Det var i januar i fjor at Dan Stian Brill og Kulturfabrikken startet opp med Band-akademi. Dette pågår fortsatt og kan ikke omtales som annet enn en suksess som dekker et åpenbart behov i Kulturbyen Kristiansund.

Dan Stian Brill og Mada Lambati har gitar time på Kulturfabrikken. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementJeg tok turen ned til Kulturfabrikken iKristiansund en tirsdagskveld, vel et år etter at Dan Stian tok initiativet og fikk startet Band-akademiet. Tidligere har oppstartstiden vært klokken 19.00. på kvelden. Derimot er pågangen nå så stor, at de har utvidet tiden til 18.00. De teller nå 18-19 deltakere, som er voksne med interesse for, og lyst til å spille i band.
Gitartime
Det var stille nede på klubbscenen når jeg ankom. Jeg fant Dan Stian med en elev oppe i et av øvingsrommene. Mada Lambati hadde sin andre time med Dan, og etter hva jeg så der og da, hadde hun allerede gjort fremskritt i gitar spillingen sin.
Jeg omtaler gjerne Dan som rektor på Band-akademiet, men han parerer lett med at han titulerer seg som professor. Det klinger bra, her er det jo voksne elever. For selv om veien blir til mens man spiller, er det i ytterste konsekvens forelesninger i samspill man driver med. Så jo, professor Brill får stå seg.
Jenta som vil spille Metal
Mada går første året på Atlanten Videregående Skole. Jeg går litt ut av journalistrollen og misjonerer for at hun må komme seg over på musikklinja. Hun er ikke veldig negativ, og vi drodler oss fram til at hun ikke har dårlig tid, alderen tatt i betraktning. – Jeg ble kontaktet av en jente som ville spille Metal, sier professor Brill med et smil. Han legger til at han fikk et tips fra gutta på musikkbutikken i gågata i Kristiansund sentrum, Nørd. De fortalte om Mada som hadde vært innom, og at hun ville lære seg å spille Metal.
Her var det spilleglede. Vi tuller litt med Marty Friedman og krøller, før hun vil prøve noen riff fra bandet Megadeths udiskutable peak. Det var den gang Friedman spilte gitar der. Det er modig, men hun henger med sin mentor, når Dan viser noen riff. Hun har det i seg, og vi håper at hun vokser med musikken.
Flere vokalister
I øvingsrommet lenger inne i andre etasje på Kulturfabrikken, finner vi et band med flere vokalister. Jeg tar en prat med Karoline Midthaug, som opprinnelig er fra Hustadvika kommune, men som nå har kommet til Kulturbyen Kristiansund. Hun trives med miljøet her i byen. Det myldrer virkelig i dette renoverte bandmiljøet. Jeg tror ikke vi har hatt et slikt tilbud siden 1980-tallet, da vi hadde Rockeskolen som var et tilbud gjennom Musikkskolen, som det het den gangen.
Band kompaniet
Vel nede i Klubben igjen, treffer jeg på en gjeng som skal øve. De har vel egentlig ikke noe navn, så jeg fleiper med Hege og co. Det er Hege Sky som er vokalist, og hun sto også på scenen her sist også da jeg sjekket aktiviteten blant bandene rundt april 2025.
Dette er ikke noe fast band, og det er litt utskiftinger, folk som er på jobb og så videre, blir jeg fortalt. De har vært med siden begynnelsen i slutten av januar 2025. De forteller at de har vært med på det som har vært av jammer siden. De går gjerne under navnet Band kompaniet. De spiller litt egenkomponert, men akkurat når jeg er innom, spiller de «Cocaine» av Eric Clapton.
Flere lærere
Dan er klar på at om det er noe han kunne tenke seg, så hadde det vært flere mentorer. Det finnes mange som går rundt i Kristiansund og omegn, og som har stor kompetanse som absolutt kan bidra på flere felt. Det er selvfølgelig på instrumenter, men også det å ha mentorer somfremmer det å fremføre musikk, og som kan inspirere.
Band-akademiet ser ut til å ha kommet for å bli. Det er mulig å bli med, og som sagt skjer det på tirsdager fra klokken 18.00. Ta kontakt med Dan eller Kulturfabrikken. Eller ta turen rett og slett. Rock on!
Jeg tok turen ned til Kulturfabrikken iKristiansund en tirsdagskveld, vel et år etter at Dan Stian tok initiativet og fikk startet Band-akademiet. Tidligere har oppstartstiden vært klokken 19.00. på kvelden. Derimot er pågangen nå så stor, at de har utvidet tiden til 18.00. De teller nå 18-19 deltakere, som er voksne med interesse for, og lyst til å spille i band.
