De ti nye låter er skrevet av Nordstoga selv og musikalsk befinner albumet seg i landskapet mellom vise, pop og folk. Det er likevel først og fremst Nordstoga selv som setter sitt tydelige preg på albumet. Han synger på sin karakteristiske dialekt med en varm, lun og fortellende stemme. Det er en stemme med mye personlighet, uten behov for å være stor eller prangende. Stemmen er lett å kjenne igjen, og det tar ikke mange sekundene før man skjønner hvem sin stemme man hører.

Ti låter med ulike uttrykk

Albumet åpner med «Ein song som finst». Låten starter rolig og nedpå, før trommene kommer inn og trekker tempoet opp etter det første verset. Musikken ligger hele tiden som et stødig fundament under Nordstoga sin vokal, mens teksten beskriver livet på veien og vennskap.

Deretter kommer «Reise herifrå», som går rett på med betydelig mer energi. Etter en kort intro kommer Nordstoga inn med vokalen over keyboards og trommer, før refrengene og mellomspillene åpner opp for at hele bandet får mer plass. Teksten oppleves som en poetisk hyllest til vann, elver og hav.

«Når tårer fell» er en av låtene som virkelig festet seg hos meg. Her synger Nordstoga nært og ømt over en rolig og nedpå melodi. Det er en låt som gir en følelse av ro. Kombinasjonen av melodien og teksten gjør den til et av albumets sterkeste øyeblikk. Teksten handler om tårenes magiske evner.

«Lånt og lita tid» har et rytmisk, men samtidig rolig uttrykk. Melodien gjentar seg på en måte som gir låten en egen flyt, og når Nordstoga på et tidspunkt lar stemmen stå alene i noen sekunder, blir kontrasten virkningsfull. Teksten handlet om været og at man ikke skal undervurdere været.

På «Betre med ved» skrus tempoet opp igjen. Her ligger musikken først og fremst som komp under vokalen, mens teksten tar utgangspunkt i noe så hverdagslig som vedhogst. Det er vanskelig å ikke trekke litt på smilebåndet. Det humoristiske ligger ikke nødvendigvis i en stor vits, men på måten Nordstoga klarer å gjøre en helt vanlig situasjon til en sang.

Vemod, hverdagsliv og livets små øyeblikk

«Sol og regn og jord» går tilbake til det rolige og fortellende. Her får stemmen og teksten god plass, og låten har en behagelig, nesten ettertenksom atmosfære. Teksten er skrevet rundt en historie om en avlegger han tok fra sin mor, så nå prøver han å stelle den så godt han kan.

Så kommer «Gamling», som for meg er et av albumets aller sterkeste låter. Først og fremst er det teksten som treffer. Nordstoga skriver om det å bli gammel og om den merkelige situasjonen det må være å miste ektefellen sin. Han skriver uten å gjøre det større enn nødvendig, og nettopp derfor får teksten kraft. Melodien er rolig og vakker, med et deilig mellomspill, mens Nordstoga løfter stemmen noe på refrengene sammenlignet med versene. Det gir låten en fin dynamikk.

«Ei verd du kan» tar for seg sosial angst og følelsen av at alle andre ser ut til å mestre livet, mens man selv ikke alltid føler det slik. Musikalsk er den rolig i utgangspunktet, men både styrke og tempo øker litt rundt refrengene og mellomspillene. Også her er det den jordnære fortellerstilen som gjør at teksten kommer nært.

Albumets duett og tittelspor

Tittelsporet «Før du går» er for meg albumets klare favoritt. Her møter vi Nordstoga i en vakker duett med Sigrid Aase, og resultatet er en fengende og varm vise poplåt. Melodien er kanskje det som først trekker meg inn, men også teksten har en fin enkelhet. Utgangspunktet er svært hverdagslig og beskriver følelsen av tenåringsbarnet som går ut døren uten å si «god natt» eller «ha det». Nordstoga har selv sagt at han ble litt lei seg av dette og laget en sang om det.

