Rapporten retter et kritisk søkelys mot hvordan sportsjournalister over hele Europa utsettes for trusler, netthat og restriktive akkrediteringssystemer. Særlig det pågående fotball-VM, som arrangeres på tvers av tre land, trekkes frem som et ferskt eksempel på de logistiske og institusjonelle hindringene som legger bånd på pressens frie arbeid.

Begrensninger under fotball-VM

Den uavhengige journalistikken i idretten står overfor en markant profesjonalisering av barrierer. I rapporten pekes det spesifikt på utfordringer knyttet til restriktive akkrediteringsordninger og en tiltakende kontroll fra kommersielle rettighetshavere. Dette skaper en situasjon der journalister hindres i å utføre sitt samfunnsoppdrag under store mesterskap. Særlig kompleksiteten rundt organiseringen av årets fotball-VM belyser hvordan rammene for den frie journalistikken strammes inn.

I forbindelse med fremleggelsen av rapporten i Strasbourg uttalte Tone Wilhelmsen Trøen følgende om journalistenes rolle som uavhengige observatører i idrettsverdenen:

– Journalister er vaktbikkjer, også i idretten. De avslører korrupsjon, setter søkelys på kritikkverdige forhold og holder maktpersoner ansvarlige. Likevel utsettes altfor mange journalister for trusler, netthat og press om å holde kjeft. Rettferdig idrett og ufri presse går ikke sammen.

Krav om uhindret tilgang

Et sentralt premiss i rapporten som ble presentert for Europarådet, er at idretten ikke kan operere i et vakuum på siden av det øvrige samfunnet. Fordi sektoren forvalter enorme økonomiske verdier og besitter betydelig politisk kapital, må de samme demokratiske prinsippene for innsyn gjelde her som i andre samfunnsinstitusjoner.

Ifølge rapporten er det avgjørende at pressen sikres stabil og forutsigbar tilgang til både utøverne, organisasjonene og selve arrangementene. Trøen understreker at dette handler om idrettens egen eksistensberettigelse og publikums tillit:

– Idrettens troverdighet avhenger av at journalister kan gjøre jobben sin fritt.

Rapporten danner grunnlaget for et resolusjonsforslag som i disse dager behandles av parlamentarikerforsamlingen. Formålet er å sende en tydelig oppfordring til medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger om å verne om mediefriheten innenfor sportsjournalistikken.

Europarådets overvåkende rolle

Europarådet, som ble opprettet i 1949 og i dag teller 46 medlemsland, har som sitt kjerne formål å styrke menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten i Europa. Organets parlamentarikerforsamling, PACE, består av 306 representanter og 306 varamedlemmer hentet fra de ulike nasjonalforsamlingene.

Selv om forsamlingen primært har en rådgivende funksjon, spiller den en sentral rolle i det europeiske demokrati arbeidet. Det er PACE som velger Europarådets generalsekretær samt dommerne til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Gjennom sine resolusjoner og anbefalinger overvåker forsamlingen løpende hvordan medlemslandene oppfyller sine forpliktelser, og den ferske rapporten om pressefrihet i idretten føyer seg inn i dette kontrollarbeidet.

‍