Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 fjerner hele det øremerkede museumstilskuddet til Fortidsminneforeningen på 5,6 millioner kroner. Foreningen sier kuttet vil ramme fagmiljøet, formidlingen og arbeidet med rundt 40 kulturminner som den forvalter på vegne av fellesskapet.
Hopperstad stavkirke er en attraksjon i Vik i Sogn. Museumstilskuddet på 5,6, mill over Statsbudsjettet brukes blant annet til å utvikle formidlingen av kulturminnet og historien - til glede for tusenvis av turister hvert år Foto: Joakim Rehaug Roth, Fortidsminneforeningen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementFortidsminneforeningen ber Stortingets flertall om at bevilgningen føres tilbake i statsbudsjettet. Foreningen opprettholder også kravet om seks millioner kroner i økt støtte i 2027 og en varig, forutsigbar finansiering.
– Vi ba om en nødvendig opptrapping. Regjeringens svar er å fjerne hele det eksisterende øremerkede museumstilskuddet på 5,6 millioner kroner. Dette rammer arbeidet med noen av Norges aller viktigste kulturminner, sier styreleder Trude Knutzen Knagenhjelm.
Museumstilskuddet har vært bevilget over statsbudsjettet siden 2016. Det kommer i tillegg til den ordinære støtten for frivillige organisasjoner. Ifølge Fortidsminneforeningen er bakgrunnen at organisasjonen har et betydelig ansvar for å forvalte og formidle kulturminner på vegne av fellesskapet.
Foreningen opplyser at den eier rundt 40 kulturminner, som den har reddet og forvaltet gjennom årene. Arbeidet går tilbake til organisasjonens etablering i 1844. Tautra klosterruin var den første eiendommen foreningen overtok, i 1845.
Regjeringens begrunnelse for å fjerne tilskuddet er ifølge pressemeldingen at museumsvirksomhet ikke hører hjemme i Klima- og miljødepartementet, der Fortidsminneforeningen er plassert som kulturminnevernorganisasjon.
– Hvis regjeringen vil flytte ansvaret mellom departementer, må finansieringen følge med. En varig løsning på sikt hjelper lite hvis fagmiljøet forsvinner før midlene er på plass, sier Knutzen Knagenhjelm.
Kuttet vil ifølge foreningen få følger for museumsarbeidet i flere deler av landet. I Vestland gjelder det blant annet Urnes stavkirke, som står på UNESCOs verdensarvliste, Borgund stavkirke og Hopperstad stavkirke i Sogn, samt Stranges Stiftelse i Bergen.
I Trøndelag trekker foreningen fram Steinvikholm slott, Sakshaug gamle kirke og klosterruiner. Også stavkirkene Torpo, Uvdal og Nore i Buskerud vil bli berørt.
I Balsfjord i Troms kan formidlingen av sjøsamisk historie ved småbruket Elvebakken stanse. Eiendommen er en del av arbeidet fram mot Nasjonaljubileet 2030, der stedet og den sjøsamiske kulturen formidles på nye måter. Foreningen sier videreføring av prosjektet blir umulig dersom museumstilskuddet faller bort.
– Dette er kulturminner som betyr svært mye for stedene de tilhører, og som Norge har et nasjonalt ansvar for å bevare. Vi trenger fagfolk som kan ivareta kulturminnene og formidle kunnskapen om dem. De frivillige kan ikke bære dette ansvaret alene, sier Knutzen Knagenhjelm.
De 5,6 millionene finansierer 3,7 museumsfaglige årsverk sentralt og to regionale halvstillinger. De ansatte støtter frivillige, utvikler formidling, dokumenterer eiendommene og følger opp det faglige arbeidet. De søker også prosjektmidler og følger opp bevaringstiltak.
Foreningen mener derfor at konsekvensene kan bli større enn bortfallet av selve driftsstøtten. Den viser til at fagansatte bidrar til å hente inn penger til bevaring og sørger for at tiltak blir planlagt og fulgt opp.
– Et kutt i driftsstøtten svekker også muligheten til å hente inn og bruke penger til selve bevaringsarbeidet. Noen må skrive søknadene, planlegge tiltakene og sørge for faglig oppfølging. Den jobben forsvinner ikke fordi regjeringen fjerner bevilgningen, sier Knutzen Knagenhjelm.
