Det er fint og det er enkelt, en mann og hans gitar. Det er i god norsk visetradisjon. Denne kvelden med en trønder på scenen. Han synger lunt og underfundig. Kanskje egentlig ikke så depressiv, men absolutt med innslag av melankoli.

Vi lever i en forferdelig tid

Anders Jektvik åpner med å si, – Vi lever i en forferdelig tid, men sånn er det. Det høres dystert ut, men konserten ble ikke det. Det var vel mer som et hjertesukk. Viser på trøndersk, noe likhet med Hans Rotmo er det nok. Det er ingen dårlig sanger og låtskriver å bli sammenlignet med.

En slags trønder fra Hitra

Anders sier at han er en slags trønder, fra Hitra. – Jeg tror det hører med til Trønderlag, sier han med et smil, og legger til at Trønder er latinsk for treg. Det enkle er fint, med alle andre musikkutrykk rundt oss. Er en visekveld etfint tilskudd til vår musikkverden. Han synger at han ikke har det travelt, en velkommen konsert. Den passet god inn i tiden.

Alle kjenner alle

Anders introduserer «Aill kjenne Aill» som en sang om Hitra, og synger at – På månen bor det 4000 mann. Før neste sang inroduseres som en sang om å være gift. Han ber ingen ta seg nær av det, og unnskylder seg med at han skrev sangen da han var et barn. – Det e my som ijt e som det va, no som alt e bra.

Dialog med publikum

Dialog med publikum om hva som er nøkkelordet til et godt ekteskap. Flere svar kommer i retur, som sex og frihet, ja til og med øl. Før han åpenbarer fasiten som var tilgivelse.

Så kommer en morsom historie som introduksjon til «Himmelekspressen» med undertittel «Morfarsangen». Han spør publikum, – Er det noen her som frykter Gud? Nei… En syndens pøl, sier Anders Jektvik. Til latter fra salen. Så forteller han historien om «Himmelekspressen». Her er historien om vekkelse, Mormor og Morfar som er pinsevenner. Ikke minst om den gangen han ble forsøkt frelst i Fillan City, Der han sto og røyket mot en søyle ved Narvessen, ved Hjorten på Hitra.

Cola sangen

Tid for en hit. «Rampa» er neste låt. Den om å søle cola på gitarbagen til Åge Aleksandersen.Dagens instrumentsolo, med litt slide gitar. Sangen blir introdusert med: – Nårjeg er trist skriver jeg triste sanger, når jeg er glad skriver jeg tristesanger.

Publikum er skikkelig med på denne, og det blir tendenser til allsang.

Vi går over til Cava og Solsiden i Trondheim på søndager, Lutefisk og ball og det var engang en Gud. Anders Jektvik er mørk, men lun.

Redd for å få kallenavn

Det er klart for ekstranummer. Anders sier at det må bli en tullesang. – En sang jeg ikke skal gi ut. Han forteller videre at den handler om vasektomi. Han påpekerat han ikke vil ha kallenavnet «Vasektomi-Anders». – Vasektomi er latin og betyr omdirigering av trafikk.

Han sier at dette er en blues, en Aleris blues. Refrenget er på engelsk, a sad ending.

En herlig konsert

Min konklusjoner også enkel. Dette var en herlig konsert. Anders Jektvik underholder som de store norske visesangerne har gjort før han. Låtene er viktige, det er også anekdotene mellom sangene. Som alle visekonserter er dette best live, vi anbefaler alle å dra på visekonsert, gjerne med Anders Jektvik.

‍