Det kunne fort blitt banalt, men i Nordstoga sine hender blir det i stedet en liten fortelling om nærhet, tilhørighet og ønsket om at mennesker man er glad i skal stoppe opp et lite øyeblikk før de går. Det er en låt som både er lett å like og lett å kjenne seg igjen i.

Albumet avsluttes med «Før du går epilog», som skiller seg fra de øvrige låtene ved at den er instrumental. De har rett og slett bestemt seg for å spille videre på tittelsporet. Her får musikerne og melodien stå i sentrum. Det fungerer godt som avslutning. Melodien har både rolige og mer energiske partier, og gir albumet en musikalsk avrunding fremfor å bare avslutte etter siste sang. Det føles nesten som om musikken får fortsette litt etter at historien er ferdig fortalt.

Produksjonen gir plass til sangene

Kåre Chr. Vestrheim har produsert albumet, og han har jobbet sammen med Nordstoga tidligere. Denne gangen har de tatt med seg et lite ensemble til Ocean Sound på Giske og Bruket i Varteig, hvor albumet ble spilt inn i løpet av noen intense dager.

Besetningen består blant annet av Bjørn Sæther på trommer og perkusjon, Tor Egil Kreken på bass og banjo, Øyvind Blomstrøm på gitarer og Vestrheim selv på keyboards. Nordstoga bidrar selv med gitar, vokal og munnspill, mens Sigrid Aase gjester på tittelsporet.

Produksjonen virker først og fremst opptatt av å støtte sangene. Det er ikke et album som forsøker å imponere med store produksjonsmessige krumspring. Instrumentene får plass når de trengs, og vokalen og tekstene er hele tiden sentrale. Det passer godt med Nordstoga sitt eget ønske om at en enkel sang med «tjukk tråd» er bedre enn en stor konstruksjon som henger i en «tynn tråd».

Et album som vokser ved gjentatte lyttinger

Jeg har hørt på «Før du går» i forskjellige situasjoner. Har hatt musikken som bakgrunnsmusikk mens jeg har gjort andre ting, på øret på bussen og med mer konsentrert lytting låt for låt. Det interessante er at albumet fungerer i alle disse situasjonene. Noen låter treffer umiddelbart gjennom melodien, mens andre vokser når man begynner å lytte mer til teksten.

Mine personlige favoritter ble «Før du går» og «Når tårer fell», med «Gamling» like bak. Det betyr ikke at resten av albumet faller gjennom. Tvert imot synes jeg hver enkel låt fungerer godt på egne ben. Forskjellen handler først og fremst om hvilke melodier og tekster som treffer meg sterkest personlig. Her er det flere låter,og andres favoritter vil nok bli ulike mine.

En varm og jordnær Nordstoga

Det er vanskelig å beskrive Odd Nordstogas musikk uten å komme inn på følelsen den skaper. Stemmen hans har noe trygt over seg, den er varm, lun og svært personlig. Det føles nesten som om han gir lytteren en varm og god klem gjennom musikken.

Samtidig er ikke «Før du går» et album som bare består av rolige viser. Her finnes både mer rytmiske låter med fengende melodier. Uansett musikalsk retning er det Nordstoga sin fortellerstemme som binder det hele sammen.

Konklusjon

«Før du går» er et album om de små tingene som egentlig ikke er så små. Den handlet om livet på veien, vannet, været, vedhogst, tårer, alderdom, usikkerhet, familie og ønsket om å bli sett. Nordstoga prøver ikke å gjøre disse temaene større enn de er. Han lar dem være en del av hverdagen, og det er der mye av albumets styrke ligger.

Dette er et album hvor tekstene fortjener oppmerksomhet, samtidig som melodiene gjør det enkelt å bare lene seg tilbake og lytte. Odd Nordstoga har med «Før du går» laget et varmt, personlig og jordnært album som føles svært gjenkjennelig, samtidig som det byr på nok variasjon til at det ikke blir ensformig.

Dette er et album som passer like godt til en rolig stund alene som på en busstur gjennom høstlandskapet.

‍