Et eksempel foreningen trekker fram, er arbeidet ved Sakshaug gamle kirke. Kirken gjennomgår en endring fra steinfasade tilbake til historisk hvitkalket utseende, et tiltak som ifølge pressemeldingen skal bidra til å bevare bygningen bedre. Selve prosjektet er finansiert gjennom Kirkebevaringsfondet, mens søknader, oppfølging og formidling om kirkens historie er avhengig av museumstilskuddet.
Fortidsminneforeningen sier kuttet også vil ramme tilbud til barn og unge og arbeidet med å føre kunnskap om kulturminnene videre. Dette setter foreningen i sammenheng med nasjonal beredskap: Frivillige følger med på kulturminner og tar ansvar for dem i lokalsamfunnene, men trenger faglig støtte.
– Beredskap handler både om å sikre bygningene og om å bevare kunnskapen om dem. Frivillige følger med og tar ansvar for kulturminnene i sine lokalsamfunn. Regjeringen kan ikke snakke varmt om frivillighet og beredskap og samtidig fjerne fagstøtten denne innsatsen trenger, sier Knutzen Knagenhjelm.
Foreningen viser til at Hopperstad stavkirke er en attraksjon i Vik i Sogn, og at tilskuddet blant annet brukes til å utvikle formidlingen av kulturminnet og historien. Ifølge pressemeldingen besøker tusenvis av turister stedet hvert år.
Også Stranges Stiftelse i Bergen bruker tilskuddet til formidling. Stiftelsen forteller historien om fattighuset fra 1700-tallet, blant annet gjennom lydsporet «Stemmer fra fattighuset». Prosjektet er muliggjort med støtte fra museumstilskuddet.
Fortidsminneforeningen oppgir at museumseiendommene hadde 230 000 besøkende i 2025, og beskriver museumsvirksomheten som en av landets best besøkte. Foreningen sier dette aktivitetsnivået hittil har vært mulig med det øremerkede tilskuddet på 5,6 millioner kroner, men at behovet for støtte er langt større.
Førsteprioriteten er å få de opprinnelige 5,6 millionene tilbake på statsbudsjettet. I tillegg fastholder foreningen kravet om en økning på seks millioner kroner i 2027 og en langsiktig, forutsigbar finansieringsordning.
– Vi forventer at alle partier som vil føre en troverdig kulturpolitikk og tar beredskap på alvor, setter av penger til å reversere kuttet i sine alternative statsbudsjetter, sier Knutzen Knagenhjelm.
Fortidsminneforeningen ber Stortingets flertall om at bevilgningen føres tilbake i statsbudsjettet. Foreningen opprettholder også kravet om seks millioner kroner i økt støtte i 2027 og en varig, forutsigbar finansiering.
– Vi ba om en nødvendig opptrapping. Regjeringens svar er å fjerne hele det eksisterende øremerkede museumstilskuddet på 5,6 millioner kroner. Dette rammer arbeidet med noen av Norges aller viktigste kulturminner, sier styreleder Trude Knutzen Knagenhjelm.
Museumstilskuddet har vært bevilget over statsbudsjettet siden 2016. Det kommer i tillegg til den ordinære støtten for frivillige organisasjoner. Ifølge Fortidsminneforeningen er bakgrunnen at organisasjonen har et betydelig ansvar for å forvalte og formidle kulturminner på vegne av fellesskapet.
Foreningen opplyser at den eier rundt 40 kulturminner, som den har reddet og forvaltet gjennom årene. Arbeidet går tilbake til organisasjonens etablering i 1844. Tautra klosterruin var den første eiendommen foreningen overtok, i 1845.
Regjeringens begrunnelse for å fjerne tilskuddet er ifølge pressemeldingen at museumsvirksomhet ikke hører hjemme i Klima- og miljødepartementet, der Fortidsminneforeningen er plassert som kulturminnevernorganisasjon.
– Hvis regjeringen vil flytte ansvaret mellom departementer, må finansieringen følge med. En varig løsning på sikt hjelper lite hvis fagmiljøet forsvinner før midlene er på plass, sier Knutzen Knagenhjelm.
Kuttet vil ifølge foreningen få følger for museumsarbeidet i flere deler av landet. I Vestland gjelder det blant annet Urnes stavkirke, som står på UNESCOs verdensarvliste, Borgund stavkirke og Hopperstad stavkirke i Sogn, samt Stranges Stiftelse i Bergen.
