Regjeringen foreslår å øke den statlige bevilgningen til Dansekraft fra 500 000 til 915 000 kroner i statsbudsjettet for 2027. Styrkingen inngår i en nasjonal opptrapping av dansefeltet og skal sikre tettere fagmiljøer, bedre kontinuitet og mer forutsigbare arbeidsmuligheter i en region preget av store geografiske avstander.

Dansekraft, her ved Tendai Makurumbandi i stadig bevegelse, er glade for å være innstilt til økt støtte. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementRegjeringen foreslår en økning i den statlige bevilgningen til Dansekraft i sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Tilskuddet økes fra 500 000 kroner til 915 000 kroner, noe som innebærer en reell styrking på 400 000 kroner. Denne tildelingen inngår som en del av en nasjonal opptrapping av dansefeltet på totalt 10 millioner kroner. Midlene skal rettes direkte mot arbeidet med å utvikle og profesjonalisere danseinfrastrukturen i Møre og Romsdal. For regionens dansekunstnere betyr dette et mer forutsigbart økonomisk grunnlag i et geografisk spredt felt.
Infrastrukturen for profesjonell dans i Møre og Romsdal har lenge vært preget av store geografiske avstander, noe som stiller særegne krav til nettverksbygging og faglige møteplasser. Dansekraft fungerer som et kompetansesenter for dansekunst i fylket og har som kjerneoppgave å legge til rette for samarbeid, kompetanseutvikling og kunstnerisk aktivitet. Den foreslåtte budsjettøkningen blir av ledelsen beskrevet som et vesentlig signal fra sentralt hold om betydningen av dette arbeidet.
Daglig leder I Dansekraft, Tendai Makurumbandi formidler en tydelig optimisme med tanke på de operative mulighetene de økte rammene vil tilføre det lokale fagmiljøet. Det poengteres at midlene gir forbedrede forutsetninger for å videreføre de tiltakene som allerede er igangsatt, samtidig som senterets posisjon som ressursbank for profesjonelle aktører styrkes.
– Dette er en svært gledelig beskjed. Vi opplever forslaget som en viktig anerkjennelse av arbeidet som legges ned for dansekunsten i regionen. Økningen vil gi oss bedre muligheter til å bygge videre på det vi har startet, og til å være en ressurs for profesjonelle dansekunstnere i Møre og Romsdal.

Forutsigbarhet er en sårbar, men nødvendig komponent i oppbyggingen av et levedyktig og profesjonelt kunstfaglig miljø utenfor de største urbane sentrene. Økningen i statlig støtte bidrar til å etablere et mer solid økonomisk fundament, noe som er avgjørende for å sikre kontinuitet i tjenestetilbudet og planlagte samarbeidsprosjekter. Det regionale arbeidet kobles dermed tettere på den overordnede nasjonale strategien for dansefeltet.
– Å bygge et dansefelt krever tid, samarbeid og forutsigbarhet. Dette er et viktig steg videre. Vi er særlig glade for at styrkingen av Dansekraft inngår i en bredere nasjonal satsing, og at dansekunsten i Møre og Romsdal får sin plass i denne utviklingen. Sier Tendai Makurumbandi videre.
Den positive utviklingen i budsjettrammene fremstilles ikke som et resultat av isolert arbeid, men snarere som en felles innsats der flere aktører har bidratt til å synliggjøre de faktiske behovene og det eksisterende potensialet i fylkets dansefelt. Organisasjonen retter en eksplisitt takk til alle samarbeidspartnere som har medvirket til å løfte frem feltets rammevilkår.
Når det gjelder det videre arbeidet og motivasjonen innad i organisasjonen. uttaler Dansekraft glede og motivasjon, og ser frem til å utvikle Dansekraft videre sammen med dansekunstnere og samarbeidspartnere i hele regionen.
Forvaltningen av det utvidede budsjettet innebærer et ansvar for å omsette økonomisk kapital til varig kunstnerisk og strukturell verdi. Målet er å skape mer stabile arbeidsmuligheter, styrke de eksisterende faglige miljøene for kunstnere bosatt i regionen, samt å etablere tettere linjer til både det nasjonale og det internasjonale dansefeltet.

