Gangar sitt nye album «Dreng» slippes i morgen, fredag 10. april 2026. Albumet tar folk-rockbandet Gangar et modig steg inn i en ny musikalsk epoke. Albumet er en oppfølger til debutplaten «Stubb», men viser en mer ambisiøs og kompromissløs tilnærming til et genuint eget uttrykk. Gangar viser en tydelig og målbestemt progresjon i sitt uttrykk.
Albumcoveret. Maleri av Kenneth Lien Design: Mikkel Brændsrød Bjørneboe
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement«Stubb» var som et debutalbum ofte er, en utgivelse for å etablere bandets musikalske univers. Det har, i dette tilfellet, en noe tradisjonell tilnærming til folkemusikk. Det nye albumet «Dreng» er mer ambisiøst og kompromissløst, med en tydeligere integrasjon av ulike sjangere som rock, prog og metal. La meg med en gang slå fast at dette er et spennende album.
Bandet bruker hardingfela som drivkraft, og skaper en eksplosiv folkrock-fest der tradisjon møter virtuositet. Albumet inneholder flere gjesteartister fra øvre sjikt, navn som er Egil Hegerberg (Bare Egil), Tuva Syvertsen, Synnøve Brøndbo Plassen, og Martin Steinum Brun med på vokal. Karl Seglem bidrar med bukkehorn, og Ingrid Lingaas Fossum tilfører langeleik, bidrar til å gi albumet en rikere, og større lyd bilde.
Åpningssporet «Fjukan Rjukan» er en drivende metal låt, men alternativ instrumentering og folkemusikk instrumenter. Dette gir en egen unik klang. Synnøve Brøndbo Plassen har vokalen her, og med langeleik og hardingfele, er dette folkmetal med driv. Kan beskrives som «Brudeferden i Hardanger» i metal bekledning, om jeg skal forsøke å være billedlig. I tillegg til spor av saksofon i låten blir dette et mektig, men allsidig lydbilde. Selv har jeg en allsidig musikalsk smak, med trygt grunnlag i tradisjonell metal. På den bakgrunn liker jeg veldig godt det jeg hører her. Om jeg skal bruke meg selv som et illusjons instrumet. Denne burde ha enormt hit potensial.
Neste låt er instrumental. Her bærer fela melodi stemmen. Det fungerer bra, og løfter frem gitaren når den kommer til sitt solo moment. At folkemusikk og rock passer sammen vet vi, ikke bare norsk folkemusikk, men stort sett fra hele planeten. Tenk på band som Skyclad, Sepultura i regnskogen med «Roots», og på våre hjemlige markeder med navn som Veslefrikk og Gåte. Norge er jo selvfølgelig store på folkemusikk og nasjonalromantikk. Nå er vi også store på metal. Den er ofte mørk, men det er den ikke her. Her er den mer tro mot Heavy Metal, av mer tradisjonell dimensjon. Det sagt, så kler de forskjellige utrykken til Gangar fortreffelig hverandre godt.
«Murukleiven II» er neste kapitel på albumet. Her kommer en velkjent stemme på vokalen. Tuva Syvertsen har vokalansvaret på denne. Noe hun tar godt vare på. En tradisjonell liten trad vise, gone Rock n’ roll. Dette er noe Gangar er gode på. Ja det blir fort et varemerke.
Etter et kort stykke «Hvem Karl Seglem Foruten Vind», en kort instrumental snutt, eller stemnings setter, kommer «Bom Bom». Den er sluppet som singel tildligere og er en fengende låt med stev. I det hele tatt svinger det godt gjennom albumet. Driv er en passe betegnelse. «Eg er liten» synger Bare Egil, Egil Hegerberg. Her viser han sammen med Gangar at han musiker og ikke bare en komiker. I god norsk tradisjon med andre, musikalske klovner, før han.
Tunge Hallingkast og Ingrid Lingaas Fossum er tilbake på Langeleik. En fest av en låt. Folkemusikk preget bidrar til repetative metal riff, du verden som disse to uttrykkene utfyller hverandre. «Fire in the hole», er en kort låt, der metal utrykket dominerer folkemusikken. En kort men fet låt. Dette før «Marta Johannes» der folkemusikken er øverst i lydbildet i første del av låten, før saksofonen kommer dansende inn i siste halvdel av låten.
