ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE: Det var bare å spenne fast sete beltene og gjøre klar for takeoff! Da tredjeklassen inviterte til konsert, ble publikum tatt med på en musikalsk flyreise jorden rundt. Turen var komplett med sikkerhets instrukser, turbulens og uventede mellomlandinger.
3 klassen på rekke og rad. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementI en felles velkomst redegjorde de to flyvertene for rammene rundt kvelden:– Hei alle sammen, og velkommen til en flyreise her sammen med oss!
Før de kunstneriske innslagene startet, ble de tradisjonelle sikkerhetsrutinene gjennomgått med en humoristisk vri tilpasset konsertformatet. Før take-off ble nødprosedyrer og utstyr presentert fra scenen:– Vi minner om at nødutgangene er der og der. Husk å spenne fast setebeltet. Skulle det oppstå en nødsituasjon, finner dere redningsvestene under setene, og det vil komme oksygenmasker ovenfra.
Før det første nummeret ble det vist en film på storskjerm. Dette innslaget fungerte som en rød tråd gjennom forestillingen og dokumenterte klassens kreative samarbeid i forkant av konserten.
Det første musikalske stoppet på ruten var lagt til vårt naboland i øst. Publikum fikk høre en vokalsterk variant av Brudemarsj fra Jämtland. Etter at ensemblet hadde fremført den tradisjonelle folketonen, oppsummerte vertskapet den første etappen:
– Vi startet jo da vår reise over svenskegrensen.
Reisen beveget seg deretter ut i Atlanterhavet, der klassen rettet oppmerksomheten mot islandsk samtidsrock. Vertene benyttet anledningen til å trekke frem landets særegne natur og språklige karakteristika.– Nå skal vi ha en kjapp mellomlanding på Island, et land kjent for vulkaner, isbreer og varme kilder, forklarte Ingeborg.– Og veldig mange navn vi overhodet ikke klarer å uttale, la Celine spøkefullt til, før Ingeborg introduserte neste låt: – Neste nummer ut er «No Good» av KALEO.
Etter fremføringen av det energiske rockenummeret, sørget konfransieren for å gi velfortjent kreditt til de spesifikke utøverne på scenen:
Ja, der fikk dere høre Ann-Helen, Daniel, Julia, Magnus og Vilde.
Dette ga en naturlig introduksjon til et utdrag fra et av musikallitteraturens mest kjente verker.
– Ja, det passer jo egentlig helt perfekt, siden det neste nummeret er fra «Chess».
«Chess» er den kjente musikalen til Bjørn Ulveus, Benny Andersson og TIm Rice.
Etter sjakktemaet fortsatte den musikalske ruten vestover mot De britiske øyer. Vertskapet inviterte salen til å gjette destinasjonen gjennom en geografisk gåte:
– Vi skal videre til et annet land som starter på I. Er det noen som kan gjette hvilket land det er?
Etter at et spøkefullt forslag om India kom fra salen, korrigerte hun kursen:
– India, nei da! Vi skal til Irland, og nå skal dere få høre sangen «Nothing Compares 2 U» av Prince, men i versjonen til Sinéad O’Connor.
Etter dette emosjonelle vokalnummeret ble scenen overlatt til klassens dansere. Dette ga konserten en tverrkunstnerisk dimensjon og viste den imponerende bredden innenfor musikk, dans og drama.
– God stemning, ja! Da går vi videre, og denne gangen skal vi få se fire av danserne våre på scenen.
Neste etappe bød på en planlagt endring i reiseruten, der vertene diskuterte det eksakte målet for landingen i England:
Vi fikk se og høre en fengende tolkning av den klassiske Beatles låten «All my loving».
Fra pophistorien i Liverpool beveget konserten seg raskt over i den tyngre britiske rocken fra 1970-tallet, samtidig som flyet satt kursen sørover mot hovedstadsområdet. Ingeborg redegjorde for den musikalske utviklingen, samtidig som et uvær ble introdusert som et dramatisk element:
– Rockepionerene Deep Purple ga full gass enda lenger sør enn Liverpool. Vi har nå ankommet Gatwick flyplass, men det ser ut som om neste fly må kanselleres på grunn av et truende værvarsel. Her kommer «Stormbringer».
«Stormbringer» er tittelsporet på Deep Purple MK 3 sitt siste album. På scene synger vokalisten mens bassisten korer. Litt som David Coverdale og Glenn Hughes gjorde i 1974. Albumet markerte også det siste med Richie Balckmore før han tom 10 års pause fra Deep Purple. Et modig og ambisiøst valg av elevene. Det liker vi!
