CELIINs «Where’s the Village?» tar utgangspunkt i et spørsmål som er enkelt å stille, men vanskelig å besvare: Hva skjer med fellesskapet når vi stadig oftere befinner oss i hver våre informasjonsstrømmer og virkeligheter? Singelen presenteres som en varm solidaritetshymne med en mørkere undertone. Den vil ikke bare beskrive avstanden mellom mennesker, men også lete etter handlingene som kan bygge bro over den.
Artwork, Wheres the village / Indigoboom
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementUtgangspunktet er det velkjente uttrykket «It takes a village to raise a child». Dette er en påminnelse om at omsorg og oppdragelse ikke bare er den enkeltes ansvar. CELIIN snur formuleringen til et spørsmål om vår egen tid: Hvem utgjør landsbyen når de felles rommene blir færre?
Vi er tilkoblet, men deler ikke nødvendigvis de samme nyhetene, referansene eller øyeblikkene. CELIIN beskriver savnet etter felles holdepunkter og sier at vi lever i «hver våre små universer». Hun peker særlig på de personlige nyhetsstrømmene og på følelsen av at færre ting skjer samtidig for mange mennesker.
– Vi lever jo ikke kronologisk lenger!
Slik setter CELIIN ord på en tydelig spenning i låtens idé. Alt kan være tilgjengelig når det passer oss, men den fleksibiliteten kan også gjøre det vanskeligere å oppleve noe sammen. Hun omtaler utviklingen som både fantastisk og bekymringsfull, og trekker fram det siste store talkshowets forsvinning fra skjermen som et symbol på at de felles referansepunktene er blitt færre.
CELIIN viser også til øyeblikk der mange mennesker likevel samles om den samme følelsen. Hun trekker fram fotball-VM, som ga henne en opplevelse av felles begeistring, og sorgen etter kongens bortgang. Hendelsene var forskjellige, men begge synliggjorde, slik hun ser det, at fellesskapet fortsatt finnes.
– To vidt forskjellige hendelser, men begge minnet meg på at fellesskapet fortsatt finnes.
Kontrasten mellom de store, nasjonale øyeblikkene og hverdagslivet er sentral. Slike begivenheter kan samle mennesker på tvers av vanlige skillelinjer, men de skjer sjelden. «Where’s the Village?» retter derfor oppmerksomheten mot det mindre synlige: de daglige handlingene som gjør at fellesskapet ikke bare oppstår i korte glimt, men også kan holdes levende over tid. Det er en lovende dreining. «Landsbyen» blir ikke bare et nostalgisk bilde på en tid da alle så det samme programmet eller fulgte de samme nyhetene. Hva gjør vi for hverandre når ingen større begivenhet automatisk samler oss?
CELIIN, artistnavnet til Celine Zeplin, beskrives som en norsk artist og låtskriver som forener filmatisk pop og rock med teatralsk historiefortelling og et tydelig visuelt univers. Kontraster står sentralt i arbeidet hennes. Det vakre møter det makabre, mens humor og humør gir plass til alvor.
Bak artistprosjektet har Zeplin en omfattende karriere som artist, låtskriver, vokalist og produsent. Utgivelser hun har medvirket på, skal ha over 130 millioner avspillinger og visninger på Spotify og YouTube. Hun skriver også for det internasjonale markedet, med låtskriverkrediteringer for blant andre HYO og TAEYEON gjennom SM Entertainment. I tillegg har hun samarbeidet med komponister som Michael Levine, kjent for arbeid med Hollywood-produksjoner som The Dark Knight.
Karrieren begynte i barndommen. Zeplin har gitt ut fire album, solgt over 100 000 fysiske eksemplarer og holdt hundrevis av konserter. Hun har også arbeidet som profil for Disney Channel Scandinavia og deltatt i NRKs «Stjernekamp».
Etter singlene «ICON» og «Oh, to Be a Doll» viser «Where’s the Village?» ifølge omtalen en ny side av prosjektet. Her skal det teatralske møte det jordnære, mens norsk visetradisjon smelter sammen med storslått pop. Det er en interessant retning for en artist som ellers forbindes med tydelige kontraster og et visuelt markert uttrykk: Fellesskapstemaet krever nærhet og gjenkjennelse, men trenger ikke å gi avkall på det dramatiske.
En flott låt faktisk alle kan like. Den har rytme og godt arrangement, et klassisk pop driv med sjarm. Teksten har et budskap som bærer frem en bekymring, man våkner av «Mye vil ha mer» det en norsk setning hopper inn i en ellers engelskspråklig sang. CELIIN har en sterk og kraftig stemme som bærer frem budskapet med ære. Hun mener det hun synger, og stiller seg bak spørsmålene om samling og empati i samfunnet. Dette er hyggelig med retningsbestemt samfunnskritikk, båret frem av behagelig musikk og en sterk stemme. En låt flere, definitivt bør høre på.