Man kan ikke lage et album, med såpass folkemusikk preg. Uten en real «Bånsull». Her er Synnøve Brøndbo Plassen med på vokal igjen, det gir låten ytterligere driv over seg. Den går naturlig over i neste låt, der folkemusikk instrumenteringen leker med saksofonen og byr oss opp til dans i «Vossavalsen»
Dreng utforsker et bredt spekter av stil arter. Spor som «Eg er liten», «Stabb marsj», og «Murukleiven II» er tradisjonelle låter, mens «Bom Bom» og «Marta Johannes» strekker seg mot nyere uttrykk. Albumets åpningslåt «Fjukan Rjukan» oppsummerer hele Gangars stilbredde i ett kraftfullt anslag.
Noe av det jeg ser etter i nye utgivelser fra et band, er progresjon. Dermed også et bevist inntrykk om hvor de vil videre. Fra tidligere utgivelser viser Gangar en tydelig progresjon og en vilje til å utvikle seg.
Gangar viser med Dreng at folkemusikk kan være både rå, rocka og uhøytidlig friskt. Albumet er en hyllest til norske tradisjoner. Det er også et bevis på at tradisjon og moderne uttrykk kan gå hånd i hånd. Jeg har ingen utfordringer med å anbefale «Dreng» med Gangar. Det er bra Applausen ikke bruker enkle tabloide uttrykk som terninger. For her måtte vi gått til Monopol eller til og med Yatsy for å dekke dette albumet.
Release: 10/04/26
Artist: Gangar
Tittel: Dreng
Mattias Truell Thedens – Fele og Hardingfele
Oskar Goedvriend Lindberget – Alt og Baryton Saksofon
Richard Max – Gitar
Jonas Thrana Jensen – Bass
Henrik Dullum – Trommer
Ingrid Lindaas Fossum – Langeleik (Spor 1, 7, 11)
Karl Seglem – Rams Horn (Spor 4, 5, 12)
Erlend Viken – Hardanger d’amore (Spor 7, 11)
Synnøve Brøndbo Plassen – Vokal (Spor 1, 5, 10, 12)
Martin Steinum Brun – Vokal (Spor 3, 5, 10, 12)
Tuva Syvertsen – Vokal (Spor 3)
Egil Hegerberg – Vokal (Spor 6)
Produsert av Håkon Iversen, med Simon Jackman som tekniker.
Martin Selen har mikset, og Morgan Nicolaysen har mastret.
Innspillingen fant sted i Kapsel Studio, Oslo.
På albumcoveret er det et spesiallaget maleri signert Kenneth Lien.
«Stubb» var som et debutalbum ofte er, en utgivelse for å etablere bandets musikalske univers. Det har, i dette tilfellet, en noe tradisjonell tilnærming til folkemusikk. Det nye albumet «Dreng» er mer ambisiøst og kompromissløst, med en tydeligere integrasjon av ulike sjangere som rock, prog og metal. La meg med en gang slå fast at dette er et spennende album.
Bandet bruker hardingfela som drivkraft, og skaper en eksplosiv folkrock-fest der tradisjon møter virtuositet. Albumet inneholder flere gjesteartister fra øvre sjikt, navn som er Egil Hegerberg (Bare Egil), Tuva Syvertsen, Synnøve Brøndbo Plassen, og Martin Steinum Brun med på vokal. Karl Seglem bidrar med bukkehorn, og Ingrid Lingaas Fossum tilfører langeleik, bidrar til å gi albumet en rikere, og større lyd bilde.
Åpningssporet «Fjukan Rjukan» er en drivende metal låt, men alternativ instrumentering og folkemusikk instrumenter. Dette gir en egen unik klang. Synnøve Brøndbo Plassen har vokalen her, og med langeleik og hardingfele, er dette folkmetal med driv. Kan beskrives som «Brudeferden i Hardanger» i metal bekledning, om jeg skal forsøke å være billedlig. I tillegg til spor av saksofon i låten blir dette et mektig, men allsidig lydbilde. Selv har jeg en allsidig musikalsk smak, med trygt grunnlag i tradisjonell metal. På den bakgrunn liker jeg veldig godt det jeg hører her. Om jeg skal bruke meg selv som et illusjons instrumet. Denne burde ha enormt hit potensial.
Neste låt er instrumental. Her bærer fela melodi stemmen. Det fungerer bra, og løfter frem gitaren når den kommer til sitt solo moment. At folkemusikk og rock passer sammen vet vi, ikke bare norsk folkemusikk, men stort sett fra hele planeten. Tenk på band som Skyclad, Sepultura i regnskogen med «Roots», og på våre hjemlige markeder med navn som Veslefrikk og Gåte. Norge er jo selvfølgelig store på folkemusikk og nasjonalromantikk. Nå er vi også store på metal. Den er ofte mørk, men det er den ikke her. Her er den mer tro mot Heavy Metal, av mer tradisjonell dimensjon. Det sagt, så kler de forskjellige utrykken til Gangar fortreffelig hverandre godt.