Da publikum kom tilbake til salen etter en pausen med kaffe og kaker. Åpnet del to av konserten med en oppsummering og en refleksjon rundt de mange inntrykkene klassen allerede hadde formidlet. Konfransierene trakk spesielt fram et energisk og element med flere utrykk som brøt med den tradisjonelle konsertformen:
– Wow! Musikaler møter pop – og for ikke å snakke om Bollywood-dans og rap på flyplassen!
Vi fikk en stillig dans med hele tredjeklassen.
Fra den fargerike og rytmiske åpningen av andre del, gikk reisen raskt videre til den klassiske musikkens kjerneområde i Sentral-Europa. Her viste klassen sin dype respekt for de historiske mesterne.– Snakk om opplevelser. Nå skal vi videre til et sted med vakre fjell og flott natur, startet Ingeborg.– Og til en ganske kjent komponist, nemlig Beethoven. Vi skal til Wien!
– Jepsi pepsi, det er helt riktig. Gjør dere klare for «Für Elise».
Det kjente, klassiske pianostykket ble vakkert fremført. Men idet tonene ebbet ut, oppstod det plutselig full panikk i reisefølget. Det viste seg nemlig at en av passasjerene hadde mistet passet sitt, midt under innsjekkingen til den store Atlanterhavsflyvningen mot USA.
Etter opplevelsen i Wien går turen videre til USA. Den første sangen fra USA er Tina Turners versjon av «Proud Mary» som introduseres med løfte om mye mer energi, noe som slutter å være ette løfte siden det innfris med stor innlevelse. Deretter senkes tempoet med Bette Midlers «The Rose», fra filmen med samme navn.
Vi er fortsatt i USA med en drøm og nye musikalske landskap. «Dream a little dream of me», blir presentert, og det understrekes at reisen fortsetter etter denne drømmen. Oppholdet i USA blir avsluttet med et flott dansenummer til musikken fra Madonnas «Hung up»
Reiseruten fører så tilbake til Europa, og spesifikt hjem til Norge, etter en variert musikalsk odyssé. Første norske innslag er sangen "Churchyard" av artisten Aurora.
Vertene uttrykker glede over å være "endelig tilbake i Norge" og introduserer "Et kyss til" av Hvitmalt Gjerde.
Siste destinasjon – Kristiansund: Reisens siste stopp er Kristiansund. Turen avsluttes med sangen «I slekt med måsan»
En energisk, fargerik og feiende flott konsert. Slik som konsertene på Atlanten pleier å være. Dette er fremtiden for kulturen, en viktig konsert. Metaforisk kan man si, i en hovedpulsåre til fremtidens kulturliv. I Kristiansund, og videre ut i Norge og verden. Følg med, her det mange som vi kommer til å se mer til.
I en felles velkomst redegjorde de to flyvertene for rammene rundt kvelden:– Hei alle sammen, og velkommen til en flyreise her sammen med oss!
Før de kunstneriske innslagene startet, ble de tradisjonelle sikkerhetsrutinene gjennomgått med en humoristisk vri tilpasset konsertformatet. Før take-off ble nødprosedyrer og utstyr presentert fra scenen:– Vi minner om at nødutgangene er der og der. Husk å spenne fast setebeltet. Skulle det oppstå en nødsituasjon, finner dere redningsvestene under setene, og det vil komme oksygenmasker ovenfra.
Før det første nummeret ble det vist en film på storskjerm. Dette innslaget fungerte som en rød tråd gjennom forestillingen og dokumenterte klassens kreative samarbeid i forkant av konserten.
Det første musikalske stoppet på ruten var lagt til vårt naboland i øst. Publikum fikk høre en vokalsterk variant av Brudemarsj fra Jämtland. Etter at ensemblet hadde fremført den tradisjonelle folketonen, oppsummerte vertskapet den første etappen:
– Vi startet jo da vår reise over svenskegrensen.
Reisen beveget seg deretter ut i Atlanterhavet, der klassen rettet oppmerksomheten mot islandsk samtidsrock. Vertene benyttet anledningen til å trekke frem landets særegne natur og språklige karakteristika.– Nå skal vi ha en kjapp mellomlanding på Island, et land kjent for vulkaner, isbreer og varme kilder, forklarte Ingeborg.– Og veldig mange navn vi overhodet ikke klarer å uttale, la Celine spøkefullt til, før Ingeborg introduserte neste låt: – Neste nummer ut er «No Good» av KALEO.
Etter fremføringen av det energiske rockenummeret, sørget konfransieren for å gi velfortjent kreditt til de spesifikke utøverne på scenen:
Ja, der fikk dere høre Ann-Helen, Daniel, Julia, Magnus og Vilde.
Dette ga en naturlig introduksjon til et utdrag fra et av musikallitteraturens mest kjente verker.
– Ja, det passer jo egentlig helt perfekt, siden det neste nummeret er fra «Chess».
«Chess» er den kjente musikalen til Bjørn Ulveus, Benny Andersson og TIm Rice.
