Den vitenskapelige kartleggingen viser at det står stadig dårligere til med den globale naturen, noe som utfordrer både internasjonale avtaler og nasjonale prioriteringer.

Dramatisk nedgang over fem tiår

Målingene som strekker seg over det siste halve århundret, tegner et alvorlig bilde av tingenes tilstand i naturen. I gjennomsnitt har verdens dyrearter blitt redusert med 73 prosent de siste 50 årene. Dette innebærer at et økende antall arter i dag strever med å opprettholde levedyktige populasjoner i sine naturlige habitater.

Den omfattende krisen skyldes i hovedsak menneskelig påvirkning på miljøet. De primære årsakene til at artene sliter med å overleve i områder der de tidligere levde naturlig, er identifisert som ødelagte leveområder, overhøsting, menneskelig introduksjon av fremmede arter, forurensning og klimaendringer.

Genetikken og økosystemenes funksjon

Når populasjoner av dyr svinner hen, får det dype biologiske konsekvenser for naturens stabilitet. Biolog og seniorrådgiver for naturmangfold i WWF Verdens naturfond, Sverre Lundemo, utdyper de faglige realitetene bak tallene på følgende måte:

– Når en bestand reduseres eller forsvinner, mister vi genetisk mangfold som er nødvendig for artens overlevelse. Det blir innavl. Hver bestand har en viktig funksjon i økosystemet de er en del av, og de bidrar til naturgoder som mat, rent vann, medisin, pollinering og klimaregulering.

Kritiske mangler i norsk politikk

Rapporten belyser også situasjonen i en norsk kontekst, der arealendringer fremheves som den mest kritiske faktoren for naturtapet. Det slås fast at ødelagte eller oppsplittede leveområder utgjør den største enkeltårsaken til nedgangen i dyrebestander, og at Norge har et betydelig forbedringspotensial på dette feltet.

Avdelingsleder for klima og natur i WWF Verdens naturfond, Eirik Lindebjerg, retter i denne sammenheng en direkte kritikk mot innretningen av det nasjonale statsbudsjettet og manglende oppfølging av internasjonale forpliktelser:

– Det er bare vi mennesker som har skylden og som kan snu utviklingen. Dessverre reflekterer årets forslag til statsbudsjett et skuffende lavt ambisjonsnivå. Med kutt i tiltak mot naturtap er vi langt ifra å nå det globale målet om 30 prosent vern av naturen vår innen 2030.

Internasjonale resultater og teknologisk omstilling

Selv om hovedtendensen er negativ, viser datagrunnlaget at langsiktig og målrettet miljøarbeid gir målbare resultater på globalt nivå. Blant lyspunktene som trekkes frem, er utviklingen for grønn havskilpadde. Som den første havskilpaddearten noensinne ble den i 2025 flyttet fra kategorien «sterkt truet» til «livskraftig» på den internasjonale rødlista. Dette resultatet ble oppnådd etter 50 år med koordinert innsats i rundt 80 land der havskilpaddene legger egg. Et annet eksempel er den globale tigerbestanden, som opplevde en økning på 70 prosent fra 2010 til 2025 som følge av målrettet bevaringsinnsats.

I tillegg til de spesifikke artsbevaringsprosjektene peker rapporten på at markedet for fornybar energi nærmer seg et positivt vippepunkt. Eirik Lindebjerg viser til den teknologiske utviklingen innen energisektoren som en nøkkel til nødvendig omstilling, og etterlyser handling fra norske myndigheter:

– «Den tidligere nisjen solenergi for eksempel, er nå den billigste energikilden i mange land og kapasiteten dobles hvert år. Her har vi i Norge mye å gå på når det gjelder å omstille oss bort fra avhengighet av olje og gass.»

Miljøorganisasjonens overordnede mandat forblir uendret i møte med de vitenskapelige funnene. Som en av verdens største miljøorganisasjoner, med eksperter i mer enn hundre land, arbeider WWF kontinuerlig for å stanse tap av natur og arter, bremse klimaendringene og etablere rammeverk der mennesker lever i harmoni med naturen.

‍