Forskningen på omega-11 har potensial til å forsterke vår oppfatning av sild som en næringsrik matvare. Sildens lange historie i norsk kultur, kan i tillegg til å være en tradisjon også være en kilde til helsegevinster. Rent uhøytidelig kan jeg bemerke at jeg for første gang lagde min egen sursild, og det smakte godt.
Sildestim utenfor Kristiansund. Foto: Nils Aukan
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement
Silda har lenge vært en sentral del av kostholdet langs den norske kysten. Den har vært betraktet som «fattigmannskost», men har også stått på bordet som festmat i høytider. Professor Oddrun Anita Gudbrandsen ved Universitetet i Bergen (UiB), viser til at er sild ikke bare en matkilde, men også en del av norsk kulturarv.
Hun forteller: – Helt siden jeg var liten har jeg hørt fortellingene om hvor viktig silda var for folk langs kysten. At den var sunn, næringsrik og lønnsom for norske familier og lokalsamfunn langs kysten. Nå får vi faktisk anledning til å undersøke dette vitenskapelig.
Omega-11
Norsk forskning har nå avdekket omega-11, en gruppe fettsyrer i sild som kan ha flere helseeffekter. Støttet av Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings finansiering (FHF), har Gudbrandsen og hennes team gjennomført omfattende studier.
Det har vært utført kontrollerte forsøk, der rotter med fedme og høyt kolesterol fikk tilskudd av konsentrert sildeolje. –Når vi sammenligner sildeolje med vanlig omega-3 rike fiskeoljer, ser vi at sildeoljen gir en sterkere kolesterolsenkende effekt. I tillegg ser vi en mer uttalt betennelsesdempende effekt enn ved vanlig omega-3-olje, sier Gudbrandsen.
Funn som utfordrer eksisterende oppfatninger
Forskning viser at ikke all fet fisk gir samme effekt. Gudbrandsen påpeker at sild skiller seg ut på grunn av sin unike fettsyresammensetning. – Sild inneholder store mengder av disse fettsyrene. Gjennom dyreforsøk ser vi at omega-11 kan bidra til lavere kolesterol og redusert betennelse, forklarer hun.
Hun beskriver også den strukturelle forskjellen mellom omega-11 og omega-3: – Karbon kjedene er like lange, men omega-11fettsyrene har kun én dobbeltbinding, mens omega-3 fettsyrene har fem eller seks bindinger. Dette ser ut til å gi andre biologiske effekter.
Studier på mennesker
Forskningen er fortsatt i tidlig fase, men deter også utført studier på mennesker. Gudbrandsen nevner: – Vi har nylig avsluttet en studie der personer med overvekt har fått tilskudd av sildeolje. Nå pågår analysene, og resultatene vil bli publisert når de er klare. Hun understreker at selv om forskningen viser lovende resultater, er sild ikke en medisinsk behandling.
– Dette er ikke medisin og ikke en mirakelkur. Men sild er svært næringsrik mat, og fettsyrene i silda kan bidra til bedrehelse.
Sildens rolle i julefeiringen
Sild er en fast del av julebordet i mange norske, og svenske hjem. Gudbrandsen reflekterer over Sildens betydning: – Om julesilda er ekstra sunn eller ikke, kommer an på sukkerinnholdet i produktet. Men spiser du en sildefilet på rundt 150 gram, får du i deg en god dose, på rundt fire gram, av de helsebringende omega-11-fettsyrene.
Hun bemerker at mange har en personlig tilknytning til sild i julen: – Jeg vet at mange har vokst opp med at silda varen naturlig del av jula, og med en sterk fortelling om at den var sunn og viktig. Nå får jeg være med på å undersøke det vitenskapelig. Det er ekstra fint akkurat nå, når silda igjen står på julebordet hos så mange.
En bredforskningsportefølje
FHF har investert omtrent 35 millioner kroner i forskning på omega-11. Ifølge fagsjef Lars Lovund er dokumentasjon av helseeffektene av sjømat viktig, både for folkehelsen og for verdiskapingen i sjømatnæringen.