I Trøndelag trekker foreningen fram Steinvikholm slott, Sakshaug gamle kirke og klosterruiner. Også stavkirkene Torpo, Uvdal og Nore i Buskerud vil bli berørt.
I Balsfjord i Troms kan formidlingen av sjøsamisk historie ved småbruket Elvebakken stanse. Eiendommen er en del av arbeidet fram mot Nasjonaljubileet 2030, der stedet og den sjøsamiske kulturen formidles på nye måter. Foreningen sier videreføring av prosjektet blir umulig dersom museumstilskuddet faller bort.
– Dette er kulturminner som betyr svært mye for stedene de tilhører, og som Norge har et nasjonalt ansvar for å bevare. Vi trenger fagfolk som kan ivareta kulturminnene og formidle kunnskapen om dem. De frivillige kan ikke bære dette ansvaret alene, sier Knutzen Knagenhjelm.
De 5,6 millionene finansierer 3,7 museumsfaglige årsverk sentralt og to regionale halvstillinger. De ansatte støtter frivillige, utvikler formidling, dokumenterer eiendommene og følger opp det faglige arbeidet. De søker også prosjektmidler og følger opp bevaringstiltak.
Foreningen mener derfor at konsekvensene kan bli større enn bortfallet av selve driftsstøtten. Den viser til at fagansatte bidrar til å hente inn penger til bevaring og sørger for at tiltak blir planlagt og fulgt opp.
– Et kutt i driftsstøtten svekker også muligheten til å hente inn og bruke penger til selve bevaringsarbeidet. Noen må skrive søknadene, planlegge tiltakene og sørge for faglig oppfølging. Den jobben forsvinner ikke fordi regjeringen fjerner bevilgningen, sier Knutzen Knagenhjelm.
Et eksempel foreningen trekker fram, er arbeidet ved Sakshaug gamle kirke. Kirken gjennomgår en endring fra steinfasade tilbake til historisk hvitkalket utseende, et tiltak som ifølge pressemeldingen skal bidra til å bevare bygningen bedre. Selve prosjektet er finansiert gjennom Kirkebevaringsfondet, mens søknader, oppfølging og formidling om kirkens historie er avhengig av museumstilskuddet.
Fortidsminneforeningen sier kuttet også vil ramme tilbud til barn og unge og arbeidet med å føre kunnskap om kulturminnene videre. Dette setter foreningen i sammenheng med nasjonal beredskap: Frivillige følger med på kulturminner og tar ansvar for dem i lokalsamfunnene, men trenger faglig støtte.
– Beredskap handler både om å sikre bygningene og om å bevare kunnskapen om dem. Frivillige følger med og tar ansvar for kulturminnene i sine lokalsamfunn. Regjeringen kan ikke snakke varmt om frivillighet og beredskap og samtidig fjerne fagstøtten denne innsatsen trenger, sier Knutzen Knagenhjelm.
Foreningen viser til at Hopperstad stavkirke er en attraksjon i Vik i Sogn, og at tilskuddet blant annet brukes til å utvikle formidlingen av kulturminnet og historien. Ifølge pressemeldingen besøker tusenvis av turister stedet hvert år.
Også Stranges Stiftelse i Bergen bruker tilskuddet til formidling. Stiftelsen forteller historien om fattighuset fra 1700-tallet, blant annet gjennom lydsporet «Stemmer fra fattighuset». Prosjektet er muliggjort med støtte fra museumstilskuddet.
Fortidsminneforeningen oppgir at museumseiendommene hadde 230 000 besøkende i 2025, og beskriver museumsvirksomheten som en av landets best besøkte. Foreningen sier dette aktivitetsnivået hittil har vært mulig med det øremerkede tilskuddet på 5,6 millioner kroner, men at behovet for støtte er langt større.
Førsteprioriteten er å få de opprinnelige 5,6 millionene tilbake på statsbudsjettet. I tillegg fastholder foreningen kravet om en økning på seks millioner kroner i 2027 og en langsiktig, forutsigbar finansieringsordning.
– Vi forventer at alle partier som vil føre en troverdig kulturpolitikk og tar beredskap på alvor, setter av penger til å reversere kuttet i sine alternative statsbudsjetter, sier Knutzen Knagenhjelm.
Laget av ScaleFlow.