Tendai Makurumbandi, utdyper de strategiske perspektivene og det ansvaret som følger med den foreslåtte tildelingen:
– For meg handler dette om mer enn selve økningen. Det er en tillit vi skal forvalte godt. Nå får vi bedre mulighet til å bygge et dansefelt i Møre og Romsdal som varer – med mer kontinuitet, flere arbeidsmuligheter og sterkere faglige miljøer for kunstnere her i regionen. Samtidig kan vi koble Møre og Romsdal tettere på det som skjer nasjonalt og internasjonalt. Det viktigste nå er å bruke denne styrkingen godt og bygge videre sammen med kunstnerne og samarbeidspartnerne våre.
Regjeringens budsjettforslag representerer således et konkret skritt i retning av en mer desentralisert og robust infrastruktur for scenekunsten i Norge. For Dansekraft markerer det kommende budsjettåret en overgang til en driftssituasjon med økt handlingsrom og styrket legitimitet.
Regjeringen foreslår en økning i den statlige bevilgningen til Dansekraft i sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Tilskuddet økes fra 500 000 kroner til 915 000 kroner, noe som innebærer en reell styrking på 400 000 kroner. Denne tildelingen inngår som en del av en nasjonal opptrapping av dansefeltet på totalt 10 millioner kroner. Midlene skal rettes direkte mot arbeidet med å utvikle og profesjonalisere danseinfrastrukturen i Møre og Romsdal. For regionens dansekunstnere betyr dette et mer forutsigbart økonomisk grunnlag i et geografisk spredt felt.
Infrastrukturen for profesjonell dans i Møre og Romsdal har lenge vært preget av store geografiske avstander, noe som stiller særegne krav til nettverksbygging og faglige møteplasser. Dansekraft fungerer som et kompetansesenter for dansekunst i fylket og har som kjerneoppgave å legge til rette for samarbeid, kompetanseutvikling og kunstnerisk aktivitet. Den foreslåtte budsjettøkningen blir av ledelsen beskrevet som et vesentlig signal fra sentralt hold om betydningen av dette arbeidet.
Daglig leder I Dansekraft, Tendai Makurumbandi formidler en tydelig optimisme med tanke på de operative mulighetene de økte rammene vil tilføre det lokale fagmiljøet. Det poengteres at midlene gir forbedrede forutsetninger for å videreføre de tiltakene som allerede er igangsatt, samtidig som senterets posisjon som ressursbank for profesjonelle aktører styrkes.
– Dette er en svært gledelig beskjed. Vi opplever forslaget som en viktig anerkjennelse av arbeidet som legges ned for dansekunsten i regionen. Økningen vil gi oss bedre muligheter til å bygge videre på det vi har startet, og til å være en ressurs for profesjonelle dansekunstnere i Møre og Romsdal.

Forutsigbarhet er en sårbar, men nødvendig komponent i oppbyggingen av et levedyktig og profesjonelt kunstfaglig miljø utenfor de største urbane sentrene. Økningen i statlig støtte bidrar til å etablere et mer solid økonomisk fundament, noe som er avgjørende for å sikre kontinuitet i tjenestetilbudet og planlagte samarbeidsprosjekter. Det regionale arbeidet kobles dermed tettere på den overordnede nasjonale strategien for dansefeltet.
– Å bygge et dansefelt krever tid, samarbeid og forutsigbarhet. Dette er et viktig steg videre. Vi er særlig glade for at styrkingen av Dansekraft inngår i en bredere nasjonal satsing, og at dansekunsten i Møre og Romsdal får sin plass i denne utviklingen. Sier Tendai Makurumbandi videre.
Den positive utviklingen i budsjettrammene fremstilles ikke som et resultat av isolert arbeid, men snarere som en felles innsats der flere aktører har bidratt til å synliggjøre de faktiske behovene og det eksisterende potensialet i fylkets dansefelt. Organisasjonen retter en eksplisitt takk til alle samarbeidspartnere som har medvirket til å løfte frem feltets rammevilkår.
Når det gjelder det videre arbeidet og motivasjonen innad i organisasjonen. uttaler Dansekraft glede og motivasjon, og ser frem til å utvikle Dansekraft videre sammen med dansekunstnere og samarbeidspartnere i hele regionen.
Forvaltningen av det utvidede budsjettet innebærer et ansvar for å omsette økonomisk kapital til varig kunstnerisk og strukturell verdi. Målet er å skape mer stabile arbeidsmuligheter, styrke de eksisterende faglige miljøene for kunstnere bosatt i regionen, samt å etablere tettere linjer til både det nasjonale og det internasjonale dansefeltet.

Tendai Makurumbandi, utdyper de strategiske perspektivene og det ansvaret som følger med den foreslåtte tildelingen:
– For meg handler dette om mer enn selve økningen. Det er en tillit vi skal forvalte godt. Nå får vi bedre mulighet til å bygge et dansefelt i Møre og Romsdal som varer – med mer kontinuitet, flere arbeidsmuligheter og sterkere faglige miljøer for kunstnere her i regionen. Samtidig kan vi koble Møre og Romsdal tettere på det som skjer nasjonalt og internasjonalt. Det viktigste nå er å bruke denne styrkingen godt og bygge videre sammen med kunstnerne og samarbeidspartnerne våre.
Regjeringens budsjettforslag representerer således et konkret skritt i retning av en mer desentralisert og robust infrastruktur for scenekunsten i Norge. For Dansekraft markerer det kommende budsjettåret en overgang til en driftssituasjon med økt handlingsrom og styrket legitimitet.

Skuespiller og dramatiker Sigrid Alnæs ble kåret til årets SHE PHI-vinner under Kvinner i Teten på Campus i Kristiansund. Juryen trakk fram hvordan hun bruker kunsten til å skape dialog, fellesskap og rom for viktige samfunnssamtaler.

Kvifor reagerer vi når språket endrar seg, samstundes som vi stadig finn opp nye ord? Og kor langt tilbake i historia kan vi følgje orda og stadnamna våre? For Linda Eide handlar språk om langt meir enn grammatikk og rettskriving. Det handlar om tilhøyrsle, oppfinnsemd og mennesket sitt behov for å skildre verda. I samtale med Erik Aukan i Applausen bevegar ho seg frå moderne nyord og dyrelydar til indoeuropeiske språkrøter og gamle stadnamn på Nordmøre.

Linda Eide gjør språk og blokkfløyte til både fag, lek og musikalsk materiale. På Festiviteten ble «Eides språksjov» en kveld der ordhistorie, dialekt, slagord og improvisasjon fikk plass side om side, med Kristiansund og musikeren Frode Alnæs som lokale holdepunkt.