Folkets hilsener til Kong Harald blir del av nasjonens hukommelse

Mandag 12. oktober besøker Dronning Sonja Nasjonalarkivet på Sognsvann i Oslo. Der får hun se et utvalg av hilsener, tegninger, brev og andre sorg- og minneuttrykk som ble samlet inn på Slottsplassen i dagene før og etter Kong Harald Vs bortgang.

Roger Hagen

Av 

Roger Hagen

Publisert 

12.10.2026

Folkets hilsener til Kong Harald blir del av nasjonens hukommelse

Dronning Sonja i Slottskapellet 7. september. Foto: Ola Vatn, Det kongelige hoff

Denne artikkelen er for våre abonnenter — og vi håper du vil være med.

Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.

Se abonnement

Materialet ble lagt ned av mennesker som ønsket å uttrykke sorg, takknemlighet og respekt for kongen. Etter hvert som minnehilsener og andre uttrykk ble samlet inn av slottsgartnerne, ble de fraktet til Nasjonalarkivet. Her skal materialet bevares som dokumentasjon på hvordan det norske folket forholdt seg til kongens død.

– Hilsenene som ble lagt ned på Slottsplassen, uttrykker på en unik måte hva Kong Harald betydde for oss, det norske folk. Vi er glade for å kunne vise fram mange av folkets hilsener til Dronning Sonja.

Det sier nasjonalarkivar Inga Bolstad, som skal ta imot Dronning Sonja under besøket. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery vil også være til stede.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og nasjonalarkivar Inga Bolstad.Foto: Nasjonalarkivet

Fra Slottsplassen til sikringsmagasinet

I dagene før og etter Kong Haralds død ble det lagt ned store mengder hilsener og minneuttrykk på Slottsplassen. Der var det blant annet brev, tegninger og andre personlige uttrykk fra mennesker over hele landet.

Materialet ble jevnlig hentet av Nasjonalarkivet og fraktet til institusjonens lokaler på Sognsvann. For å sikre bevaringen er materialet blitt fryst. Det skal senere gjennomgås, og et representativt og bredt utvalg skal legges i arkivesker og oppbevares i Nasjonalarkivets sikringsmagasin i fjellet.

En stor del av materialet er også blitt avfotografert. Dette skal bevares digitalt, slik at uttrykkene kan gjøres tilgjengelige for forskning, formidling og framtidig bruk.

– Uttrykkene blir en del av nasjonens hukommelse her hos oss, nå og inn i framtida. De vil fortelle sine historier til forskere, formidlere og framtidige generasjoner om folkets forhold til Kongen. Det er en ære at Dronning Sonja ønsker å besøke oss og vite mer om dette arbeidet, sier Bolstad.

Arbeidet handler dermed ikke bare om å ta vare på enkeltstående brev eller tegninger. Materialet gir også et bilde av hvordan mennesker opplevde en historisk begivenhet, og hvordan den kollektive sorgen ble uttrykt i det offentlige rom.

Minnemateriale på Slottsplassen. Foto: Nasjonalarkivet

Et arbeid med historiske paralleller

Nasjonalarkivet har tidligere samlet inn og bevart minneuttrykk etter nasjonale tragedier og kongelige dødsfall.

Et tilsvarende arbeid ble gjort etter Kong Olavs død i 1991. Om lag 18 hyllemeter med minnemateriale og andre hilsener til Kong Olav er i dag bevart på Sognsvann.

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 samlet Nasjonalarkivet inn sorg- og minneuttrykk som var lagt ned utenfor Oslo domkirke. Dette materialet utgjør til sammen 133,6 hyllemeter arkivesker.

Etter skytingen ved London Pub i Oslo natt til 25. juni 2022 samlet Nasjonalarkivet også inn materiale. Dette ble senere overlevert til Skeivt arkiv i Bergen.

Samlingene viser hvordan personlige uttrykk i etterkant av store nasjonale hendelser kan få en plass i samfunnets felles historie. Det som først ble lagt ned som en spontan hilsen eller et uttrykk for sorg, kan senere bli en kilde til kunnskap om samtiden.

– Historiene fra vår tid blir tilgjengelige

Nasjonalarkivet har ansvar for å sikre og bevare statens arkiv og viktige samfunnsarkiv, og for å gjøre innholdet tilgjengelig for forskning og bruk. Etaten ligger under Kultur- og likestillingsdepartementet.

Lubna Jaffery ser fram til å se deler av materialet og møte de ansatte som deltok i innsamlingsarbeidet.

– Nasjonalarkivet gjorde en stor innsats med å hente og lagre hilsener og uttrykk fra Slottsplassen. Deres arbeid sikrer at historiene fra vår tid blir tilgjengelig for alle – også for fremtidige generasjoner. Jeg ser fram til å besøke Nasjonalarkivet, møte de ansatte, og få vite enda mer om hvordan de jobber, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Nasjonalarkivet, som tidligere het Arkivverket, sikrer, bevarer og tilgjengeliggjør innholdet i statens arkiv og privatarkiv av nasjonal betydning. Institusjonen er også landets øverste arkivmyndighet, følger opp arkivloven og har ansvar for at forvaltningen løpende tar vare på viktig dokumentasjon.

Bevaring av minnemateriale etter kong Harald Vs død i Nasjonalarkivet. Foto: Nasjonalarkivet

Dronning Sonja får se materialet

Under besøket mandag får Dronning Sonja se et utvalg av materialet som ble samlet inn på Slottsplassen. Besøket gir samtidig Nasjonalarkivet anledning til å vise hvordan slike samlinger blir håndtert, sikret og gjort tilgjengelige for ettertiden.

