Julefeiringen i kirkene har røtter som strekker seg tusen år tilbake. I dette intervjuet med prost Sindre Stabell Kulø forteller han hva som bærer historien videre i Den Norske Kirke, hvilke praksiser som er mest gjenkjennelige fra tidligere tider, og hvordan kirken oppleves som kulturhistorisk samlingspunkt i dagens Norge.

Den Norske Kirke har mange gamle tradisjoner som strekker seg over tusen år tilbake. Bilde av juletreet i Kirkelandet Kirke. Foto: Erik Aukan / Applausen
– Julefeiringen i kirken har røtter langt tilbake i historien. Hvilke juletradisjoner i Den Norske Kirke opplever du som tydeligst bærere av historisk kontinuitet, og hvordan lever disse tradisjonene videre i dag?
– Det er mange juletradisjoner hos oss som reflekterer røtter langt tilbake i historien. I det eldste lovverket vi har i dette landet (Gulatingsloven) er det mange referanser til hvordan man skal forberede seg til jul som en kristen høytid. Selv om innholdet har forandret seg, er poenget det samme; vi tar fram det fineste vi har og blankpusser det til julefeiringen. Juletradisjonene i Den Norske Kirke bærer preg av dette. Den lange adventstiden som en forberedelsestid og jula som ei høytid har tusenårige røtter i kirken, og preger samfunnet den dag i dag.
– Når du ser på julefeiringen i kirken i dag, hva opplever du som mest gjenkjennelig fra tidligere tider, og hva ertydelig preget av vår egen tid?
– Det er store forskjeller fra tidligere tider, og julefeiringen har naturlig nok forandret seg gjennom tidene. Det mest gjenkjennelige er rammene rundt den kristne feiringen. Hvis man tenker etter feirer vi jul på mange måter likt som man gjorde for 1000 år siden med lesing av juleevangeliet, salmesang, lystenning, og kirkegang. Men innholdet har naturlig nok forandret seg. Vår egen tid er på en helt annen måte preget av andre forventinger enn bare for noen tiår siden, ikke minst knyttet til gaver og tradisjoner. Likevel er julen kanskje den høytiden som folk flest søker tilbake til tradisjonelle måter å feire på.
– Julen fungerer ofte som et kulturelt fellesrom der tro, tradisjon og identitet møtes. Hvilken rolle mener du kirken spiller som kulturhistorisk samlingspunkt i juletiden i dagens Norge?
– Den kristne julefeiringen i kirken er fortsatt veldig viktig for mange. Ikke minst betyr selve kirkerommene våre mye for folk gjennom konserter, gudstjenester, advents- og julesamlinger, julevandringer for barnehager og skolegudstjenester. Jeg opplever at kirken faktisk styrker seg som samlingspunkt for mange. De åpne kirkedørene i juletiden favner mange, og på mange måter står kirken sterkere i manges bevissthet enn før.

– Julefeiringen i kirken har røtter langt tilbake i historien. Hvilke juletradisjoner i Den Norske Kirke opplever du som tydeligst bærere av historisk kontinuitet, og hvordan lever disse tradisjonene videre i dag?
– Det er mange juletradisjoner hos oss som reflekterer røtter langt tilbake i historien. I det eldste lovverket vi har i dette landet (Gulatingsloven) er det mange referanser til hvordan man skal forberede seg til jul som en kristen høytid. Selv om innholdet har forandret seg, er poenget det samme; vi tar fram det fineste vi har og blankpusser det til julefeiringen. Juletradisjonene i Den Norske Kirke bærer preg av dette. Den lange adventstiden som en forberedelsestid og jula som ei høytid har tusenårige røtter i kirken, og preger samfunnet den dag i dag.
– Når du ser på julefeiringen i kirken i dag, hva opplever du som mest gjenkjennelig fra tidligere tider, og hva ertydelig preget av vår egen tid?
– Det er store forskjeller fra tidligere tider, og julefeiringen har naturlig nok forandret seg gjennom tidene. Det mest gjenkjennelige er rammene rundt den kristne feiringen. Hvis man tenker etter feirer vi jul på mange måter likt som man gjorde for 1000 år siden med lesing av juleevangeliet, salmesang, lystenning, og kirkegang. Men innholdet har naturlig nok forandret seg. Vår egen tid er på en helt annen måte preget av andre forventinger enn bare for noen tiår siden, ikke minst knyttet til gaver og tradisjoner. Likevel er julen kanskje den høytiden som folk flest søker tilbake til tradisjonelle måter å feire på.
– Julen fungerer ofte som et kulturelt fellesrom der tro, tradisjon og identitet møtes. Hvilken rolle mener du kirken spiller som kulturhistorisk samlingspunkt i juletiden i dagens Norge?
– Den kristne julefeiringen i kirken er fortsatt veldig viktig for mange. Ikke minst betyr selve kirkerommene våre mye for folk gjennom konserter, gudstjenester, advents- og julesamlinger, julevandringer for barnehager og skolegudstjenester. Jeg opplever at kirken faktisk styrker seg som samlingspunkt for mange. De åpne kirkedørene i juletiden favner mange, og på mange måter står kirken sterkere i manges bevissthet enn før.


Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende

Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.

Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.