Siste band i en split-gig med El Cuero var Spidergawd fra Trondheim. Mye lyd og et og et halvt bass-instrument ga massivt trøkk, barytonsax og metal. Rett og slett, en spennende musikalsk opplevelse.
Spidergawd på Kulturfabrikken i Kristiansund
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGitarist og vokalist i El Cuero, Brynjar Takle Ohr er også gitarist i Spidergawd, Et band med særpreg, det hersker det ingen tvil om. Kulturfabrikken var fylt opp med folk og rockere denne fredagen i januar. I tillegg til Brynjar fra Kristiansund består Spidergawd av fire musikere med en litt alternativ besetning. Saksofon og tungrock / metal er det ikke ofte man ser, eller hører.
Solid komp
De har to gitarer, bass, slagverk og saksofon. Saksofonen gir et særpreg i lydbildet, vi snakker da om barytonsaksofon. Rolf Martin Snustad spiller på den. Trommer, bass og barytonsaksofonen lager et solid komp i dette bandet. Det vil si at rytmeseksjonen er grunnlaget. Det er mørkt, seigt og tungt. Sammen blir de til en murvegg av lyd. Sammen med de to nevnte, er det Per Borten som er hovedvokalist, gitarist og frontfigur. Noen kjenner kanskje igjen navnet. Det stemmer det, hans bestefar var tidligere statsminister Per Borten. Det faller vel inn under kategorien fun-fact. Videre er Hallvard Gaardløs med på bass, og Kenneth Kapstad på trommer.
Inspirert av flere
Vi hører jo igjen, påvirkning fra historiske og legendariske band som Motorhead, Led Zeppelin, Black Sabbath. Det vil si de store fra sent 70 og tidlig 80 tall innenfor metal-verdenen. De ligger litt mellom skolene i Heavy Metal og Hard Rock. Der Motorhead, Led Zeppelin og Deep Purple er den ene skolen, og Black Sabbath, Judas Priest og senere band som Iron Maiden, Saxon, Diamond Head og Trash bølgen på 1980 tallet er den andre. Spidergawd henter litt likheter med Thin Lizzy også, med bruk av harmoniske flerstemte soloer. Jeg får litt følelsen av at de har hørt på Motorheads album «Another Perfact Day» fra 1983. Der ligger det en link også mellom Motorhead og Thin Lizzy. Siden de fikk med Brian Robertson på gitar, etter at han forlot nettopp Thin Lizzy. Et litt annerledes men knakende bra album fra Motorhead.
Det er viktig å ha sine gode inspirasjonskilder, noe annet ville jo vært oppsiktsvekkende, om ikke umulig.
Høyt Nivå
Men tilbake fra mine digresjoner, så holdt Spidergawd et høyt nivå, og spilte låter fra nær sagt hele sin katalog. Selvfølgelig satte Kristiansunds publikumet litt ekstra pris på at Brynjar sang sangen om Erik Raude. De var flere som sang, med Borten som hovedvokalist. Et meget bra bekjentskap totalt sett. Skal jeg sette fingeren på noe, er det at vokalen var litt utydelig. Noe man også kan merke på bandets album. Det er en personlig mening, og for ordens skyld må jeg påpeke at jeg selv er vokalist, men vokalen lå bak i lydbildet. Den kunne vi fått litt frem.
La nå ikke det legge en dempet på den totale opplevelsen. Dette var bra, og dette ser og hører vi gjerne flere ganger. Det er tøft at Kristiansund nå har scener til å ta imot alle musikk utrykk. Vi startet kvelden med Jazz på klubbscenen, og avsluttet med Metal på Byscenen. Den god kveld, der fellesnevneren er saksofon.
Gitarist og vokalist i El Cuero, Brynjar Takle Ohr er også gitarist i Spidergawd, Et band med særpreg, det hersker det ingen tvil om. Kulturfabrikken var fylt opp med folk og rockere denne fredagen i januar. I tillegg til Brynjar fra Kristiansund består Spidergawd av fire musikere med en litt alternativ besetning. Saksofon og tungrock / metal er det ikke ofte man ser, eller hører.
Solid komp
De har to gitarer, bass, slagverk og saksofon. Saksofonen gir et særpreg i lydbildet, vi snakker da om barytonsaksofon. Rolf Martin Snustad spiller på den. Trommer, bass og barytonsaksofonen lager et solid komp i dette bandet. Det vil si at rytmeseksjonen er grunnlaget. Det er mørkt, seigt og tungt. Sammen blir de til en murvegg av lyd. Sammen med de to nevnte, er det Per Borten som er hovedvokalist, gitarist og frontfigur. Noen kjenner kanskje igjen navnet. Det stemmer det, hans bestefar var tidligere statsminister Per Borten. Det faller vel inn under kategorien fun-fact. Videre er Hallvard Gaardløs med på bass, og Kenneth Kapstad på trommer.
Inspirert av flere
Vi hører jo igjen, påvirkning fra historiske og legendariske band som Motorhead, Led Zeppelin, Black Sabbath. Det vil si de store fra sent 70 og tidlig 80 tall innenfor metal-verdenen. De ligger litt mellom skolene i Heavy Metal og Hard Rock. Der Motorhead, Led Zeppelin og Deep Purple er den ene skolen, og Black Sabbath, Judas Priest og senere band som Iron Maiden, Saxon, Diamond Head og Trash bølgen på 1980 tallet er den andre. Spidergawd henter litt likheter med Thin Lizzy også, med bruk av harmoniske flerstemte soloer. Jeg får litt følelsen av at de har hørt på Motorheads album «Another Perfact Day» fra 1983. Der ligger det en link også mellom Motorhead og Thin Lizzy. Siden de fikk med Brian Robertson på gitar, etter at han forlot nettopp Thin Lizzy. Et litt annerledes men knakende bra album fra Motorhead.
Det er viktig å ha sine gode inspirasjonskilder, noe annet ville jo vært oppsiktsvekkende, om ikke umulig.
Høyt Nivå
Men tilbake fra mine digresjoner, så holdt Spidergawd et høyt nivå, og spilte låter fra nær sagt hele sin katalog. Selvfølgelig satte Kristiansunds publikumet litt ekstra pris på at Brynjar sang sangen om Erik Raude. De var flere som sang, med Borten som hovedvokalist. Et meget bra bekjentskap totalt sett. Skal jeg sette fingeren på noe, er det at vokalen var litt utydelig. Noe man også kan merke på bandets album. Det er en personlig mening, og for ordens skyld må jeg påpeke at jeg selv er vokalist, men vokalen lå bak i lydbildet. Den kunne vi fått litt frem.
La nå ikke det legge en dempet på den totale opplevelsen. Dette var bra, og dette ser og hører vi gjerne flere ganger. Det er tøft at Kristiansund nå har scener til å ta imot alle musikk utrykk. Vi startet kvelden med Jazz på klubbscenen, og avsluttet med Metal på Byscenen. Den god kveld, der fellesnevneren er saksofon.