Minnematerialet etter Kong Harald skal inngå i Nasjonalarkivets samlinger sammen med dokumentasjon fra tidligere kongelige dødsfall og andre nasjonale hendelser. Slik blir private og offentlige uttrykk bevart side om side som deler av den norske samfunnshistorien.

‍

Materialet ble lagt ned av mennesker som ønsket å uttrykke sorg, takknemlighet og respekt for kongen. Etter hvert som minnehilsener og andre uttrykk ble samlet inn av slottsgartnerne, ble de fraktet til Nasjonalarkivet. Her skal materialet bevares som dokumentasjon på hvordan det norske folket forholdt seg til kongens død.

– Hilsenene som ble lagt ned på Slottsplassen, uttrykker på en unik måte hva Kong Harald betydde for oss, det norske folk. Vi er glade for å kunne vise fram mange av folkets hilsener til Dronning Sonja.

Det sier nasjonalarkivar Inga Bolstad, som skal ta imot Dronning Sonja under besøket. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery vil også være til stede.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og nasjonalarkivar Inga Bolstad.Foto: Nasjonalarkivet

Fra Slottsplassen til sikringsmagasinet

I dagene før og etter Kong Haralds død ble det lagt ned store mengder hilsener og minneuttrykk på Slottsplassen. Der var det blant annet brev, tegninger og andre personlige uttrykk fra mennesker over hele landet.

Materialet ble jevnlig hentet av Nasjonalarkivet og fraktet til institusjonens lokaler på Sognsvann. For å sikre bevaringen er materialet blitt fryst. Det skal senere gjennomgås, og et representativt og bredt utvalg skal legges i arkivesker og oppbevares i Nasjonalarkivets sikringsmagasin i fjellet.

En stor del av materialet er også blitt avfotografert. Dette skal bevares digitalt, slik at uttrykkene kan gjøres tilgjengelige for forskning, formidling og framtidig bruk.

– Uttrykkene blir en del av nasjonens hukommelse her hos oss, nå og inn i framtida. De vil fortelle sine historier til forskere, formidlere og framtidige generasjoner om folkets forhold til Kongen. Det er en ære at Dronning Sonja ønsker å besøke oss og vite mer om dette arbeidet, sier Bolstad.

Arbeidet handler dermed ikke bare om å ta vare på enkeltstående brev eller tegninger. Materialet gir også et bilde av hvordan mennesker opplevde en historisk begivenhet, og hvordan den kollektive sorgen ble uttrykt i det offentlige rom.

Minnemateriale på Slottsplassen. Foto: Nasjonalarkivet

Et arbeid med historiske paralleller

Nasjonalarkivet har tidligere samlet inn og bevart minneuttrykk etter nasjonale tragedier og kongelige dødsfall.

Et tilsvarende arbeid ble gjort etter Kong Olavs død i 1991. Om lag 18 hyllemeter med minnemateriale og andre hilsener til Kong Olav er i dag bevart på Sognsvann.

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 samlet Nasjonalarkivet inn sorg- og minneuttrykk som var lagt ned utenfor Oslo domkirke. Dette materialet utgjør til sammen 133,6 hyllemeter arkivesker.

Etter skytingen ved London Pub i Oslo natt til 25. juni 2022 samlet Nasjonalarkivet også inn materiale. Dette ble senere overlevert til Skeivt arkiv i Bergen.

Samlingene viser hvordan personlige uttrykk i etterkant av store nasjonale hendelser kan få en plass i samfunnets felles historie. Det som først ble lagt ned som en spontan hilsen eller et uttrykk for sorg, kan senere bli en kilde til kunnskap om samtiden.

– Historiene fra vår tid blir tilgjengelige

Nasjonalarkivet har ansvar for å sikre og bevare statens arkiv og viktige samfunnsarkiv, og for å gjøre innholdet tilgjengelig for forskning og bruk. Etaten ligger under Kultur- og likestillingsdepartementet.

Lubna Jaffery ser fram til å se deler av materialet og møte de ansatte som deltok i innsamlingsarbeidet.

– Nasjonalarkivet gjorde en stor innsats med å hente og lagre hilsener og uttrykk fra Slottsplassen. Deres arbeid sikrer at historiene fra vår tid blir tilgjengelig for alle – også for fremtidige generasjoner. Jeg ser fram til å besøke Nasjonalarkivet, møte de ansatte, og få vite enda mer om hvordan de jobber, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Nasjonalarkivet, som tidligere het Arkivverket, sikrer, bevarer og tilgjengeliggjør innholdet i statens arkiv og privatarkiv av nasjonal betydning. Institusjonen er også landets øverste arkivmyndighet, følger opp arkivloven og har ansvar for at forvaltningen løpende tar vare på viktig dokumentasjon.

Bevaring av minnemateriale etter kong Harald Vs død i Nasjonalarkivet. Foto: Nasjonalarkivet

Dronning Sonja får se materialet

Under besøket mandag får Dronning Sonja se et utvalg av materialet som ble samlet inn på Slottsplassen. Besøket gir samtidig Nasjonalarkivet anledning til å vise hvordan slike samlinger blir håndtert, sikret og gjort tilgjengelige for ettertiden.

Minnematerialet etter Kong Harald skal inngå i Nasjonalarkivets samlinger sammen med dokumentasjon fra tidligere kongelige dødsfall og andre nasjonale hendelser. Slik blir private og offentlige uttrykk bevart side om side som deler av den norske samfunnshistorien.

‍

Anbefalte artikler