«Murukleiven II» er neste kapitel på albumet. Her kommer en velkjent stemme på vokalen. Tuva Syvertsen har vokalansvaret på denne. Noe hun tar godt vare på. En tradisjonell liten trad vise, gone Rock n’ roll. Dette er noe Gangar er gode på. Ja det blir fort et varemerke.
Etter et kort stykke «Hvem Karl Seglem Foruten Vind», en kort instrumental snutt, eller stemnings setter, kommer «Bom Bom». Den er sluppet som singel tildligere og er en fengende låt med stev. I det hele tatt svinger det godt gjennom albumet. Driv er en passe betegnelse. «Eg er liten» synger Bare Egil, Egil Hegerberg. Her viser han sammen med Gangar at han musiker og ikke bare en komiker. I god norsk tradisjon med andre, musikalske klovner, før han.
Tunge Hallingkast og Ingrid Lingaas Fossum er tilbake på Langeleik. En fest av en låt. Folkemusikk preget bidrar til repetative metal riff, du verden som disse to uttrykkene utfyller hverandre. «Fire in the hole», er en kort låt, der metal utrykket dominerer folkemusikken. En kort men fet låt. Dette før «Marta Johannes» der folkemusikken er øverst i lydbildet i første del av låten, før saksofonen kommer dansende inn i siste halvdel av låten.
Man kan ikke lage et album, med såpass folkemusikk preg. Uten en real «Bånsull». Her er Synnøve Brøndbo Plassen med på vokal igjen, det gir låten ytterligere driv over seg. Den går naturlig over i neste låt, der folkemusikk instrumenteringen leker med saksofonen og byr oss opp til dans i «Vossavalsen»
Dreng utforsker et bredt spekter av stil arter. Spor som «Eg er liten», «Stabb marsj», og «Murukleiven II» er tradisjonelle låter, mens «Bom Bom» og «Marta Johannes» strekker seg mot nyere uttrykk. Albumets åpningslåt «Fjukan Rjukan» oppsummerer hele Gangars stilbredde i ett kraftfullt anslag.
Noe av det jeg ser etter i nye utgivelser fra et band, er progresjon. Dermed også et bevist inntrykk om hvor de vil videre. Fra tidligere utgivelser viser Gangar en tydelig progresjon og en vilje til å utvikle seg.
Gangar viser med Dreng at folkemusikk kan være både rå, rocka og uhøytidlig friskt. Albumet er en hyllest til norske tradisjoner. Det er også et bevis på at tradisjon og moderne uttrykk kan gå hånd i hånd. Jeg har ingen utfordringer med å anbefale «Dreng» med Gangar. Det er bra Applausen ikke bruker enkle tabloide uttrykk som terninger. For her måtte vi gått til Monopol eller til og med Yatsy for å dekke dette albumet.
Release: 10/04/26
Artist: Gangar
Tittel: Dreng
Mattias Truell Thedens – Fele og Hardingfele
Oskar Goedvriend Lindberget – Alt og Baryton Saksofon
Richard Max – Gitar
Jonas Thrana Jensen – Bass
Henrik Dullum – Trommer
Ingrid Lindaas Fossum – Langeleik (Spor 1, 7, 11)
Karl Seglem – Rams Horn (Spor 4, 5, 12)
Erlend Viken – Hardanger d’amore (Spor 7, 11)
Synnøve Brøndbo Plassen – Vokal (Spor 1, 5, 10, 12)
Martin Steinum Brun – Vokal (Spor 3, 5, 10, 12)
Tuva Syvertsen – Vokal (Spor 3)
Egil Hegerberg – Vokal (Spor 6)
Produsert av Håkon Iversen, med Simon Jackman som tekniker.
Martin Selen har mikset, og Morgan Nicolaysen har mastret.
Innspillingen fant sted i Kapsel Studio, Oslo.
På albumcoveret er det et spesiallaget maleri signert Kenneth Lien.
Nyåpningen av Caroline Kino i Kristiansund, som nå driftes av Trondheim Kino, var en fin opplevelse. Den markerte en aldri så liten milepæl for filmopplevelser i regionen. Gjennom en god kombinasjon av teknologiske oppgraderinger og et samarbeid med kulturkommunen Kristiansund, har kinoen blitt et moderne tilholdssted for gode filmopplevelser.
Laget av ScaleFlow.