Utgangspunktet er det velkjente uttrykket «It takes a village to raise a child». Dette er en påminnelse om at omsorg og oppdragelse ikke bare er den enkeltes ansvar. CELIIN snur formuleringen til et spørsmål om vår egen tid: Hvem utgjør landsbyen når de felles rommene blir færre?
Vi er tilkoblet, men deler ikke nødvendigvis de samme nyhetene, referansene eller øyeblikkene. CELIIN beskriver savnet etter felles holdepunkter og sier at vi lever i «hver våre små universer». Hun peker særlig på de personlige nyhetsstrømmene og på følelsen av at færre ting skjer samtidig for mange mennesker.
– Vi lever jo ikke kronologisk lenger!
Slik setter CELIIN ord på en tydelig spenning i låtens idé. Alt kan være tilgjengelig når det passer oss, men den fleksibiliteten kan også gjøre det vanskeligere å oppleve noe sammen. Hun omtaler utviklingen som både fantastisk og bekymringsfull, og trekker fram det siste store talkshowets forsvinning fra skjermen som et symbol på at de felles referansepunktene er blitt færre.
CELIIN viser også til øyeblikk der mange mennesker likevel samles om den samme følelsen. Hun trekker fram fotball-VM, som ga henne en opplevelse av felles begeistring, og sorgen etter kongens bortgang. Hendelsene var forskjellige, men begge synliggjorde, slik hun ser det, at fellesskapet fortsatt finnes.
– To vidt forskjellige hendelser, men begge minnet meg på at fellesskapet fortsatt finnes.
Kontrasten mellom de store, nasjonale øyeblikkene og hverdagslivet er sentral. Slike begivenheter kan samle mennesker på tvers av vanlige skillelinjer, men de skjer sjelden. «Where’s the Village?» retter derfor oppmerksomheten mot det mindre synlige: de daglige handlingene som gjør at fellesskapet ikke bare oppstår i korte glimt, men også kan holdes levende over tid. Det er en lovende dreining. «Landsbyen» blir ikke bare et nostalgisk bilde på en tid da alle så det samme programmet eller fulgte de samme nyhetene. Hva gjør vi for hverandre når ingen større begivenhet automatisk samler oss?
CELIIN, artistnavnet til Celine Zeplin, beskrives som en norsk artist og låtskriver som forener filmatisk pop og rock med teatralsk historiefortelling og et tydelig visuelt univers. Kontraster står sentralt i arbeidet hennes. Det vakre møter det makabre, mens humor og humør gir plass til alvor.
Bak artistprosjektet har Zeplin en omfattende karriere som artist, låtskriver, vokalist og produsent. Utgivelser hun har medvirket på, skal ha over 130 millioner avspillinger og visninger på Spotify og YouTube. Hun skriver også for det internasjonale markedet, med låtskriverkrediteringer for blant andre HYO og TAEYEON gjennom SM Entertainment. I tillegg har hun samarbeidet med komponister som Michael Levine, kjent for arbeid med Hollywood-produksjoner som The Dark Knight.
Karrieren begynte i barndommen. Zeplin har gitt ut fire album, solgt over 100 000 fysiske eksemplarer og holdt hundrevis av konserter. Hun har også arbeidet som profil for Disney Channel Scandinavia og deltatt i NRKs «Stjernekamp».
Etter singlene «ICON» og «Oh, to Be a Doll» viser «Where’s the Village?» ifølge omtalen en ny side av prosjektet. Her skal det teatralske møte det jordnære, mens norsk visetradisjon smelter sammen med storslått pop. Det er en interessant retning for en artist som ellers forbindes med tydelige kontraster og et visuelt markert uttrykk: Fellesskapstemaet krever nærhet og gjenkjennelse, men trenger ikke å gi avkall på det dramatiske.
En flott låt faktisk alle kan like. Den har rytme og godt arrangement, et klassisk pop driv med sjarm. Teksten har et budskap som bærer frem en bekymring, man våkner av «Mye vil ha mer» det en norsk setning hopper inn i en ellers engelskspråklig sang. CELIIN har en sterk og kraftig stemme som bærer frem budskapet med ære. Hun mener det hun synger, og stiller seg bak spørsmålene om samling og empati i samfunnet. Dette er hyggelig med retningsbestemt samfunnskritikk, båret frem av behagelig musikk og en sterk stemme. En låt flere, definitivt bør høre på.
Laget av ScaleFlow.