Gitartime
Det var stille nede på klubbscenen når jeg ankom. Jeg fant Dan Stian med en elev oppe i et av øvingsrommene. Mada Lambati hadde sin andre time med Dan, og etter hva jeg så der og da, hadde hun allerede gjort fremskritt i gitar spillingen sin.
Jeg omtaler gjerne Dan som rektor på Band-akademiet, men han parerer lett med at han titulerer seg som professor. Det klinger bra, her er det jo voksne elever. For selv om veien blir til mens man spiller, er det i ytterste konsekvens forelesninger i samspill man driver med. Så jo, professor Brill får stå seg.
Jenta som vil spille Metal
Mada går første året på Atlanten Videregående Skole. Jeg går litt ut av journalistrollen og misjonerer for at hun må komme seg over på musikklinja. Hun er ikke veldig negativ, og vi drodler oss fram til at hun ikke har dårlig tid, alderen tatt i betraktning. – Jeg ble kontaktet av en jente som ville spille Metal, sier professor Brill med et smil. Han legger til at han fikk et tips fra gutta på musikkbutikken i gågata i Kristiansund sentrum, Nørd. De fortalte om Mada som hadde vært innom, og at hun ville lære seg å spille Metal.
Her var det spilleglede. Vi tuller litt med Marty Friedman og krøller, før hun vil prøve noen riff fra bandet Megadeths udiskutable peak. Det var den gang Friedman spilte gitar der. Det er modig, men hun henger med sin mentor, når Dan viser noen riff. Hun har det i seg, og vi håper at hun vokser med musikken.
Flere vokalister
I øvingsrommet lenger inne i andre etasje på Kulturfabrikken, finner vi et band med flere vokalister. Jeg tar en prat med Karoline Midthaug, som opprinnelig er fra Hustadvika kommune, men som nå har kommet til Kulturbyen Kristiansund. Hun trives med miljøet her i byen. Det myldrer virkelig i dette renoverte bandmiljøet. Jeg tror ikke vi har hatt et slikt tilbud siden 1980-tallet, da vi hadde Rockeskolen som var et tilbud gjennom Musikkskolen, som det het den gangen.
Band kompaniet
Vel nede i Klubben igjen, treffer jeg på en gjeng som skal øve. De har vel egentlig ikke noe navn, så jeg fleiper med Hege og co. Det er Hege Sky som er vokalist, og hun sto også på scenen her sist også da jeg sjekket aktiviteten blant bandene rundt april 2025.
Dette er ikke noe fast band, og det er litt utskiftinger, folk som er på jobb og så videre, blir jeg fortalt. De har vært med siden begynnelsen i slutten av januar 2025. De forteller at de har vært med på det som har vært av jammer siden. De går gjerne under navnet Band kompaniet. De spiller litt egenkomponert, men akkurat når jeg er innom, spiller de «Cocaine» av Eric Clapton.
Flere lærere
Dan er klar på at om det er noe han kunne tenke seg, så hadde det vært flere mentorer. Det finnes mange som går rundt i Kristiansund og omegn, og som har stor kompetanse som absolutt kan bidra på flere felt. Det er selvfølgelig på instrumenter, men også det å ha mentorer somfremmer det å fremføre musikk, og som kan inspirere.
Band-akademiet ser ut til å ha kommet for å bli. Det er mulig å bli med, og som sagt skjer det på tirsdager fra klokken 18.00. Ta kontakt med Dan eller Kulturfabrikken. Eller ta turen rett og slett. Rock on!

KULTUR | KRISTIANSUND SYMFONIORKESTER: Når Kristiansund Symfoniorkester inviterer til halloweenkonsert 31. oktober, blir det med musikk fra kjente filmer, utkledde musikere og fortellinger som skal sette publikum i den rette stemningen. Orkesterleder Jorid Kamsvåg og skuespiller Sigrid Alnæs ønsker å skape en konsertopplevelse for hele familien.

Med debutalbumet «Om så bare i en drøm» samler Tromsø-duoen Snö trådene fra et musikalsk virke som startet i 2014. Det er en nær reise gjennom livet, fra barnet sitt perspektiv til lengselen tilbake til ungdommen og videre til voksenlivet sitt store alvor.

Med «Støv som flyr i lyset» viser Christine Sandtorv nok en gang sin evne til å formidle følelser gjennom nære tekster og melodier. Dette er hennes fjerde visealbum på norsk, og denne gangen tar hun for seg temaer som sorg, savn, tap og livets forgjengelighet. Resultatet er et melankolsk album som også rommer håp, varme og en påminnelse om å ta vare på tiden vi har.