Etter sjakktemaet fortsatte den musikalske ruten vestover mot De britiske øyer. Vertskapet inviterte salen til å gjette destinasjonen gjennom en geografisk gåte:
– Vi skal videre til et annet land som starter på I. Er det noen som kan gjette hvilket land det er?
Etter at et spøkefullt forslag om India kom fra salen, korrigerte hun kursen:
– India, nei da! Vi skal til Irland, og nå skal dere få høre sangen «Nothing Compares 2 U» av Prince, men i versjonen til Sinéad O’Connor.
Etter dette emosjonelle vokalnummeret ble scenen overlatt til klassens dansere. Dette ga konserten en tverrkunstnerisk dimensjon og viste den imponerende bredden innenfor musikk, dans og drama.
– God stemning, ja! Da går vi videre, og denne gangen skal vi få se fire av danserne våre på scenen.
Neste etappe bød på en planlagt endring i reiseruten, der vertene diskuterte det eksakte målet for landingen i England:
Vi fikk se og høre en fengende tolkning av den klassiske Beatles låten «All my loving».
Fra pophistorien i Liverpool beveget konserten seg raskt over i den tyngre britiske rocken fra 1970-tallet, samtidig som flyet satt kursen sørover mot hovedstadsområdet. Ingeborg redegjorde for den musikalske utviklingen, samtidig som et uvær ble introdusert som et dramatisk element:
– Rockepionerene Deep Purple ga full gass enda lenger sør enn Liverpool. Vi har nå ankommet Gatwick flyplass, men det ser ut som om neste fly må kanselleres på grunn av et truende værvarsel. Her kommer «Stormbringer».
«Stormbringer» er tittelsporet på Deep Purple MK 3 sitt siste album. På scene synger vokalisten mens bassisten korer. Litt som David Coverdale og Glenn Hughes gjorde i 1974. Albumet markerte også det siste med Richie Balckmore før han tom 10 års pause fra Deep Purple. Et modig og ambisiøst valg av elevene. Det liker vi!
Da publikum kom tilbake til salen etter en pausen med kaffe og kaker. Åpnet del to av konserten med en oppsummering og en refleksjon rundt de mange inntrykkene klassen allerede hadde formidlet. Konfransierene trakk spesielt fram et energisk og element med flere utrykk som brøt med den tradisjonelle konsertformen:
– Wow! Musikaler møter pop – og for ikke å snakke om Bollywood-dans og rap på flyplassen!
Vi fikk en stillig dans med hele tredjeklassen.
Fra den fargerike og rytmiske åpningen av andre del, gikk reisen raskt videre til den klassiske musikkens kjerneområde i Sentral-Europa. Her viste klassen sin dype respekt for de historiske mesterne.– Snakk om opplevelser. Nå skal vi videre til et sted med vakre fjell og flott natur, startet Ingeborg.– Og til en ganske kjent komponist, nemlig Beethoven. Vi skal til Wien!
– Jepsi pepsi, det er helt riktig. Gjør dere klare for «Für Elise».
Det kjente, klassiske pianostykket ble vakkert fremført. Men idet tonene ebbet ut, oppstod det plutselig full panikk i reisefølget. Det viste seg nemlig at en av passasjerene hadde mistet passet sitt, midt under innsjekkingen til den store Atlanterhavsflyvningen mot USA.
Etter opplevelsen i Wien går turen videre til USA. Den første sangen fra USA er Tina Turners versjon av «Proud Mary» som introduseres med løfte om mye mer energi, noe som slutter å være ette løfte siden det innfris med stor innlevelse. Deretter senkes tempoet med Bette Midlers «The Rose», fra filmen med samme navn.
Vi er fortsatt i USA med en drøm og nye musikalske landskap. «Dream a little dream of me», blir presentert, og det understrekes at reisen fortsetter etter denne drømmen. Oppholdet i USA blir avsluttet med et flott dansenummer til musikken fra Madonnas «Hung up»
Reiseruten fører så tilbake til Europa, og spesifikt hjem til Norge, etter en variert musikalsk odyssé. Første norske innslag er sangen "Churchyard" av artisten Aurora.
Vertene uttrykker glede over å være "endelig tilbake i Norge" og introduserer "Et kyss til" av Hvitmalt Gjerde.
Siste destinasjon – Kristiansund: Reisens siste stopp er Kristiansund. Turen avsluttes med sangen «I slekt med måsan»
En energisk, fargerik og feiende flott konsert. Slik som konsertene på Atlanten pleier å være. Dette er fremtiden for kulturen, en viktig konsert. Metaforisk kan man si, i en hovedpulsåre til fremtidens kulturliv. I Kristiansund, og videre ut i Norge og verden. Følg med, her det mange som vi kommer til å se mer til.
Laget av ScaleFlow.