– Vi har i dag en bred portefølje av FHF-finansierte prosjekter på omega-11 – fra hjerte- og karsykdommer og metabolsk helse, via psoriasis og hud, til Alzheimers. Dette er kunnskap som kan få stor betydning for vår og for hvordan vi utnytter hele fisken bedre, sier Lovund.
Silda har lenge vært en sentral del av kostholdet langs den norske kysten. Den har vært betraktet som «fattigmannskost», men har også stått på bordet som festmat i høytider. Professor Oddrun Anita Gudbrandsen ved Universitetet i Bergen (UiB), viser til at er sild ikke bare en matkilde, men også en del av norsk kulturarv.
Hun forteller: – Helt siden jeg var liten har jeg hørt fortellingene om hvor viktig silda var for folk langs kysten. At den var sunn, næringsrik og lønnsom for norske familier og lokalsamfunn langs kysten. Nå får vi faktisk anledning til å undersøke dette vitenskapelig.
Omega-11
Norsk forskning har nå avdekket omega-11, en gruppe fettsyrer i sild som kan ha flere helseeffekter. Støttet av Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings finansiering (FHF), har Gudbrandsen og hennes team gjennomført omfattende studier.
Det har vært utført kontrollerte forsøk, der rotter med fedme og høyt kolesterol fikk tilskudd av konsentrert sildeolje. –Når vi sammenligner sildeolje med vanlig omega-3 rike fiskeoljer, ser vi at sildeoljen gir en sterkere kolesterolsenkende effekt. I tillegg ser vi en mer uttalt betennelsesdempende effekt enn ved vanlig omega-3-olje, sier Gudbrandsen.
Funn som utfordrer eksisterende oppfatninger
Forskning viser at ikke all fet fisk gir samme effekt. Gudbrandsen påpeker at sild skiller seg ut på grunn av sin unike fettsyresammensetning. – Sild inneholder store mengder av disse fettsyrene. Gjennom dyreforsøk ser vi at omega-11 kan bidra til lavere kolesterol og redusert betennelse, forklarer hun.
Hun beskriver også den strukturelle forskjellen mellom omega-11 og omega-3: – Karbon kjedene er like lange, men omega-11fettsyrene har kun én dobbeltbinding, mens omega-3 fettsyrene har fem eller seks bindinger. Dette ser ut til å gi andre biologiske effekter.
Studier på mennesker
Forskningen er fortsatt i tidlig fase, men deter også utført studier på mennesker. Gudbrandsen nevner: – Vi har nylig avsluttet en studie der personer med overvekt har fått tilskudd av sildeolje. Nå pågår analysene, og resultatene vil bli publisert når de er klare. Hun understreker at selv om forskningen viser lovende resultater, er sild ikke en medisinsk behandling.
– Dette er ikke medisin og ikke en mirakelkur. Men sild er svært næringsrik mat, og fettsyrene i silda kan bidra til bedrehelse.
Sildens rolle i julefeiringen
Sild er en fast del av julebordet i mange norske, og svenske hjem. Gudbrandsen reflekterer over Sildens betydning: – Om julesilda er ekstra sunn eller ikke, kommer an på sukkerinnholdet i produktet. Men spiser du en sildefilet på rundt 150 gram, får du i deg en god dose, på rundt fire gram, av de helsebringende omega-11-fettsyrene.
Hun bemerker at mange har en personlig tilknytning til sild i julen: – Jeg vet at mange har vokst opp med at silda varen naturlig del av jula, og med en sterk fortelling om at den var sunn og viktig. Nå får jeg være med på å undersøke det vitenskapelig. Det er ekstra fint akkurat nå, når silda igjen står på julebordet hos så mange.
En bredforskningsportefølje
FHF har investert omtrent 35 millioner kroner i forskning på omega-11. Ifølge fagsjef Lars Lovund er dokumentasjon av helseeffektene av sjømat viktig, både for folkehelsen og for verdiskapingen i sjømatnæringen.
– Vi har i dag en bred portefølje av FHF-finansierte prosjekter på omega-11 – fra hjerte- og karsykdommer og metabolsk helse, via psoriasis og hud, til Alzheimers. Dette er kunnskap som kan få stor betydning for vår og for hvordan vi utnytter hele fisken bedre, sier Lovund.
