I en ny episode av podkasten «Tid til å være ung» deler Kim Wigaard sin gripende historie om å være ung og pårørende til en far med demens. Wigaard, kjent fra Demenskoret, Maskorama og Stjernekamp, beskriver hvordan han og søstrene tok ansvar for sin far da han begynte å endre seg i slutten av 50-årene. – Vi ble fort voksne på de seks–sju årene, forteller han.
Kim Wigaard signerer CDer da han hadde julekonsert der før jul 2025. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKims far, som tidligere var aktiv og sosial, ble gradvis mer tilbaketrukket. Wigaard beskriver hvordan familien måtte håndtere både følelsesmessige og praktiske utfordringer. – Vi var sykepleiere ,taxisjåfører og hobbypsykologer. Vi var alt, sier han, og viser til de mange rollene de tok på seg for å støtte sin far.
Kampen for hjelp
Familien opplevde en stor belastning i jakten på passende hjelp. Kim fremhever hvordan de ble sittende med ansvaret for å finne løsninger, noe som førte til en følelse av isolasjon. – Det tok tid før demenssykdommen ble fanget opp, forklarer han. Han understreker hvordan de måtte navigere gjennom en komplisert papirmølle for å få hjelp.
Håp og fellesskap
Podkasten «Tid til å være ung» har som mål å gi gjenkjennelse og språk for unge pårørendes opplevelser. Wigaard håper at ved å dele sin historie kan andre unge pårørende føle seg mindre alene. – Det handlerom de store følelsene, men også om det praktiske, sier han.
For mer om dette temaet kan du lytte til episoden av «Tid til å være ung» tilgjengelig på Spotify.
Kims far, som tidligere var aktiv og sosial, ble gradvis mer tilbaketrukket. Wigaard beskriver hvordan familien måtte håndtere både følelsesmessige og praktiske utfordringer. – Vi var sykepleiere ,taxisjåfører og hobbypsykologer. Vi var alt, sier han, og viser til de mange rollene de tok på seg for å støtte sin far.
Kampen for hjelp
Familien opplevde en stor belastning i jakten på passende hjelp. Kim fremhever hvordan de ble sittende med ansvaret for å finne løsninger, noe som førte til en følelse av isolasjon. – Det tok tid før demenssykdommen ble fanget opp, forklarer han. Han understreker hvordan de måtte navigere gjennom en komplisert papirmølle for å få hjelp.
Håp og fellesskap
Podkasten «Tid til å være ung» har som mål å gi gjenkjennelse og språk for unge pårørendes opplevelser. Wigaard håper at ved å dele sin historie kan andre unge pårørende føle seg mindre alene. – Det handlerom de store følelsene, men også om det praktiske, sier han.
For mer om dette temaet kan du lytte til episoden av «Tid til å være ung» tilgjengelig på Spotify.
