelig at dette er som navnet tilsier, solister. Profesjonelt høyt nivå kjennetegner orkesteret på 16 musikere. De lever seg inn i musikken. Dette gir en tilstedeværelse og dimensjon i fremføringen, som lager en stor opplevelse for oss som er tilstede i salen.
St. Paul’s Suite
Det hele startet med TrondheimSolistene som fremførte Gustav Holst sin St. Paul’s suite. Gustav Holst vil nok mange assosiere med hans komposisjoner om planetene. Dette er derimot en samling av danser, og det svinger av musikken. Orkesteret spiller med en intensitet, tilstedeværelse og spilleglede som bringer musikken ut i salen. Det er en fryd å høre, og det er ingenting å utsette på orkesterets prestasjon.
Ludvig Van Beethoven og Gustav Mahler
Etter fire satser med Holst skal vi over på to giganter på komponist kontoret. Dette er Beethovens Strykekvartett nummer 11, arrangert av Gustav Mahler. Denne er kalt «Serioso». Dette er eliteserien i fremføring av klassisk musikk. Det fine er at dette er bare begynnelsen. Veldig bra.
Over til Richard Strauss og Elisabeth Teige
Etter en liten pause, er vi klare for del to. Det er tid for at Elisabeth Teige kommer på scene sammen med TrondheimSolistene. De fremfører Richard Strauss sine Vier letzte lieder. Dette er til å få frysninger av fryd, langt inn i de musikalske nervebanene.
Elisabeth Teige er sopran på verdens nivå. Kommende sommer, under markeringen av 150 års jubileumet til Bayreuther Festspiele, skal hun tolke rollen som Senta i Richard Wagners «Der fliegende Holländer». I kveld står hun på scenen i Normoria i kulturbyen Kristiansund.
Innlevelse og formidling
Elisabeth Teiges innlevelse i stykkene er av en annen verden. Stemmen som fyller salen er rett og slett fantastisk. Det er en tilstedeværelse i sangen og fremføringen som bare fanger oss, dette er et høydepunkt. Det er tidlig på året, men med et snev av vår varmet dette. Stemmen er selvsagt det som er bærer fremføringen, men hennes blikk er fengende. Eller skal vi si fengslende?
Det er fire lieder, og det avsluttes med «Im Abendrot» en verdig avslutning som tar pusten fra alle andre en Teige selv. Hun har enklang og et blikk, som gjør dette til en virkelig stor opplevelse.
Stående applaus
En slik fremføring går ikke upåaktet hen, det blir stående applaus. Dette er vakkert, og avstedkommer med mer Strauss, det er«Morgen» som er kveldens ekstranummer. Fantastisk, melodisk fremført av TrondheimSolistene og selvfølgelig løftet ytterligere av solistens stemme og tilstedeværelse.
En kveld å huske
Dette ble en musikalsk aften vi ikke vil glemme, måten orkesteret og solisten får frem det beste i stykkene. Dette etter en flott åpning av TrondheimSolisten, og så kommer en solist i Elisabeth Teige som er i verdensklasse.
Bravo, bravissimo, dette var som en olympisk gullmedalje på forskudd.
Det hele åpnes med at TrondheimSolistene spiller første del av konserten på egen hånd, det er tydelig at dette er som navnet tilsier, solister. Profesjonelt høyt nivå kjennetegner orkesteret på 16 musikere. De lever seg inn i musikken. Dette gir en tilstedeværelse og dimensjon i fremføringen, som lager en stor opplevelse for oss som er tilstede i salen.
St. Paul’s Suite
Det hele startet med TrondheimSolistene som fremførte Gustav Holst sin St. Paul’s suite. Gustav Holst vil nok mange assosiere med hans komposisjoner om planetene. Dette er derimot en samling av danser, og det svinger av musikken. Orkesteret spiller med en intensitet, tilstedeværelse og spilleglede som bringer musikken ut i salen. Det er en fryd å høre, og det er ingenting å utsette på orkesterets prestasjon.
Ludvig Van Beethoven og Gustav Mahler
Etter fire satser med Holst skal vi over på to giganter på komponist kontoret. Dette er Beethovens Strykekvartett nummer 11, arrangert av Gustav Mahler. Denne er kalt «Serioso». Dette er eliteserien i fremføring av klassisk musikk. Det fine er at dette er bare begynnelsen. Veldig bra.
Over til Richard Strauss og Elisabeth Teige
Etter en liten pause, er vi klare for del to. Det er tid for at Elisabeth Teige kommer på scene sammen med TrondheimSolistene. De fremfører Richard Strauss sine Vier letzte lieder. Dette er til å få frysninger av fryd, langt inn i de musikalske nervebanene.
Elisabeth Teige er sopran på verdens nivå. Kommende sommer, under markeringen av 150 års jubileumet til Bayreuther Festspiele, skal hun tolke rollen som Senta i Richard Wagners «Der fliegende Holländer». I kveld står hun på scenen i Normoria i kulturbyen Kristiansund.
Innlevelse og formidling
Elisabeth Teiges innlevelse i stykkene er av en annen verden. Stemmen som fyller salen er rett og slett fantastisk. Det er en tilstedeværelse i sangen og fremføringen som bare fanger oss, dette er et høydepunkt. Det er tidlig på året, men med et snev av vår varmet dette. Stemmen er selvsagt det som er bærer fremføringen, men hennes blikk er fengende. Eller skal vi si fengslende?
Det er fire lieder, og det avsluttes med «Im Abendrot» en verdig avslutning som tar pusten fra alle andre en Teige selv. Hun har enklang og et blikk, som gjør dette til en virkelig stor opplevelse.
Stående applaus
En slik fremføring går ikke upåaktet hen, det blir stående applaus. Dette er vakkert, og avstedkommer med mer Strauss, det er«Morgen» som er kveldens ekstranummer. Fantastisk, melodisk fremført av TrondheimSolistene og selvfølgelig løftet ytterligere av solistens stemme og tilstedeværelse.
En kveld å huske
Dette ble en musikalsk aften vi ikke vil glemme, måten orkesteret og solisten får frem det beste i stykkene. Dette etter en flott åpning av TrondheimSolisten, og så kommer en solist i Elisabeth Teige som er i verdensklasse.
Bravo, bravissimo, dette var som en olympisk gullmedalje på forskudd.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
