Kinodokumentaren «Havfolket» har spilt for utsolgte saler over hele landet i premierehelgen, ifølge distributøren.

Mange nordmenn har et forhold til kystliv – og kultur. Foto: Norsk filmdistribusjon / Handout / NTB
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– Vi er veldig fornøyde med åpningshelgen og den fantastiske responsen filmen har fått, både fra publikum og anmeldere, sier daglig leder Linn Barholt i Norsk filmdistribusjon.
7805 kinogjengere benket seg for å se dokumentaren, ifølge Kino toppen. Det gir sjetteplass – noe som er solid for en dokumentar. Ifølge Barholt må man tilbake til «Ibelin» i 2024 for bedre åpningshelg tall.
Åpningstallene mener hun bekrefter at filmen treffer bredt, og at kinopublikum har stor appetitt på dokumentarfilmer med tydelig forankring i norsk virkelighet og kultur.

Hyller kystlivet
«Havfolket» er ifølge omtalen «en nostalgisk, vittig og ellevill hyllest til livet langs norskekysten, og folket som har klort seg fast på øyer, holmer og i fiskevær i uminnelige tider».
Regissørene Elin Sander, Elisabeth Kleppe og Henrik Hylland Uhlving har lett opp en hærskare arkivklipp fra de siste 100 årene og satt dem sammen – for å skildre kystkulturen som binder Norge sammen.
– Film var luksus
– Film var luksusgode i gamle dager, sa Kleppe på Filmvåren da hun presenterte dokumentaren, som er satt sammen av mange fragmenter.
– Det var som å bygge et fire etasjes hus av fyrstikker! sammenlignet hun det med. Å se i filmen er nemlig ubetalelige glimt fra hverdagsliv blant annet på Stord så vel som krigsarkivopptak – av brenningen av Finnmark under andre verdenskrig. Også gjenoppbyggingen og starten på oljeeventyret er om bord.
Men den formidler ikke bare tradisjoner, men også utfordringer og en livsform i endring, heter det videre. For med i dokumentaren høres intervjuer og både gammel og ny musikk, med forteller stemmer som Halvdan Sivertsen, Trude Drevland og Moddi.
– Noe universelt
– Det er en film å snakke om, mente Elisabeth Kleppe, som på forhånd spådde at «Havfolket» ikke bare ville slå an i Norge – men også kan gjøre det i andre havnasjoner.
– Det er noe universelt over den. En slik arkivbasert film er en unik for dokumentasjon av vår historie. Filmarkiv bør løftes enda mer opp i den offentlige filmfortellingen.
Anmelderne har sagt sitt. Blant annet beskrev Bergens Tidende filmen som «en ektefølt hyllest til menneskene som befolker kysten». «Havfolket» var del av en svært dokumentarsterk vår på kinoenes program, og var første film ut med premiere sist helg.
– Vi hadde høye forventninger, og tro på at dette kunne bli årets mest sette dokumentarfilm. Selv om det kommer mange sterke dokumentarer på kino i løpet av 2026, skal det bli vanskelig å slå «Havfolket», sier Barholt i Norsk filmdistribusjon.
(©NTB)
– Vi er veldig fornøyde med åpningshelgen og den fantastiske responsen filmen har fått, både fra publikum og anmeldere, sier daglig leder Linn Barholt i Norsk filmdistribusjon.
7805 kinogjengere benket seg for å se dokumentaren, ifølge Kino toppen. Det gir sjetteplass – noe som er solid for en dokumentar. Ifølge Barholt må man tilbake til «Ibelin» i 2024 for bedre åpningshelg tall.
Åpningstallene mener hun bekrefter at filmen treffer bredt, og at kinopublikum har stor appetitt på dokumentarfilmer med tydelig forankring i norsk virkelighet og kultur.

Hyller kystlivet
«Havfolket» er ifølge omtalen «en nostalgisk, vittig og ellevill hyllest til livet langs norskekysten, og folket som har klort seg fast på øyer, holmer og i fiskevær i uminnelige tider».
Regissørene Elin Sander, Elisabeth Kleppe og Henrik Hylland Uhlving har lett opp en hærskare arkivklipp fra de siste 100 årene og satt dem sammen – for å skildre kystkulturen som binder Norge sammen.
– Film var luksus
– Film var luksusgode i gamle dager, sa Kleppe på Filmvåren da hun presenterte dokumentaren, som er satt sammen av mange fragmenter.
– Det var som å bygge et fire etasjes hus av fyrstikker! sammenlignet hun det med. Å se i filmen er nemlig ubetalelige glimt fra hverdagsliv blant annet på Stord så vel som krigsarkivopptak – av brenningen av Finnmark under andre verdenskrig. Også gjenoppbyggingen og starten på oljeeventyret er om bord.
Men den formidler ikke bare tradisjoner, men også utfordringer og en livsform i endring, heter det videre. For med i dokumentaren høres intervjuer og både gammel og ny musikk, med forteller stemmer som Halvdan Sivertsen, Trude Drevland og Moddi.
– Noe universelt
– Det er en film å snakke om, mente Elisabeth Kleppe, som på forhånd spådde at «Havfolket» ikke bare ville slå an i Norge – men også kan gjøre det i andre havnasjoner.
– Det er noe universelt over den. En slik arkivbasert film er en unik for dokumentasjon av vår historie. Filmarkiv bør løftes enda mer opp i den offentlige filmfortellingen.
Anmelderne har sagt sitt. Blant annet beskrev Bergens Tidende filmen som «en ektefølt hyllest til menneskene som befolker kysten». «Havfolket» var del av en svært dokumentarsterk vår på kinoenes program, og var første film ut med premiere sist helg.
– Vi hadde høye forventninger, og tro på at dette kunne bli årets mest sette dokumentarfilm. Selv om det kommer mange sterke dokumentarer på kino i løpet av 2026, skal det bli vanskelig å slå «Havfolket», sier Barholt i Norsk filmdistribusjon.
(©NTB)

Den 25. september vil Kulturfabrikken i Kristiansund være vertskap for en ny musikalsk opplevelse når Kristofer Hivju. Kanskje mest kjent for sin rolle i Game of Thrones. Han inntar scenen med sitt band, HIVJU and The Garbage KING. Samarbeidet mellom Hivju og produsent Olav Lystrup har resultert i en akustisk turné, der de presenterer musikken i sitt mest nakne og direkte format.

Den kjente pianisten Leif Ove Andsnes og hans søster, vokalisten Solveig Andsnes, annonserer stolt sitt første samarbeid med singelen «Du skal ikkje sova bort sumarnatta», som slippes den 20. mars 2026. Dette er den andre singelen fra Leif Ove Andsnes’ kommende album Geirr Tveitt.

Hauk Lillesal på Normoria var stedet for en bemerkelsesverdig forestilling den 8. mars. Der Siri Jøntvedt presenterte sitt verk «50 Ways to Leave a Shape». Denne fysiske forestillingen, som kombinerte film, bilder, sang og multimedia, ble en sterk fremstilling av fysiske utfordringer, og Jøntvedts bevegelser fargela rommet på en gripende måte.